Mye penger = mer ressurser = gjøre det man vil = leve mer komfortabelt = lykke = bedre helse = bedre sjans til å overleve?

På et dypere nivå, hvorfor er rikdom bra eller ikke bra?

Er det noe særlig dypere enn alle de grunnene? De virker overbevisende nok.

Kort og godt: frihet, til å gjøre/slippe nesten hva du vil.

Det har blitt gjort endel studier på akkurat dette. Nå er riktignok artikkelen fra 2018, men en årslønn på 750
000 er den anslåtte grenseverdien for en lykkelig tilværelse.

Det gjør deg ikke til en krøsus, men du slipper å bekymre deg for grunnleggende behov. Hvis du i tillegg har hugd nok ved til vinteren, er faktisk ikke livet så aller verst.

Fra å ha gått I fra 699000 kr til nav intekkt, føler mer om jeg har mer. Mindre om jeg har mindre.

Jeg stemmer litt i han over her, det hjelper nok sikkert på for å lette på livets vanskeligheter.

Kommer vel litt ann på hva man definerer rikdom og lykke på et personlig plan, det er ganske tydelig. For det er mange "rike" som ikke har det bra, og det er mange "fattige" som har det tipptopp.

For min del er penger noe jeg har for at andre vil ha det. Den dagen ingen vil ha en tusenlapp så er den verdiløs.
Lykken min kommer fra å klare meg selv med det lille jeg har, og finne løsninger på problemer selv, der andre med masse kroner hadde leid inn hjelp/kjøpt nytt å fått det montert. Kunnskapen man sitter igjen med ved å være "selvforsynt" er Priceless. Tar du alle kronene fra en millionær som alltid har betalt seg fri fra problemer så er hele milionæren verdiløs.

Har en onkel med mye penger. Han klarer ikke hogge ved selv engang. Aner ikke hvordan slipe en øks, felle ett tre, eller stable opp en grei rekke vinterved. for det har alltid blitt levert på døra og stablet ferdig i hagen av andre. Han overlever ikke en vinter uten penga sine.

Det er en fæl avhengighet i mine øyne.

At noen tjener mer betyr bare at de har mer å tilby enn de som hugger ved, ikke at de lider av en fæl avhengighet.

Alle kan hugge ved...
Hvis onkelen din er i stand til å lære å bli rik så klarer han å lære å stable ved...

Personlig jobber jeg for å ha mye penger, fordi penger er frihet.

Frihet til å kunne jobbe med hva jeg vil, reise til hvor jeg vil, gjøre hva jeg vil innenfor regelverkets grenser, håndtere helseutfordringer.

Det er synd å si det, men veldig mye i livet er ‘Pay to win’, og derfor synes jeg det er fint å ha så mye penger at jeg får det akkurat slik jeg ønsker det.

Som bonus elsker jeg det jeg jobber med i bedriften min og det gir massiv verdi til kundene våre.

Å tjene godt med penger, samtidig som jeg gjør det jeg elsker, reiser rundt i verden og gjør at mange mennesker får det bedre gjennom våre tjenester.

Win-win-win

Når man tjener godt nok, og livsstilen ikke enda er lagt om til sløseri, så kan man faktisk spare en del penger på å faktisk ha penger. Man kan kjøpe ting som varer, f.eks. sko som varer et par år kontra billige som går i stykker etter en sesong, hvitevarer av kvalitet, eller nyere leilighet/hus som ligger mer sentralt og ikke trenger oppussing med det første. Det som er til overs kan man investere, eller spare til noe fint i fremtiden. På motsatt side av medianlønnen må man ta i bruk lån for å få råd til det meste, og pga. lav inntekt får man kun høyrisikolån med dertil høy rente. Bommer man på en utgift og ikke får råd til en annen, så blir det fort purring og inkasso, og da baller det på seg.

Å ikke trenge å tenke på hva man kjøper på butikken, eller hva bensinen koster, sparer en for mye stress og tidsbruk, og gir deg en frihet til å fokusere mer på hvordan du vil leve enn hvordan du skal overleve. Med oppsparte midler har man råd til en uforutsett utgift, og selv om det er sure penger å reparere en bil eller plutselig fikse en vannlekkasje, så lider man ingen nød på andre områder.

Hvis inntekten er betraktelig høyere enn medianen så faller man fort i andre feller, for man sitter igjen med et stort nok overskudd til å bekymre seg for penger igjen. Her kan man begynne å sammenligne seg med andre på samme nivå/nabolag og justerer forbruk og ansikt utad deretter. Flere legger seg til svært dyre vaner og ender opp nesten like bekymret som de som har langt mindre å rutte med.