Vurderte lar men endte opp å bare si fuck off l siste instans. Faen meg stål kontroll og umyndiggjort blir man mer på deres nåde.. Synes jeg kan styre minus bedre og jeg må på 200mg dolcontin for funk! Føler nå at lar fucker deg og plager meg at så mange mister autonomi og suverenitet av egen person til fordel for regelmessig og kontrollert bruk av søppel meds. Er mange som er avhengig av litt form men får ikke utbytte av noe mindre enn 800-1600mg dolcontin og sitter inne på tanken hva de som er under lar gjør ved akutte skader og lignende? Hva ekstra får dere ved brudd/brekk av bein, smerter som er jævlige som tannverk men også som anestesi? Er det rutiner eller later lar som ikke man er disponert for ytterlig smerte ved dagens opplegg?

Lite gjennomtenkt er det å starte en sånn reise, vi brukere må sette grensen ett sted. Føler gaten er steg 1, lar nr 2 som der folk mister håp, kontrollen og livet så hva er bra under lar annet enn å vite man får da og da når de krever så jævelsk mye fra brukerne sine- jeg var desp og way downstairs når søknad ble sendt. Tror lar hadde drept meg jeg

Er på dag 1 med 0 toleranse og ble ikke stein av dolcontin 200mg før jeg bumpa liners minus... En 8'er sub er nada Niks jeg måtte ha fått l-metadon for å bli nøgd og ser såpass ung ut at alle ber meg ta 20-40mg dolc for knusegod form så er realiteten faktisk omvendt. Får nok ikke medhold før jeg ser like syk og slitt ut som toleransen er på- dette er bare ett problem av mange typer som jeg er meget kritisk til. Brukerne jeg snakket med er Alvorlig eller sterkt preget og sliter fremdeles for å legitimere sine behov og samt blir hundset og knekken synes å være å hente hver dag - for en som har mye ptsd og mange issues er lar at best suspekte som fy..