Hei folkens, amfetamin er det eneste ulovlige rusmiddelet jeg har benyttet forutenom cannabis, og jeg tenkte å dele mine meninger om det. Jeg vet at det finnes mange tråder som er like/identiske som dette, men jeg velger likevel å starte egen tråd ettersom når jeg har noe på hjertet vil jeg få det ut så raskt som mulig, uten å måtte lete etter en passende tråd.

Første gangen jeg prøvde var på et naschpiel for 4 måneder siden. Jeg hadde på forhånd lest en del om stoffet og jeg bagateliserte farene ved det. Jeg burde tenkt lengre og skjønt at det var en årsak til at stoffet er bannlyst i utgangspunktet. Mine grunnoppfatninger var at det i seg selv ikke skadet hodet på noen måte(hvis man ikke regner med tilleggsstoffer som eter o.l.), at man ville få en "liten" nedtur med en mild depresjon, og at man under rusen ville føle seg oppkvikket på liknende måte som koffein, bare sterkere. Jeg var selvfølgelig klar over at dehydrering, søvndepresjon og næringsmangel fortsatt kunne skade meg. Likevel tenkte jeg at det ikke var værre på kroppen enn så sitte oppe en natt og spille PC-spill.

Så med de positivt innstilte tankene tok jeg min første linje, fortsatt sterkt beruset av alkohol. Det første jeg merket var at jeg tilsynelatende ble mer edru, mer reflektert og mer bevisst over alt som skjedde i rommet.(i tilegg fikk jeg en enorm kunstig selvfølelse) Det var som om alle i rommet hadde en samlet bevissthet og var enige i alt jeg sa; fordi det var det de andre tenkte i utgangspunktet. Det som faktisk skjedde var at de andre i rommet var mer liberale og mer empatiske enn meg og rett og slett lot meg ta kontroll over samtalen og få utløp for det sinnsyke behovet jeg hadde for å snakke. Og når de sa noe som ikke stemte med det jeg sa, så passet det likevel inn, fordi det egentlig var forskjellig oppfatning av ord mellom oss.(Altså: alle som var uenige i meg hadde bare misforstått det jeg sa, men var likevel enige).

Jeg satt i den sofaen og pratet om hvordan jeg så på verden og følte jeg endelig før første gang kunne fremlegge hvem jeg var som person. Totalt tok jeg to striper den kvelden. Dagen etter klokken 17 ca.(21 timer etter at jeg tok min første øl) gikk jeg hjem og la meg.

Dagen etter(eller vertfall etter jeg hadde sovet, tidsperspektivet mitt ble ødelagt, jeg hang en dag etter) følte jeg meg mye som før jeg hadde stripene. Jeg følte ikke mye bakrus og jeg syntes det var et greit stoff. Tenkte det åpnet hjernen min for å lettere forstå andre og å reflektere over meg selv.

Den andre gangen jeg tok det var også på et naschspiel(ca en måned etter). Det forløp mer eller mindre som det forrige, men diskusjonen inkluderte flere. Jeg klarte å underkue lysten til å kun fremlegge mine egne meninger. Jeg visste at på kvelden dagen etter jeg dro ut skulle jeg på fest med jobben, men tenkte at hvis alt gikk ille så droppet jeg den og gikk å la meg. Jeg ble ringt klokken 12 på morgenen og ble spurt om jeg ville jobbe. Jeg sa til sjefen min at jeg var på naschspiel og han bare lo og sa at jeg kunne komme likevel, var mest på grunn av kravet om at minst to personer skulle være på jobb). Etter jobb var det naturlig å bli med på festen, selv om jeg var dødssliten og ville legge meg. Da hadde jeg tatt noen striper frem til klokken 8 på morgenen og levd rent på viljestyrke frem til klokken 12 på kvelden hvor jeg måtte melde frafall etter det.

Har tatt striper 3 ganger etter det. Altså 5 ganger på 4 måneder. Foreløbig har jeg for det meste lagt frem de positive/nøytrale effektene av amfetamin; her kommer de negative.

Etter gang nummer 4 så var jeg tungpusten i flere dager etter rusen. Trodde først det var fysisk, men har resonnert frem til at det var mer psykisk og angstrelatert. Dette i seg selv burde være nok til til å aldri innta det igjen siden følelsen av å bli kvelt 24/7 er overveldende.

Mennesker har hele tiden en økning i sosial intelligens. Dagene etter en rus føler jeg meg satt langt tilbake og jeg kan ofte virke mindre sosialt oppegående(føler jeg).

Uten å nevne mye: de fysiske konsekvensene på hjerte-/karsystem.

Og den desidert verste konsekvensen er at når man først har prøvd amfetamin vil man som regel aldri slutte. De av dere som har prøvd å røyke kan kanskje relatere dere litt til sammenlikningen min. Når absinensene fra nikotinen er vekk(ca en uke etter man slutter maks) så burde det vel ikke være noe problem i å unngå å ta en snus eller sigarett? Men det er den rasjonaliseringen man skaper for seg selv om at det går greit èn gang til som er skadelig.(Ofte medfølger det en tanke om at det er ditt eget valg og ikke nikotinen som får deg til å ta en sigarett) For snus/røyk er godt og det vrir om på hva du egentlig vil innerst inne. Amfetamin er verre...


Sammenlagt vil jeg si at amfetamin er godt når man har det i kroppen og det har i teorien lite fysiske skadeeffekter, men den tilbakevendingsfaktoren(psykisk avhengighet) er skremmende. Jeg kan ikke ha amfetamin på meg; for da blir det alt for lett for meg å ta det for å gjøre kvelden min diggere.

Eneste måten å faktisk slutte å ta det er å begrense tilgangen eller ha sinnsykt god viljestyrke. Jeg velger sførstnevnte og har begynt å ta avstand fra de jeg kjenner som driver med dette. Vil ikke anbefale dette stoffet videre...

Tilleggsinfo:
Amfetamin gjorde meg ikke mindre full, jeg gjorde de samme dumme tingene og var like idiot som på fylla... Var bare mer bevisst over det.

Hendene dine vil virke blå, du vil føle deg kald. Pupillene vil utvide seg til størrelsen på meloner. Det er lett å se om en person har brukt amfetamin(eller andre sentralstimulerende) hvis du vet hva du skal se etter.

Hasj, amfetamin og alkohol gir en spesiell rus. Tåketheten fra alkoholen, sløvheten fra hasjen og hyperaktiviteten fra amfetaminen. I mitt tilfelle ikke helt hva jeg liker...

EDIT:
Glemte å nevne at man får badetiss(helt innskrumpet ) og at man blir ufattelkig kåt når rusen avtar...