Rett på sak.

Jeg, Dama og en Kompis(A) leide en leilighet etter sommeren. Alt var veldig bra, ingen problemer med verken huseier eller det å bo i et kollektiv. Så ble kompis(A) uten jobb og fikk ikke tak i jobb. Så kom Kompis(B) inn i bildet, ville flytte hjemmefra og hadde jobb. Vi tilbudte Kompis(B) å flytte inn hos oss og ta over plassen til Kompis(A). En muntlig kontrakt ble gjort med huseier, Kompis(A), Kompis(B), Dama og meg. Alt gikk vel å bra en måneds tid, helt til Kompis(B) begynte å snylte, stjele en øl her og der, og maten vår ble borte. Pluss at han oppførte seg frekt og jævlig. Så jeg sa ifra om min misnøye om oppførselen, ba han om å betale opp for seg og at han måtte huske å betale husleien for den måneden ( som han lå ganske etter på).

Tre dager etter kom han, var like frekk og jævlig, pakket sammen og flyttet ut. Etter det har vi ikke hørt noe fra han. Vi har prøvd å få huseier til å sende giro til han men han har enda ikke betalt. Vi har igjen en måned og betale av våres del utifra de siste tre måneders oppsigelsestiden. Mens han skylder 13 333kr.

Vi får ikke ta ut depositum før han har betalt. Huseier er surrete og har ikke styr på hva som foregår, og vi kunne likesågodt sluttet å betale uten han hadde merket det. I følge både de vi har vært i kontakt med, som har juss-erfaring innenfor eiendoms-delen av loven, har sagt at vi har saken på våres side.

Aftermath av at Kompis(B) stakk av er rett og slett at både jeg og dama har måtte flyttet hjem, hu måtte slutte skolen fordi hun ikke hadde penger til å pendle, jeg har måtte flytte over til en annen jobb og en liten sykemelding på 2 måneder fra jobb.

Det jeg lurer på er, hvem hva og hvor?

Hvem kan vi gå til for å få dette ferdigjort og vi får det vi har rett til?
Hva skal vi gjøre videre nå?
og hvor går vi for å bli ferdig med dette helvettet?

Kontrakten, hva står det i den, og er den lik som den muntlige? Muntlig er like gjeldene som skriftlig

Dette vet vi, det er en standard-kontrakt, den muntlige gikk ut på å bytte ut navnet til Kompis(A) med Kompis(B) sitt, slik at kontrakten også gjelder for Kompis(B).

Men hva kan vi gjøre videre?

I følge kontrakten så er det huseiers ansvar å fikse opp, og at vi ikke skal stå til ansvar for at Kompis(B) stakk av. Men siden Kompis(B) ikke betaler, og huseier ikke gidder og dytter ansvaret på oss så vet ikke hva mer vi kan gjøre.

Kan vel også nevne at huseier holder tilbake et depositum på 30 000 til Kompis(B) betaler for seg. Noe som gjør saken enda verre.

Ring en avdvokat og be han true han med søksmål. Det kan hende han forstår alvoret da.

Jeg har vært borti lignende, ble konkludert med at huseier ikke har lov til å holde tilbake depositum. Men dere må bli enige for at pengene skal kunne bli utbetalt.

Når det gjelder kompis B, så har jo egentlig ikke dere noe med han å gjøre. Er vel i grunn huseier som må slite med han?

Det kan fungere, men blir det ikke store utgifter av å dette?

Men hvordan er framgangsmetoden for å få kjørt dette igjennom forliksrådet?

Er det en avtale mellom huseier, dere og B eller en avtale mellom huseier og dere, og huseier og B?

Det vi har vært i kontakt med av faglærte har fortalt oss følgende:
-Siden Kompis(B) har betalt for husleie så er det også en gjeldene kontrakt
-Den muntlige kontrakten gjelder
-Vi har SMS'er som tilsier at vi har saken på våres side

Huseier nekter å ta ansvaret i egne hender, selv etter at vi sa at vi har vært i kontakt med fagfolk. Vi har alltid jobbet med huseier og alltid hatt en god tone og han er på våres side. Han gidder bare ikke gjøre noe for at det skal bli ferdig.

Huseier er på våres side og vi har retten på våres side.

Problemene ligger:
-Huseier gidder ikke gjøre noe
-Kompis(B) nekter å betale selv med etter flere giroer

Skal prøvd å få pratet med en venn av familien i dag eller i morgen som har jobbet innenfor dette. Hvis ikke må vi jo nesten bare skaffe advokat.

En avtale mellom huseier, B og oss.

Inkasso?

I dette tilfellet kan (B) mene hva han vil, for det foreligger bevis på at kontrakten var inngått. 4 parter var involvert i den muntlige avtalen, det er beviselig at han har bodd der i en stund, og banken vil nok vise at det kom en transaksjon i forbindelse med den første husleien. Det er derfor vanskelig å hevde at denne spesifikke avtalen aldri har blitt inngått. (Prinsipielt sett er jeg derimot enig med deg. Jeg liker å ha ting skriftlig selv.)

Til trådstarter; dette en situasjon hvor det er vanskelig å peke på hvem som til syvende og sist har ansvaret. Sannsynligvis kan du lempe alt på huseier og bruke lovverket til å få ut depositumet ditt, men det vil kanskje være mindre smertefritt å forsøke å ordne opp litt selv. I din situasjon ville jeg forsøkt å ta kontakt med (B) direkte, gjerne skriftlig, og i allianse med huseier. Hvis dette ikke fører frem, så ville jeg gått til foreldrene til (B). En kjapp telefon hvor du rolig forklarer situasjonen (husk: det er *ikke* deres feil, og de kan ha fått motsigende grunner fra sin sønn) og konkluderer med at du bare vil få saken ut av verden. Er du heldig - eller treffer de rette følelsesmessige strengene - så kan de aksjonere allerede her.

Hvis du derimot ikke får noen respons, så burde huseier være forberedt til å ta dette et steg videre. Han må også ta del i denne saken; ikke bare lempe innkrevingen over på deg fordi du kjenner vedkommende - og attpåtil holde igjen depositumet. Du må gjerne hjelpe til så godt det går, men du burde ikke ha noen betydelige utgifter i forhold til denne saken. Er forresten (B) medeier i depositumet, eller er hans del allerede trukket fra det resterende beløpet du skriver opp?

Hvis huseier har inngått en direkte avtale med kompis (B), og dere har tilstrekkelig med beviser for det ville jeg gått rettens vei for å få tilbake depositumet.

Tenker du skriver kontrakt neste gang

Han har ingen penger i depositumet, han skulle kjøpe opp delen til Kompis(A) men betalte aldri. Så hele depositumet er 30 000.

Vi har planer om å ta kontakt med moren hans, bare for å forklare hele situasjonen. Men siden hele gjengen er 20+ hjelper det nok lite.

13 333? er jo bare å kreve kr inn selv... du kan selv gå til forliksrådet og namsmann og alt det inkassobyrå gjør..

Hva? Sladre til morra? Ta og drit i det da.

Jeg skjønner ikke hvorfor huseier holder igjen depositumet deres, hvis huseier også skjønner at det er B sin feil. Da er han jo ikke på deres side.

Høres ikke ut som du kommer noen vei med huseier, så hvorfor ikke bare ta kontakt med en advokat med en gang?

er jo bare riktig å ringe til mora, ring moren og faren hans, oppsøk jobben og spør pent etter pengene der!

Av ren nysgjerrighet... Hvor gode kompiser var dere egentlig på forhånd?

Bare riktig? Hva har de med saken å gjøre da? Alle partene her er over 18 år gamle.

Å tro at foreldre mister all innflytelse på barna i det øyeblikk de fyller 18, er bare tull. De fleste hører på foreldrene i slike saker uansett. Er han en real drittsekk og driter arrogant i foreldrene også, så er det bare til å ta steget videre, men å ringe til foreldrene og høre ydmykt om de kan hjelpe til litt, så er det da bare positivt.

Faktisk veldig gode, men nå er redd jeg kommer til å gjøre noe dumt neste gang jeg ser han.

Det er greit å fortelle mora hans, ikke for å sladre, men for å se om hu kanskje kan hjelpe oss å bli ferdig med dette helvete. Det er mer for å se om hu kan få han til å betale før vi går til forliksrådet eller advokat og får gjort det unna på den måten.

Ser ingen grunn til å la være. Kan jo hende de har noe mellom øra og betaler for sønnen sin. Hadde min sønn gjort noe slikt hadde jeg skammet meg og betalt gjelden!

Hvordan er kontrakten formulert? Er dere alle solidarisk ansvarlig for betaling av husleie, eller er det separate avtaler for deg, dama og "kompisen"?

Usaklig. Å snakke med foreldrene til en kompis er helt legitimt, og bare en fin og god mulighet til å ordne det på en kjapp og effektiv måte. Slår det feil, javel, 2 minutter wasted. Går det i orden, konge, utallige timer spart.

Litt off-topic, men jeg skjønner bare ikke helt hvordan man kan unnlate å betale leie. Hadde jeg prøvd på noe sånt med huseieren min, så ville han nok vist en viss forståelse, da vi har relativt høy leie. Men hadde vel gått på huet ut etterhvert tenker jeg. Og romkameraten min hadde sikkert hatt noe å si i den saken også.

For å bidra litt i det minste, så er jeg enig med Realist1, snakke med familie er greit nok. Funker det så har du spart både mye tid og eventuelle utgifter på en advokat. Så stå på TS! Lykke til, hold oss oppdatert på hvordan saken utspiller seg!

Han stakk bare av, flytta inn på et sted i en måned før han ble kasta ut der, så flytta han hjem igjen. Siden mora har hatt trøbbel med div men igjennom tidene får man ikke tak i addressen via telefonkatalogen og både hans og moras nummer er skjult for almennligheten. Så det å sende giroer i seg selv har vært et helvete, måtte stikke innom jobben hans for å få tak i adressen.

En liten oppdatering:

Etter en god del råd fra diverse folk, både personer som jobber innenfor juss og andre innenfor eiendomsmegling så har vi kommet hit:

På mandag henter vi ut cirka 33% depositumet, resten går til å dekke leien som mangler på "kompisen". Dama mener at vi kan gå til forliksrådet for å ta han der, noe jeg er uenig i. Så etter mandag er vi ferdig med leiligheten for godt, forhåpentligvis.

Lurer på hvorfor du skulle være uenig i dette?
Er det fordi du ikke vil, eller fordi du ikke tror det vil hjelpe?

Hele poenget med forliksrådet er vell at det bygger på sunn fornuft, og sunn fornuft og folkeskikk tilsier jo at "kompisen" din skylder deg og samboern din 77% av depositumet som dere har brukt på å betale hans regning.
Ville overrasket meg om han ikke fikk beskjed om å betale.

Ta det gjerne til forliksrådet dere vinner helt sikkert om kontrakten er ok.
Men fra seier i forliksrådet til penger i hånd kan være en svært lang vei. Om fyren sitter i dritten økonomisk og faktisk ikke har spenn til å gjøre opp så er det ikke slik at han plutselig får 15K mellom fingra når han taper i forliksrådet. Faktisk kan en dom i forliksrådet gjøre at dere får ennå mer trøbbel med å få inn spenna.

Når en sak er kjørt for forliksrådet og skyldner taper så blir det da oppført som en betalingsanmerkning. Det kan slå begge veier. Enten så gjør han opp for seg for å slippe å få problemer med kreditt eller så mangler han fortsatt cash selv om han ønsker å gjøre opp. Er fyren helt strippa for kroner så vil anmerkning gjøre at han ikke engang får kredittkort eller kontokreditt og da kan det bli ennå vanskeligere å få løs spenn for da har han heller ikke mer å tape.

Greia er at foreldrene dine har ingenting (i.n.g.e.n.t.i.n.g) med barna sine å gjøre etter fylte 18 år, unless barna ønsker det. Virker jo ikke akkuratt som om denne "kompisen" har noe særlig forhold til foreldrene ettersom han har flyttet fra dem, selv om han egentlig ikke har råd til det. Og da blir det jævlig lavmål å ta kontakt med dem, ja greit kanskje du får pengene, men du får de på feil måte. Mange foreldre vil også oppleve det som skam å bli oppsøkt på den måten der. De er på en måte bare random mennesker, en advokat derimot, skjønner? Du sier det selv "du er der for å høre hva som kan gjøres".

Jævlig lavmål? Pft! En som stikker fra ansvaret og lar andre rydde opp i rotet sitt er åpenbart fremdeles et barn og bør behandles som nettopp det.

Han hadde råd til å flytte hjemmefra, han er bare grådig og egosentrisk(på grensen til empatiløs). Snakke med forelderen er ikke lavmål, spesielt ikke når man bare skal spørre om de kan hjelpe med å få dette ute av verden før vi må gå til evt. forliksrådet.


Nja, nå er jeg ikke typen som tar til vold med mindre det er under kontrollerte former.


Men, en ting jeg er sikker på er at han ikke kommer til å dukke opp om det går til forliksrådet, hvordan blir saken da?

En siste liten oppdatering før vi går videre:

Vi har vært i kontakt med moren til (B), moren sa at det var trist og at hun skulle ønske det gikk annerledes. Hun ville derimot ikke ha no med det å gjøre og sa at (B) er stor nok til å ordne opp i egne problemer og at vi bare skulle gå til forliksrådet og at han skulle ta konsekvensen for det selv. En god samtale.

Neste er at vi har fått ut 16 000kr av depositumet, hvor 6 000 går til våres siste leie. Utleier har laget en kontrakt som sier at han er vitne til at (B) har bodd i leiligheten så og så lenge og at han aldri har sagt den opp, derfor så er han skyldig. Utleier har også skrevet under på papirene som sier hvor mye (B) skylder, da på et papir laget av regnskapsføreren i firmaet han bruker til å leie ut. Regnskapsføreren var også helt enig om at vi har saken på vår side.

Og en siste avsporing, kvinnen som bodde under oss som ble banket av mannen/kjæresten eller whatever er anmeldt for trygdesvindel eller noe i den duren. Det visste seg at dama med vilje puttet seg i situasjoner som å bli banket, så hu kunne få uføretrygd og andre penger for nakkeskader. Hun har nå forsvunnet og er etterlyst. Wow, ser ut som vi bodde i huset med det rare i..

Nå har jeg fått tilbake håpet på at saken vil ordne seg via forliksrådet, og enda mer happy for å ha kommet meg vekk.

Moren har ikke noe med dette å gjøre, så enkelt er det. Hun sa det til og med selv. Alternaltivet i utgangspunktet er å ha god dømmekraft når man skal leie. Går det skeis må du ta et lite oppgjør med dømmekraften din, og som "straff" for denne dårlige dømmekraften er at du må gå til forliksrådet. Sånn er det dessverre bare.

Jaja er jo ofte foreldre som er en av årsakene til at unge ramler utpå og det ser jo ut som moren til leietaker B ikke er særlig til mor når hun bare avfeier det hele.

Da er det vel bare å innse realiteten tenker jeg å ta tapet - eller skaffe inkassohjelp via andre kanaler, men for all det kjør gjerne saken for forliksrådet så har du nå gleden av at fyren får seg betalingsannmerkning. Forliksrådet løser neppe pengeproblemene til B, men det blir jo vanskeligere for han å svindle andre når han er "brennmerket".

Bakgrunnshistorien til B må være med før du kan si noe om dømmekraften min. Det er litt mer bak dette enn at vi bare lot en eller annen idiot bo hos oss. Og prøve ta kontakt med moren ga oss hjelp, hun ville kanskje ikke ha noe med saken men hun hjalp oss faktisk til å kunne gå videre. Hun har ikke noe med det, nei, men å opplyse hun så informasjonen blir bragt videre til noen som er klin umulig å få tak i, hjelper veldig mye.

Hun avfeide det ikke, hun hadde en god samtale med oss men sa hun ikke vil ha noe med selve saken å gjøre. Det er nok en del ballast fra fortiden på både moren og B, det vet jeg. Og pengeproblemer har han ikke, han bare gidder ikke betale. Han er av typen som ikke gidder å betale tilbake penger han låner av folk hvis han ser en annen utvei, selv om hans utveier ikke stemmer overens med utlåner. Han har også et helt vridd verdensbilde, da på grunn av fortid.