Hei. Jeg er ny på forumet her, har fulgt med litt nå og synes det er morsomt å se så mange gode svar og diskusjoner. Et fint avbrekk fra mye av søpla på mange andre forum.
Jeg kom til Norge i 94' pga. krig i hjemlandet, her har jeg fått meg et godt liv. Et liv mye bedre enn det jeg hadde hatt (eller ikke hatt..) hjemme dersom jeg ble der. Jeg jobber og studerer, og koser meg generelt. Men nå, etter 17år i landet, begynner jeg å føle meg litt norsk. Føle tilhørighet i samfunnet, glede og sinne over ting som skjer med og i Norge. Dette er jo vel og bra, og er i grunn ikke problemet.
Problemet er at jeg i større grad begynner å bli irritert over mange "nye" innvandrere. Jeg begynner å skamme meg over at mange utnytter samfunnsgodene her i landet og gir meg (og andre) et "dårlig rykte" som innvandrer. For selvom alle mine venner sier at jeg er norsk, så tilhører jeg likvel samfunnsgruppen - innvandrer. Og er dermed berørt av dens rykte og omtale i media. Ikke nok med det, så er jeg også muslim. Men det er igjen en annen diskusjon.
Jeg tar meg selv ofte i å se ned på innvandrere som jeg havner i dialog med, som ikke kan snakke eller snakker svært dårlig norsk. Jeg stiller ofte spørsmål ved det, og de gangene jeg ikke får banneord på morsmålet deres servert, får jeg spørsmål om "hvorfor skal jeg lære det?" Ehm.. Oook?
Andre ganger synes jeg "de" (oioi, nå må jeg passe meg her) er altfor høylytte blant mennesker. Vi hjemme er høylytte vi og, og gestikulerer når vi prater. Mye. Men vi holder det til hjemmet og synes det er likegreit. For å høre på et fremmed språk som snakket fort og høyt og mye kl 07.00 på bussen er ikke så kult.
Altså, jeg irriterer meg over sånne småting som språk og oppførsel.
Men, som sagt, dette er jo småting. I hovedsak irriterer jeg meg over holdninger og vilje til integrering.
Holdninger som foreldre viderefører til barna sine som er født i Norge. Men også foreldrenes smånegative holdning til selve sosialiseringen og da følgende integreringen til ungene sine. De "presser" ikke ungene til å delta på aktiviteter med etnisk norske kids, tvert i mot har 5 av de familiene jeg kjenner godt, oppfordret ungene til å være med på ting som det er flest innvandrerunger med på. Dvs. den uvurderlige sosialiseringen med norske barn faller bort og språket utvikler seg ikke godt nok, sammen med at mange av normene i samfunnet ikke kommer på plass tidlig.
Jeg føler ikke, ut i fra et politisk ståsted, at jeg er innvandrerfiendtlig. Jeg er ikke for å stenge grenser og herje. Men jeg er for strengere regulering av hvem som skal få bo i landet. Rett og slett fordi det er greit å ha litt styr på om det er en seriekriminell framfor en 5-barns far med doktorgrad som slipper inn.
Argh. Alt for mye tekst. Poeng: Jeg er innvandrer selv, men begynner å mislike trenden blant innvandrere i dag. Mye negative holdninger til landet som huser dem og gir en del av dem penger. Er det galt å tenke sånn? Bør jeg gå inn i meg selv å tenke at det er en del av det vakre multikulturelle samfunnet
Hvilke tanker har dere om dette? Er det fler innvandrere som har liknende synspunkter om saken?
Ønsker en supersweet fredag til alle sammen!
Jeg kom til Norge i 94' pga. krig i hjemlandet, her har jeg fått meg et godt liv. Et liv mye bedre enn det jeg hadde hatt (eller ikke hatt..) hjemme dersom jeg ble der. Jeg jobber og studerer, og koser meg generelt. Men nå, etter 17år i landet, begynner jeg å føle meg litt norsk. Føle tilhørighet i samfunnet, glede og sinne over ting som skjer med og i Norge. Dette er jo vel og bra, og er i grunn ikke problemet.
Problemet er at jeg i større grad begynner å bli irritert over mange "nye" innvandrere. Jeg begynner å skamme meg over at mange utnytter samfunnsgodene her i landet og gir meg (og andre) et "dårlig rykte" som innvandrer. For selvom alle mine venner sier at jeg er norsk, så tilhører jeg likvel samfunnsgruppen - innvandrer. Og er dermed berørt av dens rykte og omtale i media. Ikke nok med det, så er jeg også muslim. Men det er igjen en annen diskusjon.
Jeg tar meg selv ofte i å se ned på innvandrere som jeg havner i dialog med, som ikke kan snakke eller snakker svært dårlig norsk. Jeg stiller ofte spørsmål ved det, og de gangene jeg ikke får banneord på morsmålet deres servert, får jeg spørsmål om "hvorfor skal jeg lære det?" Ehm.. Oook?
Andre ganger synes jeg "de" (oioi, nå må jeg passe meg her) er altfor høylytte blant mennesker. Vi hjemme er høylytte vi og, og gestikulerer når vi prater. Mye. Men vi holder det til hjemmet og synes det er likegreit. For å høre på et fremmed språk som snakket fort og høyt og mye kl 07.00 på bussen er ikke så kult.
Altså, jeg irriterer meg over sånne småting som språk og oppførsel.
Men, som sagt, dette er jo småting. I hovedsak irriterer jeg meg over holdninger og vilje til integrering.
Holdninger som foreldre viderefører til barna sine som er født i Norge. Men også foreldrenes smånegative holdning til selve sosialiseringen og da følgende integreringen til ungene sine. De "presser" ikke ungene til å delta på aktiviteter med etnisk norske kids, tvert i mot har 5 av de familiene jeg kjenner godt, oppfordret ungene til å være med på ting som det er flest innvandrerunger med på. Dvs. den uvurderlige sosialiseringen med norske barn faller bort og språket utvikler seg ikke godt nok, sammen med at mange av normene i samfunnet ikke kommer på plass tidlig.
Jeg føler ikke, ut i fra et politisk ståsted, at jeg er innvandrerfiendtlig. Jeg er ikke for å stenge grenser og herje. Men jeg er for strengere regulering av hvem som skal få bo i landet. Rett og slett fordi det er greit å ha litt styr på om det er en seriekriminell framfor en 5-barns far med doktorgrad som slipper inn.
Argh. Alt for mye tekst. Poeng: Jeg er innvandrer selv, men begynner å mislike trenden blant innvandrere i dag. Mye negative holdninger til landet som huser dem og gir en del av dem penger. Er det galt å tenke sånn? Bør jeg gå inn i meg selv å tenke at det er en del av det vakre multikulturelle samfunnet
Hvilke tanker har dere om dette? Er det fler innvandrere som har liknende synspunkter om saken?
Ønsker en supersweet fredag til alle sammen!