Det kan også stamme fra generasjoner og kultur. Svartingen er på en måte "oppvokst" og oppfunnet i Afghanistan/Iran/Irak/Pakistan og Nepal. Så for litt siden en dokumentar om nepalesere som lagde og røyket hasj, mye svarting. De brukte først og fremst Indica dominante strains da de tokk kortere tid og framstille hasj fra og klima forholdene passet bedre Indica typen. Klimaet i dette strøket er varmt nesten året rundt og veldig tørt, dermed var det lettere og mere praktiskt å produsere svart hasj fra Indica, forholdene stemte nemlig praktiskt sett ikke for Sativa strains.
Jeg formelerte meg kanskje heller litt dårlig her(dårlig med søvn i natt). Men på denne siden her:
http://www.razzia.no/Hva_er_hasj.html - Kan du lese nøyere om hvorfor og hvordan denne kulturen lagde svart hasj.
"The Game of the Name
På attenhundretallet og framover var det vanlig å omtale de sør- og sentralasiatiske hampsortene som "Cannabis Indica", mens de sortene som ble brukt til tau- og strieproduksjon i Europa og Nord-Amerika ble kalt Cannabis Sativa. "Indica" var "rusplanten". Men begge disse gruppene av sorter var høyvokste og med smale blader, og ofte ikke til å skille fra hverandre på utseendet, i alle fall om de vokste enkeltvis. Fiberplantene såes imidlertid gjerne nokså tett i åkre, og alle vil skyte opp i konkurranse med naboplantene, for å få nok sol. Hamp reagerer på dårlig lys ved å vokse raskest mulig uten å "kaste bort kreftene" på altfor mye sidegreiner og bladverk nederst på planten (noe dagens innedyrkere kan merke seg...). For omlag sytti år siden ble man imidlertid opptatt av en sort som var så spesiell at man lurte på om den var en egen art, nemlig en bredbladet, relativt lav, buskete og tidligblomstrende variant som vokste vilt i Nord-Afghanistan og Turkestan. Og den hadde svært rikelig med trikomer. Vekstforholdene gjør det nærliggende å tenke seg at nettopp disse plantene hadde utviklet stor trikomtetthet som tilpasning til tørt klima og skarpt sollys. Brede blader utnytter lyset bedre utover høsten, når plantenes videre forplantning avgjøres, og trikomene
beskytter de sårbare blomstertoppene mot det samme lyset. En ny "indica" var oppdaget, og idag er det denne og ikke de indiske sortene som populært omtales som "Cannabis Indica", selv om den vitenskapelig sett tilhører samme art som alle andre hampsorter. Det er denne "nye indica" som er blitt spredt over hele verden av hjemmedyrkere i Nord-Amerika og Europa fordi de samme egenskapene som skapte dens suksess som viltvoksende art i Sentral-Asia også var fordelaktige for de som har dårlig plass eller ønsker et stort, raskt og "potent" resultat av sin virksomhet. Den er kjent som blant annet "Afghani" og "Hindu Kush".
Men det var ikke denne planten som var grunnlaget for den velkjente hasjproduksjonen i landene den vokste i, og som vi kjenner til har foregått i flere hundre år. Den ble ikke brukt i denne sammenhengen før etterspørselen fra vestlige land gjorde at alle ressurser måtte brukes fra sekstitallet og framover. Den ble brukt av nomader, som laget hasj av den på en helt spesiell måte som skilte seg sterkt fra den raffinerte metoden som var vanlig hos de fastboende bøndene i området. Det kom da også til sammenstøt mellom bønder og nomadene, som lite likte at en ressurs de var vant til bare "var der" plutselig ble annektert av andre.
Håndsamlet hasj.
Den enkleste måten å lage hasj på, er å gni blomstertoppene mellom hendene. Mange trikomer vil løsne og klebe seg til hendene. Ettersom dagen går vil man få et tykt, seigt belegg av harpiks som til slutt kan skrapes av. Hasj! Metoden er enkel, men svært arbeidskrevende. En dags arbeid gir bare noen få gram, og så venter arbeidet med knaingen.For å få ut fuktighet og luft slik at hasjen ikke ble ødelagt av mugg og annen fortredelighet etter kort tid, ble den knadd om og om igjen til den fikk en homogen og tett struktur. I Afghanistan er det tradisjon for at denne knaingen gjøres av spesialister, sterke karer med svære never som har tålmodighet og sans for skikkelig arbeid. Men både her og i andre land kunne man bruke kanskje litt mer effektive metoder i alle fall til større partier, for eksempel å banke hasjen med kølle.
Det er sannsynlig at de første hasjprodusentene var nettopp nomader som visste om hvor plantene vokste, og som gjorde en stopp på sine vandringer på slike steder for å lage hva de trengte til medisinsk eller seremonielt bruk fram til neste gang de hadde sjansen til å finne modne planter. Om hasj ble brukt til medisin, var den en viktig nødvendighet, og om den ble brukt til å sette seg i en tilstand egnet til samtale med gudene var den ikke mindre viktig. Uansett skulle den gjerne vare lenge, så knaingen var viktig og et håndverk det straffet seg å jukse med. Denne typen bruk av planter var den sannsynlige opprinnelsen til det seinere jordbruk med fast bosetting. Noen har spekulert på om hamp var den første planten som ble dyrket, ved at man passet på å så frø rundt omkring på egnede vokseplasser og slik gjorde bestanden større til neste gang man kom forbi.
Til tross for at denne "håndsamlingen" er svært arbeidskrevende, er den ikke kjent bare fra nomadiske samfunn. Den er også den eneste praktisk brukbare i land preget av fuktig høst og milde vintre. Den andre metoden som brukes, tørking og sikting, krever tørr luft til tørkeperioden og kjølige forhold når hasjen skal siktes, ellers blir det skader under tørkingen og bare kliss ved forsøk på å sikte fra trikomene. Så for eksempel hasjkulturene i Nepal, Kashmir og deler av India var i stor grad basert på håndgnidd hasj. Slik hasj kunne være bra eller dårlig, etter hvor brutalt man gikk til verks ved gnidningen og hvor nøye man var med knaingen etterpå. For hardhendt behandling av plantene kunne gi stor produksjon, men med altfor mye rester etter blader, og svært forsiktig gnidning kunne gi ypperlig kvalitet, men tok svært lang tid. Det er sagt at kvinner og barn ofte laget den beste hasjen fordi de var forsiktige med plantene og brukte den tiden som skulle til for å få med seg nesten bare de mest velutviklede trikomene. Lite av de beste kvalitetene laget på denne måten har vært tilgjengelige i eller utenfor produksjonslandene de siste tredve årene.
Men for å lage store volumer hasj til eksport og markedene i store byer krevdes noe mer produktivt.
Sist endret av ZionRoad; 21. desember 2010 kl. 16:26.
