Hoit
Har drevet å diskutert og synset over en sak i det siste. I hovedsak så startet dette som en diskusjon mellom meg og en kompis av meg.
Kjernen i denne diskusjonen er ganske er:
Jeg som er Norsk-Pakistaner, født og oppvokst i Norge mener at det er galt å sende sine eldre inn på gamlehjem når de ikke kan ta vare på seg selv. Jeg mener også at vi som barn plikter å ta vare på dem når de ikke kan det selv. Uansett om de må bo hos meg med min framtidig kone og barn. Jeg setter dette som et selvfølge at mine foreldre IKKE skal på gamlehjem.
Kompis, som er etnisk Norsk. Mener at det er mye bedre at de gamle sendes på gamlehjem der de får riktig behandling og kan omgås folk på sin alder og føle seg i riktig miljø. Han føler ikke noe spesielt ansvar for at foreldrene hans skal bo hos han når de ikke kan ta vare på seg selv.
Det jeg lurer på, hva er deres tanker når det gjelder med håndtering av saken når deres foreldre blir eldre? Blir det gamlehjem eller blir det ta vare på dem?
Har personlig ikke noe særlig erfaring med gamlehjem siden alle våre eldre bor hos sønner og døtre. Ja det skaper utfordringer i hverdagen og svigerdøtre liker ikke alltid det.
Men igjen jeg har fått med meg de eldre på gamlehjem ofte føler seg forlatt.
Var å besøkte en familiemedlem som jobbet på gamlehjem engang, der så snakket jeg med en dame på ca 70 år. Skikkelig hyggelig dame, som hadde 3 sønner. Men hun var litt trist og felte en tåre der og da, og sa at ingen hadde besøkt henne på 2 mnd.
For min del, så blir det enten broren min eller meg som skal ta vare på foreldrene mine. Og jeg må stille det kravet til fremtidig kone at hun egentlig bare på takle at mine foreldre bor hos meg. Enten hun er Norsk eller Pakistaner så er det viktig for meg!
Har drevet å diskutert og synset over en sak i det siste. I hovedsak så startet dette som en diskusjon mellom meg og en kompis av meg.
Kjernen i denne diskusjonen er ganske er:
Jeg som er Norsk-Pakistaner, født og oppvokst i Norge mener at det er galt å sende sine eldre inn på gamlehjem når de ikke kan ta vare på seg selv. Jeg mener også at vi som barn plikter å ta vare på dem når de ikke kan det selv. Uansett om de må bo hos meg med min framtidig kone og barn. Jeg setter dette som et selvfølge at mine foreldre IKKE skal på gamlehjem.
Kompis, som er etnisk Norsk. Mener at det er mye bedre at de gamle sendes på gamlehjem der de får riktig behandling og kan omgås folk på sin alder og føle seg i riktig miljø. Han føler ikke noe spesielt ansvar for at foreldrene hans skal bo hos han når de ikke kan ta vare på seg selv.
Det jeg lurer på, hva er deres tanker når det gjelder med håndtering av saken når deres foreldre blir eldre? Blir det gamlehjem eller blir det ta vare på dem?
Har personlig ikke noe særlig erfaring med gamlehjem siden alle våre eldre bor hos sønner og døtre. Ja det skaper utfordringer i hverdagen og svigerdøtre liker ikke alltid det.
Men igjen jeg har fått med meg de eldre på gamlehjem ofte føler seg forlatt.
Var å besøkte en familiemedlem som jobbet på gamlehjem engang, der så snakket jeg med en dame på ca 70 år. Skikkelig hyggelig dame, som hadde 3 sønner. Men hun var litt trist og felte en tåre der og da, og sa at ingen hadde besøkt henne på 2 mnd.
For min del, så blir det enten broren min eller meg som skal ta vare på foreldrene mine. Og jeg må stille det kravet til fremtidig kone at hun egentlig bare på takle at mine foreldre bor hos meg. Enten hun er Norsk eller Pakistaner så er det viktig for meg!