En tanke som slå meg er at vis jeg velger å ikke få barn er jeg egoistisk da jeg ikke vil ta på meg de økonomiske følgene eller alt styret.

Men å få barn igjen er jo også egoistisk da man mener sitt arvematerial er godt nok får fremtiden, eller at man ønsker kjærligheten barn kan gi.

Så hvordan kan man ikke være egoistisk?

Adopter barnet. Heh, nei vet ikke. Men den tankegangen der er jo alt egoisitiskt.

Det spørsmålet stilte jeg meg selv også da jeg var 18 år.

Jeg kan røpe at det er forskjell på å være egoistisk og egosentrisk. Håper du ikke er noen av delene. For din del.
Og om du er det, så forandrer det seg når du får barn, om du slipper barna inn i deg vel og merke.

Barn er den delen av livet der du tjener penger for å mette munner. Som du har laga selv.

Jeg har barn. Jeg laga de fordi jeg elsker å pule og fordi jeg elsker dama. Da kom det barn. Det forandret alt. Til det bedre.

tenk på det slik.de to største driftene er mat og sex.
mat for og overleve og sex for og formere seg.
det og få barn dreier seg meget skjeldent om ditt arvematerial
er godt nokk for fremmtiden eller ikke.det bare skjer enten du planlegger det eller ikke.

dessuten så er ikke de økonomiske følgene så veldi store som de fleste tror faktisk

Er det nå plutselig blitt egoistisk å ikke ha barn? Og når ble det egoistisk å ha barn? Jeg tror du skal slå opp i et passende medium for å finne ut hva egoisme handler om, og arbeide deg ut derfra, for ordet egoisme og "få" barn passer lite sammen.

Adopsjon er faktisk en veldig fin ting, da kan man heller gi et menneske som ellers ikke ville hatt det et verdig liv. En god gjerning. Dessuten er jo barnet i all praktisk forstand ditt eget, bortsett fra at det ikke har ditt arvemateriale. Ikke at det er noe problem, de fleste av oss har ikke gener som er kritiske å arve videre uansett.

Ikke lest alle svar, men syntes i bunn å grunn det er egoistisk å sette barn til denne fucka verden!

Har barn selv, angrer ikke på at jeg behold det, men hadde jeg skulle valgt hadde jeg nok ikke hatt noe nå.

Som oftest vil jo dette også styrke forholdet man har mellom sin kjære. Det er jo også noe man burde ha i bakhodet. Å stifte en familie kan bli til det bedre.

Fucked verden? Dette er den verden vi lever i. Den eneste verden vi er sikker på at finnes!

Du motsier deg selv litt: Du angrer ikke, men du ville heller ikke hatt det om du fikk valget?

Blandingen mellom dine meninger og nicket ditt gjør at jeg er glad du ikke er min far/mor.

Motsier ikke meg selv, var ikke planlagt å få unge, men nå som han er her så angrer jeg ikke på at jeg har han her, det jeg mente var at jeg aldri ville fått unge med vilje.

Å ja, jeg veit det er verden vi lever i, og at jeg syntes den er fucka får vel være mitt problem..

Å hvis du mener nicket mitt tilsier at jeg er en dårlig forelder, så er det jo du sm har problemer.

Det er ikke egoistisk å ikke ville føde et barn inn i en økonomi/ familie som ikke er sterk nok eller klar for å ta skikkelig vare på det? Jeg elsker kjæresten min og skulle gjerne hatt en liten baby jeg kunne hatt omsorg for, men jeg studerer og klarer ikke fø et barn akkurat nå.
Derfor bruker jeg beskyttelse og venter med den avgjørelsen til jegv har en stabil inntekt og kan gi barnet mitt det det trenger. Å få et (planlagt) barn i min livssituasjon NÅ, ville vært egoistisk fordi jeg vil ha et barn av mine egne, egoistiske grunner selv om jeg ikke har "råd". (Barn er søte, ok?!)

Mennesker er noen store egoister! Vi lever hele livet på jakt etter neste egotrip, enten det gjelder å få barn eller å ikke få barn.

Men, hvem har sagt at det å være egoistisk alltid er noe negativt?

har mye dårlige gener på min side av familien og på andre siden så har jeg hadd mange misslykkede forhold.


så når jeg finner ut at jeg er moden for å få barn så skal jeg adoptere.
men siden jeg har vanskelig for å holde på en partner over lengere tid.

etter en stund når jeg er godt opp i alder rankene så kunne det vært fint med en arving. dette kan for mange høres ganske egoistisk ut, men det slik det ble planlagt i mitt hode.

men er det slik at man må være gift eller hvilke faktorer er det som spiller inn for å kunne adoptere et barn?

Å få barn er noe av det mest elementære og minst unormale det går an å gjøre som menneske. Samtlige, og da mener samtlige, i Norge har god nok økonomi til å få barn. Det er ikke et spørsmål engang, med mindre du forventer å kunne kjøpe deg selv all slags dill-dall resten av livet.

Det å føre genene våre videre ligger nok uten tvil instinktivt i oss, men å se på mennesker kun som dyr (aka "videregående-elev high on Darwin") blir for enkelt i et så avansert samfunn vi lever i. De fleste har lyst på barn og syns spesielt babyer er søte, og det kan forklares med naturvitenskap, men selve valget om/når man skal ha barn og hvor mange man skal ha er mye større påvirket av økonomi, utdanning og sosial forventning.

Jeg kunne ALDRI tatt vare på et barn som ikke har mine gener, ei elsket det.

Ingen av delene er jo egoistisk.

Men sett at The Human Race var på god vei til utryddelse fordi atsvært mange kvinner ikke kunne få barn. Hadde du DA ikke villet få barn, selvom du hadde kunnet, ja, litt egoistisk

ser dog ikke helt at det å få barn er egoistisk... Det å være forelder må jo være noe av det mest uegoistiske vi mennesker kan gjøre...? gi opp alt vi har nå, bruke masse tid å penger på det lille nurket, ingen søvn i 3 år. ingen sex de neste 4, fordi barnet er redd for å sove alene. Ser ikke Helt den vinklinga di der ass

fælt så dystert...
Slik som du sier det så er det jo umulig å ikke være egoistisk med mindre vi bestemmer oss for å alle ta selvmord for å redde kloden? Litt drastisk? Redde vår rase, slik at mine barn, og barnebarn. DINE barn og barnebarn skal kunne få leve bedre enn vi gjør i dag, synes jeg blir helt feil å kalle egoistisk.

Synes ikke lenger det å reprodusere handler om gener, men å føre videre gode holdninger, og en væremåte som gagner menneskene og dyrene rundt oss

Ja. Jeg har nok av søsken jeg kan se på hvis jeg vil se arvemateriale mitt i andre fasonger og størrelser. Null behov for å teste ut egen produksjonsevne på det området.

Forøvrig blir jeg provosert av Krfs siste utspill om at vi bør lage flere barn i Norge. Store deler av verden sliter med overpopulasjon, så hvorfor skal vi sørge for å holde befolkningstallet oppe? (Førstemann som drar inn rase får seg et internettspark i røven.)

Les hva du skriver, du kan da umulig være så blottet for nestekjærlighet. Plutselig en dag sitter du der med drømmedama som allerede har en unge på ett år fra før. Tror du legger av deg den holdningen straks du innser at den ungen kommer til å se på deg som faren din, uten særlig hensyn til sitt eget opphav.

En annen ting jeg tror når vi først snakker om overbefolkning; er at naturen prøver å regulere menneskebestanden med sykdomer. Bare se på befolkningseksplosjonen etter vi fikk vaksiner og behandlingsmetoder for de sykdomene som tok flest menneskeliv. For ikke å snakke om HIV/AIDS. Jeg tror dette er naturens svar på vår kraftige overbefolkning.

Du har selvfølgelig helt rett. Skal bli interessant hvilke varianter vi får se fremover.

Nei, desverre Har allerede dumpa drømmedama pga hun hadde unge på 4 mnd.

Det er IKKE egoistisk å få barn. Det er bra å opprettholde forskjellene i verden og derfor er det bra at akkurat "dine" gener føres videre.
Hvis vi hadde hatt et samfunn med kun de sterkeste så ville ikke mennesker lært en dritt. Folk har jo problemer med å ta til seg kunnskap allerede.
Mennesker lærer ikke hvis alt er likt og alt er satt i et system hvor det ikke "går ann å feile" og man vil da heller ikke se noen mangler med "systemet". Man lærer faktiskt ganske mye av sine egne feil og handlinger. Tenk om vi aldri gjorde noe "feil" da, alle hadde gått rundt som A4 mennesker og vært stein stokk dumme og vært fornøyd om de hadde hatt 145 i iq og "30" eq.
Husker jeg var "10" og mente det var drit egoistisk fordi jeg ønsket jo faen ikke leve på denne jorda, ingen som hadde spurt meg om jeg hadde lyst til det. Glad jeg ikke tenker slik lenger.

Det å kunne gi et liv til noen andre må vel være den største gaven i hele universet. Hadde menneskene bare klart å ha neste kjærlighet og ikke satt seg selv over 99,9999% av de andre (mange som setter seg over alt og alle også) så ville ting vært så mye bedre. Hvis folk ønsket å endre på seg selv istedenfor å si "det er bare sånn jeg er", så kunne også ting fort blitt bedre og verdens fattigste ville fått mye bedre levevilkår. Generelt ville alle fått det mye bedre.
Det er ikke så mye som skal til for å glede oss mennesker, kun et smil fra en pen dame og de fleste menn går rundt og er happy de neste 50 minuttene =P Neida, men regner med dere skjønner hva jeg mener. Det skal ikke så mye til for å glede oss mennesker, så et eget avkom kan nok gi en glede som varer i veldig mange år. Men mange små gleder om dagen blir fort et fullverdig liv det også.

Ja og de lærde er de som sitter på pengesekken det da eller? De sitter å regner uten bæredyktigheten for jorda i henhold til kapital og generelle ressurser (av "verdi") "bo-dyktig" areal omkring i verden? Tviler på de utregningene dems kun dreier seg om mat og vann. Hadde "de rike" slutta å sløse så innmari med alt vi tar for gitt, så ville jorda blitt et finere sted å leve for "de fleste". Men i verden vi lever i, så er ikke satsningsområdet "de fleste", men "de rikeste".
Det har aldri vært målinger på om populasjonen er større nå enn det den har vært før i tiden, og vi fikk aldri med en bruksanvisning til jorda som sier hvor mange vi kan være her og hvordan vi lever livene våre 100% riktig.
Og er alt en sammling av tilfeldigheter, ja da kan vi like så godt ødelegge alt sammen ved en tilfeldighet også og slutte å klage så jævlig =)

Faen her i Norge sitter vi å klager for hver minste ting("åå det er såååå varmt, jeg bare mååå inn her å kjøpe meg en snapple - aaah de har bare 3 forskjelligeee, ingen jeg har lyst pååå" - Det er så urettferdig at jeg ikke får være med... Jeg vil ha rød istedenfor blå, griiiine.. bla bla bla ) og i andre land bor og leiter små barn etter mat på søppelfyllinger! Hva faen!
Det er deres reality, overleve. Mens mitt problem er å leve. Folk skjønner jo faen ikke verdien av livet, ikke at jeg påstår jeg gjør det heller akkurat, men jeg er jævlig takknemlig for det jeg har nå og jeg vet jeg kan bruke det til mye bra bare jeg gidder.
Det å vite at man gleder andre, gir også en egen indre glede.

Sånn at det bare er idioter igjen som får barn. De som ikke evner å gi en god oppdragelse til barnet? Nei få barn og gi de en ordentlig oppdragelse og lær dem verdens virkelige verdier fra dem er små, så blir det forhåpentligvis en forandring i fremtiden.
Det viktigste spørsmålet er hvertfall ikke om vi skal få barn eller ikke for at jorda ikke skal "gå under" med "det første". Og synes man det er ego å få barn, så for guds skyld ikke få det da vel. Føler man seg ikke egnet til å få barn, så er det ingen som vil presse deg til det.
Isåfall er det bedre å oppfordre "de smarte" i samfunnet til å få flere barn fordi vi trenger ikke flere ekteskap som baserer seg på en unge fra fylla.
Kan også gi de dumme en forståelse for at meg meg meg aldri kommer til å blir noe mer enn meg meg meg. Og at vi vi vi alltid kommer til å bli mere.
Ja det hørtes jo ikke dumt ut . Får håpe dere er like glupe som meg da ,)


Samme det, menneskeheten og jorda går under en dag uansett og når den dagen kommer, er det ikke fordi det var for mange mennesker på jorda. Hvorfor ikke gjøre det beste ut av det mens vi lever? Hvorfor ikke prøve å utvikle seg selv til det bedre hver eneste dag du står opp av senga? Selv om "vi" personlig ikke har en mening med livet, så kan vi være meningen til så mange andre og vi kan glede tusenvis av mennesker igjennom et helt liv. Synes ikke dere det er digg å være glad? Hvorfor ikke prøve å oppnå naturlig glede i mye større grad bare ved å gi litt av seg selv? What comes around goes around...
Trenger ikke gå rundt å tenke på alt det vonde i verden når det finnes så mye vondt i deres egen hjerne. Start med det nærmeste så går ting automatisk bedre etterhvert på alle mulige fronter.

"Bedre å være optimist å ta feil noen ganger, enn å være pessimist og alltid ha rett"
Det eneste vi har kontroll over, er oss selv. Så det beste er om alle starter med å forandre seg selv, så vil resten av verden følge etter.... yeah right, i wish..

Og between, realist er noe av det dummeste jeg noen gang har kalt meg selv. Hva er realiteten egentlig? For meg er det noe "helt annet" enn deg, og hva jeg ser på som realiteten, ser ikke du nødvendigvis som realistisk. Mange mener evolusjonsteorien stemmer til punkt og prikke, andre er enig med deler av den, mens noen mener det meste er bare bullshit. Alle kan kalle seg selv realist, men realister gjør som regel ikke en dritt for å få til noen forandringer. Fordi SÅNN ER DET BARE. (og ja kom med en forklaring på hva realist er siden jeg har misforstått Neida, men du tar poenget?)

[quote=nso;1444360]En ny interessant diskusjon, hvis konklusjon kan oppsummeres som følger;

Naturen er ikke en tenkende entitet, og kan ikke ha en "plan" eller mottiltak.

Det blir som å diskutere om Gud finnes eller ikke. Unødvendig og på langt nær interessant i lengden.

Du har faktisk dumpa drømmedama på grunn av en baby.. Ja al er ikke så smart han heller da.

Er dette egentlig noe å diskutere? Få deg et barn, gjerne ikke for mange slik at vi kan minske befolkningen her på jorden. Du bør føle deg moden nok dog, i og med at du for et veldig stort ansvar, å det er for all del ikke noe egoistisk i å få seg et barn for dette er noe som alle individer må for at verden skal gå videre.

Gjerne adopter noen barn også, så kan du gjøre dems liv bedre også.

Eneste gangene som det er egoistisk med å få et barn, er personer som "tror" dem klarer å oppfostre et. Kjenner mange som "tror" dem klarer det, noen eksempler av dem ender med at barnet er 60% hos bestemor og bestefar, 25% hos annen familie/venner, og resten hos dem opprinnelige foreldrene. Det er egoistisk.. Ett annet eksempel. Personer som får barn kun pga goder fra staten. det er egoistisk det.. Ellers om du vet med deg selv at du klarer det ansvaret ved å få ett barn. Spread you'r seed.

Dersom du går på vgs. får du forsørgerstipend...

å det er på hvor mye? likevell hvis du har barn å går på vgs, så bor du som regel hos forelderene/foresatte dine, som igjen er tvunget til å passe barnet og birda men deler av sin inntekt.

etter min mening er det ikke moralskt riktig å få barn i en alder av 16 eller 17år.
skyt meg gjærne i ræva hvis dere mener at mitt utsagn er ikke er passende^^

men er det ikke også større sjanse for at man får et friskt barn når man er ung enn når man er gammel?

Vil ikke tro forskjellen på 16 år og 26 år er så stor, men når du begynner å nærme deg 40 blir det verre.

Men alder er egentlig urelevant. Få barn når DERE er klare for det. Det er idiotisk av folk å dømme andre som får barn når de er 16 år. Vil tro at de er like gode, om ikke bedre, foreldre enn to 40-åringer i full jobb.

Selv har jeg lagt tanken på barn tilside til jeg er ferdig med utdanning, men tror ikke det har vært noe problem for meg å få barn nå. Hadde ihvertfall vært mer glede enn problematikk.

Og om du ser det fra din side; om du får barn i 20-årsalderen vil de flytte ut når du er ca.40 år. Da vil du plutselig få masse fritid og muligheten til å gjøre ting (reise etc.) mens du enda er relativt ung.

Jeg tror det er ubeskrivelig godt etter 20 år med kjefting

Grunnen til at man ønsker en større produksjon av barn handler vel om samfunnsøkonomi. Lave fødselsrater i et land vil kunne få den konsekvensen at det i fremtiden blir stadig færre i arbeidsdyktig alder som skal forsørge en stadig voksende andel av eldre medborgere. Hvis ikke fødselsraten øker er man nødt til å veie opp for mangelen av arbeidskraft det vil medføre med økt arbeidsinnvandring.

Ser man på problemstillingen med politiske (samfunnsøkonomiske) øyne er det å ønske seg en høyere fødselsrate i landet lite kontroversielt/provoserende.

Hvilket jeg ikke ser den store problematikken med.

Nei, for Norge er det ikke nødvendigvis noe stort problem. Men for landene hvor kompetansen blir hentet fra kan det være et problem.

Ser den, men den største mangelen på arbeidskraft i Norge er jo spådd å være innen eldreomsorgen, stillinger som ikke krever noen lang og kostbar utdannelse. (Former for arbeidsinnvandring som tapper hjemlandet for ressurser håper jeg selvfølgelig man finner en løsning på.)
Med dagens lønnsnivå vil jeg ikke tro vi hadde hatt nok omsorgsarbeidere om vi så var 8 millioner arbeidsføre her i landet. Få nordmenn vil bli hjelpepleiere når de kan studere noen år og tjene langt mer som sykepleiere. Å ikke ta høyere utdanning er dessuten lavstatus i mange miljøer. Hva hjelper det med flere norske barn da?

Der har du et poeng, men hvis utviklingen går i den retningen du forespeiler vil vi muligens få nye (etiske) problemstillinger å håndteres med. Man kan se for seg en kompetanseheving blant norske statsborgere, hvor disse vil besitte de fleste høystatus-yrker, mens arbeidsinnvandrere vil bemanne såkalte lavstatus-yrker. Dermed har vi økte sosiale skiller som vil kunne føre med seg en del negative konsekvenser i form av økte konflikter mellom disse to grovt avgrensede gruppene.

Så med et makroperspektiv på samfunnslivet vil det å oppfordre til økt barneproduksjon kunne være hensiktsmessig. Med et mikroorientert syn på problemstillingen vil derimot ikke det å øke fødselsraten generelt nødvendigvis være noen god ide.

Er det ikke til en viss grad slik allerede? Vi har polske arbeidere, i Polen har de ukrainske arbeidere. Begge gruppene arbeidsinnvandrere tar stillinger innbyggerne ikke "gidder"/samfunnet oppfordrer til.
"En vinn-vinn-situasjon" ifølge noen. "Bare en liten del av utfordringene i det polske arbeidsmarkedet" ifølge andre.

Det er uansett ikke snakk om at Norge skal ta de arbeidsdyktige ut av utviklingsland og overlate resten til sykdommer og sult. Jeg vil påstå det er lettere å løse de problemene arbeidsinnvandring medfører enn å skulle holde befolkningstallene innenfor ulike landegrenser i balanse ved hjelp av fødsel og død.

Jeg hører forskerne sier så, så da er det vel kanskje noe i det! Det de mener med for gammelt, eller helt i grenseland for hva som er for gammelt varierer mellom 30 - 35år ser jeg. Kjenner flere i tredve årene med babyer og ingen av deres barn virker sykere enn tyveåringens barn, prosentvis tror jeg ikke det er så veldig stor sjanse for å få et sykere barn før man nærmer seg 40 - 50. Men en kvinnes kropp tåler mye dårligere påkjenningen av en graviditet i tredveårene enn hva hun gjør i tyveårene. Er man mye syk og dårlig under svangerskapet kan dette påvirke barnets helse senere i livet.
Tror ikke man skal bekymre seg (om man er kvinne) for å ikke rekke å få barn før man er 25, for å si det sånn.

Jeg har tatt ett meget klart valg om at jeg ikke ønsker egen unge pga at jeg har ett lite handikap og vet det kan videre føres til min unge i mye verre grad enn det jeg har selv og så vondt vil jeg ikke noe annet menneske. Kona mi som er asiatisk ønsker seg fryktelig en unge så vi driver og vurderer å adoptere ett gatebarn som går for lut og kaldt vann idag og gi ungen en mulighet til å vokse opp og få en fremtid selv om de naturlige foreldrene ikke er tilstede av diverse grunner som ikke angår meg egentlig.

Man er overhodet ikke egoistisk selv om man ikke får barn i sitt liv! Det er logiskt, ikke egosistisk!

Enig. Innenfor makroorientert, politisk tenkning er dessverre ikke denne måten å se det på den enkleste, og man velger å komme med slike utspill som Krf nettopp gjorde.