Jeg valgte å lage denne tråden da jeg la merke til at en del var usikre om de har symptomer på ADD/ADHD her på forumet. Prøver derfor så godt jeg kan og forklare min historie da jeg ble diagnosert ADD, hvordan systemet virker, og behandlingstiltak som finnes.
Jeg fikk diagnosert ADD Hos Nevropsykologisk Senter på Økern i fjor. Jeg gikk senere til BUP (Barne og Ungdoms -Polyklinikk) men jeg følte jeg ikke kom noen som helst vei der, psykiateren lovte gang på gang at vi skulle starte behandlingen ganske snart, men fortsatte å bare snakke hver time om hvordan det går osv. Etter tre mnd uten resultat skulle min faste psykolog ut i svangerskapspermisjon og måtte avslutte behandlingen. Legen på BUP ville heller ikke gi med noen form for medikamenter, hun ville prøve ALT annet før hun ihvertfall gjorde det, noe som kom til å ta rundt et år (Jeg er snart 18 og da faller tilbudet om BUP fra). Jeg har vært i kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste (PPOT) Men fikk ikke mye hjelp der, det er nå to mnd siden jeg var i møte med de og vi ble enige om at jeg skulle bli fritatt i muntlig framføring siden det er et helvete for meg med konsentrasjonsproblemer. Siden jeg går på Videregående, er det ikke mye hjelp å få, og det er ingen som tar hensyn til om du har fritatt i ditt og fritatt i datt, du får stryk hvis du ikke deltar uansett. Derfor er det liten hjelp med tilrettelegging i VGS. Jeg har verken hørt noe fra de siden, eller merket noen forskjell på skolen på noen som helst måte.
Prosessen har vært veldig lang fra jeg fikk diagnosen til her jeg er i dag. Etter jeg sluttet hos BUP gikk jeg i samråd med familien som ville at jeg skulle begynne på medikamenter. Vi kontaktet en psykiater som tok 1500kr timen, jeg synes det er hårreisende å kunne formidle en psykiater som koster 1500,- og utnytte folks hjelpesløshet i en slik situasjon hvor man nettopp har fått en diagnose. Det får meg til å betvile hele diagnosen og tenke at dette er jo bare buisness as usual. Den ene støtter den andre osv.,
Jeg var en time hos henne i håp om at hun kunne skrive ut Conserta eller Ritalin til meg, men da vi kom dit, viste det seg at hun ikke har lov til å skrive ut nervesimulerende medikamenter uten spesiell tillatelse fra fylkesmannen, noe hun ikke gadd. Derfor skrev hun ut Strattera (Atomoksetin). Dette preparatet er forresten ikke anbefalt av helsedirektoratet. De anbefaler Ritalin som førstevalg p.g.a stor fare for selvmord ved Strattera.
Her er et utkast fra en mail av Haakon Ueland som skal starte opp et bahandlingsopplegg for barn/unge som jeg hadde kontakt med:
Jeg kan med dette ikke anbefale andre å bruke Strattera som medikament mot ADD/ADHD. Og i tillegg ta kontakt med han om du har spørsmål knyttet til ADD/ADHD. Hans mail er hueland@gmail.com
Jeg var på sesjon for en mnd siden, og jeg har meget lyst til å gjøre en innsats i førstegangstjenesten og muligens ta utdannelse der. På sesjonen fortalte jeg om sykdommen, men avdramatiserte den veldig og sa at jeg ikke trengte noen medisiner. (Noe legen krevde for at jeg skulle bli tjenestedyktig)
Etter at jeg har blitt "fratatt" muligheten til å bruke medikamenter, har jeg nå begynt med Tankefeltterapi (TFT). Jeg har kun vært på én time. Kan ikke si jeg har merket forskjell, men terapeuten nevnte at kroppen min visst var perfekt mht TFT, hva nå enn det skal bety. Så tiden får vise.
Det koster i tillegg 700kr per time.
ADD preger meg mye i hverdagen og spesielt på skolen, da jeg har store vansker ved å takle teoretiske fag, som matte og biologi ect. Jeg har også som sagt store vansker med å framføre eller forklare noe muntlig, det på grunn av at nervesystemet blir overbelastet og blacker ut hele tiden, forestill deg at snakker med en kompis om noe, og midt inne i en setning blir alt hvitt, det er umulig å komme tilbake igjen på sporet. I tillegg har jeg veldig lav impulskontroll, jeg har gjort mange dumme ting som jeg har blitt dratt med på uten at jeg klarer å kontrollere meg. Jeg tenker bare NÅ, NÅ, NÅ.. Jeg klarer ikke tenke konsekvenser.
Det er vanskelig og forklare akkurat hvordan det er, siden det omfatter så mange detaljer.
Jeg har mange venner og har det helt fint med meg selv, ingen merker at jeg har ADD, og det er ikke mange jeg har sagt det til heller. jeg trenger bare den lille pushen som dekker "det lille ekstra"
Syns det var viktig å få ut dette, slik at dere som ikke har ADD/ADHD også kan få et lite innblikk i hvordan ADD egentlig kan påvirke en. Og ikke minst hvor dårlig system det offentlige har for å støtte de med ADD/ADHD. Hadde det ikke vært for familiens intense pågansmot hadde jeg ikke fått noen hjelp. Ikke stol på at du blir tatt imot med hjelp fra det offentlige om du får diagnosen. Her må du desverre gjøre alt selv.
Hvis du synes at du har tegn til symptomer på ADD/ADHD, bør du få deg diagnosert så fort som mulig, jo før, jo bedre! Spesielt med tanke på tilrettelegging på skolen. Med en ADD/ADHD-diagnose utløser det automatisk mange rettigheter.
Kom gjerne med innspill!
Jeg fikk diagnosert ADD Hos Nevropsykologisk Senter på Økern i fjor. Jeg gikk senere til BUP (Barne og Ungdoms -Polyklinikk) men jeg følte jeg ikke kom noen som helst vei der, psykiateren lovte gang på gang at vi skulle starte behandlingen ganske snart, men fortsatte å bare snakke hver time om hvordan det går osv. Etter tre mnd uten resultat skulle min faste psykolog ut i svangerskapspermisjon og måtte avslutte behandlingen. Legen på BUP ville heller ikke gi med noen form for medikamenter, hun ville prøve ALT annet før hun ihvertfall gjorde det, noe som kom til å ta rundt et år (Jeg er snart 18 og da faller tilbudet om BUP fra). Jeg har vært i kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste (PPOT) Men fikk ikke mye hjelp der, det er nå to mnd siden jeg var i møte med de og vi ble enige om at jeg skulle bli fritatt i muntlig framføring siden det er et helvete for meg med konsentrasjonsproblemer. Siden jeg går på Videregående, er det ikke mye hjelp å få, og det er ingen som tar hensyn til om du har fritatt i ditt og fritatt i datt, du får stryk hvis du ikke deltar uansett. Derfor er det liten hjelp med tilrettelegging i VGS. Jeg har verken hørt noe fra de siden, eller merket noen forskjell på skolen på noen som helst måte.
Prosessen har vært veldig lang fra jeg fikk diagnosen til her jeg er i dag. Etter jeg sluttet hos BUP gikk jeg i samråd med familien som ville at jeg skulle begynne på medikamenter. Vi kontaktet en psykiater som tok 1500kr timen, jeg synes det er hårreisende å kunne formidle en psykiater som koster 1500,- og utnytte folks hjelpesløshet i en slik situasjon hvor man nettopp har fått en diagnose. Det får meg til å betvile hele diagnosen og tenke at dette er jo bare buisness as usual. Den ene støtter den andre osv.,
Jeg var en time hos henne i håp om at hun kunne skrive ut Conserta eller Ritalin til meg, men da vi kom dit, viste det seg at hun ikke har lov til å skrive ut nervesimulerende medikamenter uten spesiell tillatelse fra fylkesmannen, noe hun ikke gadd. Derfor skrev hun ut Strattera (Atomoksetin). Dette preparatet er forresten ikke anbefalt av helsedirektoratet. De anbefaler Ritalin som førstevalg p.g.a stor fare for selvmord ved Strattera.
Her er et utkast fra en mail av Haakon Ueland som skal starte opp et bahandlingsopplegg for barn/unge som jeg hadde kontakt med:
Når det gjelder behandling med Strattera (Atomoksetin) syns jeg du bør ta en titt på http://www.helsedirektoratet.no/vp/m...1353_8009a.pdf (fra 2006). Her står det:
"Det er nå innhentet erfaringer fra fagmiljøet og gjennomført to høringsmøter. Et justert og revidert utkast til veilederen er nå lagt ut på www.psykisk.no. Den største presiseringen er at det må sikres en spesiell oppfølging knyttet til fare for suicidalitet hos barn og unge ved bruk av preparatet Atomoksetin. I veilederen anbefales fremdeles Ritalin som førstevalg overfor barn og unge. Legemiddelverket overvåker særskilt bruk av Atomoksetin.".
"Det er nå innhentet erfaringer fra fagmiljøet og gjennomført to høringsmøter. Et justert og revidert utkast til veilederen er nå lagt ut på www.psykisk.no. Den største presiseringen er at det må sikres en spesiell oppfølging knyttet til fare for suicidalitet hos barn og unge ved bruk av preparatet Atomoksetin. I veilederen anbefales fremdeles Ritalin som førstevalg overfor barn og unge. Legemiddelverket overvåker særskilt bruk av Atomoksetin.".
Vis hele sitatet...
Jeg var på sesjon for en mnd siden, og jeg har meget lyst til å gjøre en innsats i førstegangstjenesten og muligens ta utdannelse der. På sesjonen fortalte jeg om sykdommen, men avdramatiserte den veldig og sa at jeg ikke trengte noen medisiner. (Noe legen krevde for at jeg skulle bli tjenestedyktig)
Etter at jeg har blitt "fratatt" muligheten til å bruke medikamenter, har jeg nå begynt med Tankefeltterapi (TFT). Jeg har kun vært på én time. Kan ikke si jeg har merket forskjell, men terapeuten nevnte at kroppen min visst var perfekt mht TFT, hva nå enn det skal bety. Så tiden får vise.
Det koster i tillegg 700kr per time.
ADD preger meg mye i hverdagen og spesielt på skolen, da jeg har store vansker ved å takle teoretiske fag, som matte og biologi ect. Jeg har også som sagt store vansker med å framføre eller forklare noe muntlig, det på grunn av at nervesystemet blir overbelastet og blacker ut hele tiden, forestill deg at snakker med en kompis om noe, og midt inne i en setning blir alt hvitt, det er umulig å komme tilbake igjen på sporet. I tillegg har jeg veldig lav impulskontroll, jeg har gjort mange dumme ting som jeg har blitt dratt med på uten at jeg klarer å kontrollere meg. Jeg tenker bare NÅ, NÅ, NÅ.. Jeg klarer ikke tenke konsekvenser.
Det er vanskelig og forklare akkurat hvordan det er, siden det omfatter så mange detaljer.
Jeg har mange venner og har det helt fint med meg selv, ingen merker at jeg har ADD, og det er ikke mange jeg har sagt det til heller. jeg trenger bare den lille pushen som dekker "det lille ekstra"
Syns det var viktig å få ut dette, slik at dere som ikke har ADD/ADHD også kan få et lite innblikk i hvordan ADD egentlig kan påvirke en. Og ikke minst hvor dårlig system det offentlige har for å støtte de med ADD/ADHD. Hadde det ikke vært for familiens intense pågansmot hadde jeg ikke fått noen hjelp. Ikke stol på at du blir tatt imot med hjelp fra det offentlige om du får diagnosen. Her må du desverre gjøre alt selv.
Hvis du synes at du har tegn til symptomer på ADD/ADHD, bør du få deg diagnosert så fort som mulig, jo før, jo bedre! Spesielt med tanke på tilrettelegging på skolen. Med en ADD/ADHD-diagnose utløser det automatisk mange rettigheter.
Kom gjerne med innspill!