Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  47 7252
Jeg undrer litt på det med lyving. Hvordan kan man overbevise en person på beste vis når man lyver, hvilke grenser har lyving? Hvordan kan man vite at personen virkelig tror på deg? Hvordan bli en profesjonell lyver?

Dette tar jeg opp fordi jeg har planlagt en stor løgn og vil gjerne høre litt fra dere.
Hva dere mener er effektivt, hvordan dere går frem når dere lyver og masse andre ting.
Når jeg sier lyve, da mener jeg alt fra fjortissløgn til større økonomi/ og eller andre løgn.

Håper det blir noe diskusjon ut av det.
Vil gjerne høre erfaringer!

Takk
Sist endret av ...|...; 27. mars 2008 kl. 22:29.
Om du klarer og leve deg inn i at det du sier er fakta, at du lyver så du tror det selv, så blir du straks mer troverdig. Med andre ord, et godt skuespiller-talent kommer godt med.
Sitat av ^ProXo^
Vis hele sitatet...
Hadde planlagt på forhånd at dette skulle komme. Jeg vil gjerne høre erfaringer.
BTW: jeg har lest det helt ut.

Sitat av Sot-Jo
Om du klarer og leve deg inn i at det du sier er fakta, at du lyver så du tror det selv, så blir du straks mer troverdig. Med andre ord, et godt skuespiller-talent kommer godt med.
Vis hele sitatet...
Skuespiller-talent ja, men hvordan blir man avslørt egentelig ?
Er det måten man sier det på ? Måten kroppspråket er... hva er det som får en til å bli avslørt?
Sist endret av ...|...; 27. mars 2008 kl. 22:31.
hver minste lille ting egentlig.
-en rykkning av et slag
-rødming
-svetting
-stamming
-nøling
-usikkerhet
kan tyde på at du lyver.

lyving er en kunst som helst begynner da man er liten
den som er flink å lyve viser aldri dette
Pass på øyekontakt, det må må ikke bli for mye, altså ikke intenst stirring. Det bør heller ikke være for lite, eller flakkende blikk. Hendene dine bør du også passe på, ofte stryker folk seg på hendene, spesielt tomlene sine, når de lyver. Ikke gjenta det du sier for ofte, jeg vet hvert fall når jeg tar en liten løgn har jeg en tendens til å gjenta tinglitt for mye, og da blir det litt åpenbart..

men sånn egentlig handler det veldig om å kunne leve seg inn i løgnen, "tror" du på den blir den jo på en måte "sann" for deg slik at du ikke utstråler løgn på samme måte..

Og løgnen må gå i hop (er det det man sier?:P). Ofte glemmer man dette og endrer på ting, viktig at du har your story straight..!
Sist endret av lille___meg; 27. mars 2008 kl. 22:42.
Sitat av el_larso
hver minste lille ting egentlig.
-en rykkning av et slag
-rødming
-svetting
-stamming
-nøling
-usikkerhet
kan tyde på at du lyver.

lyving er en kunst som helst begynner da man er liten
den som er flink å lyve viser aldri dette
Vis hele sitatet...
Så det betyr dersom en svetter/rødmer mens vedkommende forteller et eller annet, da er det løgn ?
Sitat av ...|...

Skuespiller-talent ja, men hvordan blir man avslørt egentelig ?
Er det måten man sier det på ? Måten kroppspråket er... hva er det som får en til å bli avslørt?
Vis hele sitatet...

du vet når noen lyver, det er bare noe man kjenner på mange måter!

om du kikker personen dypt inn i øynene så ser du det,vanskeli å forklare men sån jeg finner ut om noen lyver i vertfall!
og om du kjenner personen godt så kan du se etter tinger som gir dem bort!
f.eks om personen aldri bruker å ha hendene i lommene og har det nå (dårlig eksempel men eneste jeg kom på )
eller om de har sånne nervøse rykninger i øynene

bare noe som datt inn i hode mitt
Sitat av lille___meg
Pass på øyekontakt, det må må ikke bli for mye, altså ikke intenst stirring. Det bør heller ikke være for lite, eller flakkende blikk. Hendene dine bør du også passe på, ofte stryker folk seg på hendene, spesielt tomlene sine, når de lyver. Ikke gjenta det du sier for ofte, jeg vet hvert fall når jeg tar en liten løgn har jeg en tendens til å gjenta tinglitt for mye, og da blir det litt åpenbart..

men sånn egentlig handler det veldig om å kunne leve seg inn i løgnen, "tror" du på den blir den jo på en måte "sann" for deg slik at du ikke utstråler løgn på samme måte..
Vis hele sitatet...
Tusen takk for det fine svaret, men si meg: Hvordan kan øyer avsløre at jeg lyger ?
...|...: nei, det behøver ikke det, men det er virkemidler på at det det tyder på at man ikke snakker helt sant.

Når du snakker sant burde ikke disse "bivirkningene" komme, ikke sant?
Sitat av el_larso
...|...: nei, det behøver ikke det, men det er virkemidler på at det det tyder på at man ikke snakker helt sant.

Når du snakker sant burde ikke disse "bivirkningene" komme, ikke sant?
Vis hele sitatet...
Så, dersom jeg overbeviser meg selv om at det jeg forteller er sant, da trenger jeg ikke være redd for øyekontakt ?
For øyekontakt er utrolig viktig for å overføre informasjonen til personen du lyger til.
Dersom du prøver å unngå øyekontakt, da vil du vel bli lettere avslørt ?
Vær sikker og overbevisende i stemmen, ikke flakk med øynene!! hjelper veldig om du har opparbeidet en troverdighet med de du skal lyve for. Planlegg nøye hva du skal si og aldri aldri endre på historien etter at du har fortalt den.

Lykke til
Sitat av ...|...
Tusen takk for det fine svaret, men si meg: Hvordan kan øyer avsløre at jeg lyger ?
Vis hele sitatet...
Når man prater med folk ansikt til ansik er jo øynene en stor del av samtalen, men det er litt vanskelig å forklare hva som avslører løgn på en måte.. men du kan tenke på ganger du har pratet med noen og du har merka at det har vært løgn, du merker det på hele utstrålingen til personen.

Men som sagt er det hvert fall viktig å holde normal øyekontakt, ikke for mye og ikke for lite.
Den gangen du kan si noe som er usant på den måten at det høres sant ut for andre og at de tror på det.

Andre faktorer som kan spille inn er elementer som høres troverdige ut, gestikulering (å understryke det du sier med hendene), og som lille___meg sa: øyekontakt. Avvik fra din egen personlighet kan også avgjøre om du klarer å overbevise motparten at du lyver.
Bare vær overbevisende. Alle har vel en gang kommet med en "sånn er det". Med "fakta" i bakhånd. f.eks FrP. De sier at global oppvarming ikke finnes, fordi du fremdeles må sole deg 2-3 dager for å få samme farge som 1t i spania. (Forøvrig, når de sier Spania, mener de et norsk område i spania. Vi kan da ikke ha noe å gjøre med utlendinger i utlandet vel?!)
Du bør ikke tenke så mye på alle disse tipsene du leser. De er veldig generelle, men mennesker er ulike, ikke sant? Du bør heller følge med på deg selv, tenke hvordan du snakker til vanlig. Kom så nærme det som vanlig.
De fleste som avsløres av løgn prøver å gjøre seg til, prøver å gjøre seg enda mer troverdig enn de vanligvis er. Tenker hardt på øyekontakt, hender og andre ting. Det er gode tips alt sammen, men det viktigste er at du gjør som du ville gjort til vanlig.

Når det gjelder lyving generelt synes jeg det er en uting. Tenk deg om. Husk at ting gjerne slår tilbake på en. Norge er et lite land, "alle kjenner alle". Det at ærlighet varer lengst er ikke bare tull. Selvfølgelig, en liten hvit løgn skader ingen. Gjerne tvert i mot mange ganger. "Neida kjære, det var kjempegod middag!"
Å bli en god løgner er ikke noe du kan bli det er noe du er født til! iallfall ikke vits å lyve om noe som helst!! Løgn kommer alltid tilbake og treffer deg i ræva, hvis du lyver en gang skikkelig stort, så må du bygge på den løgnen og bygge og bygge og en dag glemmer du hva du løy om først og korthuset faller sammen og du er skikkelig ute å kjøre! Løy en gang for faren min, aldri igjen! det er ikke verdt det å aldri bli trodd på av en som du er glad i!!! karma peoples!!
noe jeg kom på å ha hørt; vis til statistikk! finn på statistikker. har du trolige tall osv er det lettere for at folk tror på deg. om det er relevant selvsagt.
Et tips; ikke lyv hvis du ikke kan manipulere hodet ditt til å tro det er sant, eller at det ikke er en utenkelig for deg. Lyv så gjennomført at du selv tror på det.

Men selvfølgelig, som Biffen sier, ærlighet varer lengst - selv om en hvit løgn sjeldent skader.
På tide å skrive et langt innlegg om lyving/ljuging.

Ljuge er noe alle klarer, lett og fort, men det å ljuge så folk tror deg derimot tar tid og er vanskelig. Siden absolutt alt kan avsløre deg er det viktig å holde seg kald. Skuespiller-ferdigheter vil være utrolig nyttig om du skal ljuge deg ut av en situasjon som du helst vil ut av. Det vil ta år og år før man kan kalle seg en profesjonell løgner.

Små ting man kan huske på for å ikke bli avslørt er:

-Tro på det du sier selv (selvom det er løgn)

-"Lamme" ansiktet. Det vil si at du utrykker minst mulig følelse gjennom ansiktet.

-Ikke bruk setninger eller ord du generelt ikke bruker. Har du et smalt ordforråd må du ikke bruke store ord som du ikke helt fatter selv. Har du et passivt ordforråd eller ett veldig godt ordforråd ligger du ett hakk foran, da kan du snakke som du pleier og bruke så mange "store" ord du vil.

-Bruk fantasien mye, men ikke til usakelige eller lite troende historier.

-Unngå å ljug til folk som står deg nært, eller folk som du vet legger lett merke til detaljer, de kan finne ut om du ljuger på noen sekunder.

-Og for all del! IKKE SKIFT SAMTALE EMNE! La personen du ljuger til gjøre dette.

Det er bare noen få tips jeg kan gi, men det aller viktigste er og la være å utrykke følelser i det hele tatt når du utfører en løgn.

Vær rolig og ikke fokuser på selve løgnen, gjerne finn opp en trolig historie i forkant, er du rask i huet improviser gjerne (men da må du være sikker på at du ikke får jernteppe raskt).

MvH Scr0tum

Edit: Det som galningen sa at du burde lese statistikker, det kan være nødvendig om du har en kvikk fyr som følger med på verden. Hvis du skal ljuge til din late kompis som ikke følger med så trenger du ikke det, for statistikker viser at 80-90% av befolkningen tror på at du snakker sant når man nevner ting som har med prosent, statistikk og tall generelt.
Sist endret av Pagliacci; 27. mars 2008 kl. 23:27.
Det jeg pleier å gjøre om jeg skal juge litt om hvor jeg har vært hele natta o.l er å finne på en troverdig historie, gjenta den gang på gang i hodet mitt, og "spille igjennom" diverse scenarioer hvor jeg må bruke denne løgnen. Når jeg da havner i disse scenarioene, kan jeg bare gjenta det jeg har gjentatt tidligere, og jeg slipper å finne på løgnen der og da. Da er du mye roligere når du skal lyve, fordi du vet hva du prater om.

Det er mulig dette bare er logisk i hodet mitt, men det er opp til dere å bedømme.
Ungå de klassiske lyge trekkene og husk at løynen må være fornuftig, hold den realistisk og ikke overdriv.
Tenk igjenom nøye hva du har tenkt å si, hvordan du har tenkt å si det, hvordan den andre kommer til å reagere, sånn at du har et svar klart i bakhodet. Ha en snev av sannhet med i løynen, så blir det lettere å komme med en eventuell bortforklaring. Jeg tipper folk flest er skeptiske om ting blir for drøyt, så la det være realistisk. Mange er nok skeptisk uansett, så vær forberedt på flaming.

Men for alt i verden, så tror jeg ett av de viktigste virkemiddel er hukommelse. Folk husker godt. UNNGÅ selvmotsigelser. Da er det fucked med en gang
Sist endret av Dinithion; 27. mars 2008 kl. 23:47.
kompiser er veldig lett å se om de lyger, se dem i øyne, de pleier å smile når de lyger.
Så et program på tv`n for ei stund siden, de som lyver ser ofte ned til høyre.
Altså, slutter øyenkontakten og drar blikket nedover mot sin høyre side.
Desverre ikke kilder.
Slapp av mens du snakker
Snakk slik som du vanligvis snakker, ikke pøs på med massevis av fakta for å gjøre løgnen mer troverdig. Det blir bare mistenksomt.

Ikke tenk over at du lyver
Ikke tenk over at du lyver når du snakker. Se for deg at det du skal føre en helt vanlig samtale, og at du ikke har noenting å skjule for personen/personene du snakker med.

Ville du trodd på det?
Sett deg inn i den personen/de personene du skal lyve for sin situasjon. Hadde du trodd på det om du var de? Hvis ikke, hvorfor?

Jeg lærte å lyve ved å forberede meg til å foran en mann som stolte påmeg og kunne fucke rullebladet mitt i en sak på skolen. Hadde vondt i mage og hode de 24 timene før, men løy så det sang og jeg har fotsatt clean rulleblad.
Sitat av ...|...
...Dette tar jeg opp fordi jeg har planlagt en stor løgn og vil gjerne høre litt fra dere. Hva dere mener er effektivt, hvordan dere går frem når dere lyver og masse andre ting.
Når jeg sier lyve, da mener jeg alt fra fjortissløgn til større økonomi/ og eller andre løgn...
Vis hele sitatet...
Hvilken stor løgn er det du har planlagt?
Nå har jeg ikke lest alle postene her, men vil gjerne tilføye:

Når man virkelig blir pushet opp i et hjørne av folk man ikke vil ha konflikter med, da merker man hvor vanskelig det er å holde seg kald under løgnen.
m0b
m0b's Avatar
DonorAdministrator
Jeg skal ikke uttale meg om emnet, men er det virkelig nødvendig å ha tilnærmed 20 svar i denne tråden som sier mer eller mindre nøyaktig det samme? Tilfør gjerne noe nytt i tråden som ikke enhver 5-åring ikke kunne funnet på dersom dere vil at denne tråden skal overleve i minst 5 poster til.

Forøvrig bør man kanskje anbefale boken "The Art of Deception" av Kevin Mitnick dersom dere er litt mer interessert i "lurendreineri"?
The Art of Intrusion av Kevin Mitnick også, social engineering. (Y)
Sitat av Biffen
Å bli en god løgner er ikke noe du kan bli det er noe du er født til! iallfall ikke vits å lyve om noe som helst!! Løgn kommer alltid tilbake og treffer deg i ræva, hvis du lyver en gang skikkelig stort, så må du bygge på den løgnen og bygge og bygge og en dag glemmer du hva du løy om først og korthuset faller sammen og du er skikkelig ute å kjøre! Løy en gang for faren min, aldri igjen! det er ikke verdt det å aldri bli trodd på av en som du er glad i!!! karma peoples!!
Vis hele sitatet...
dummeste jeg har hørt i dag. orker ikke å begrunne engang.

Men når du skal lyge :
hold deg kald..bare vær deg selv..helt avslappa lxm og ikke slik panikk, ikke overdriv med ansiktutrykk..bare stay cool. Prøv og gå med personen når du skal lyge, så slipper du altid dette med øyekontakten. Så ser du hvordan han reagerer på det..(sint,trist,vill høre mere etc) bare et tip
Sist endret av eskil2k; 28. mars 2008 kl. 00:33.
Richard Ringheim er en mester innen faget, denne vil du nok finne interessang.
Sist endret av Petter Pan; 28. mars 2008 kl. 00:32.
Sitat av UngarEffect
Så et program på tv`n for ei stund siden, de som lyver ser ofte ned til høyre.
Altså, slutter øyenkontakten og drar blikket nedover mot sin høyre side.
Desverre ikke kilder.
Vis hele sitatet...
Dette er faktisk tilfelle. I motsatt fall ser man opp til venstre for seg, når man snakker utifra faktisk opplevde hendelser. Dette visstnok fordi senteret for hukommelse sitter til venstre, slik at man "ser opp i hukommelsen" når man tenker etter noe man har opplevd.

Å se ned/opp til høyre når man lyver, skyldes at senteret for fantasi sitter i den høyre hjernehalvdel.
Men det er merkelig nok motsatt for kjeivhendte, så en kjeivhendt kan lyve og se ubevisst opp til venstre og vica versa.

Tenk etter selv.... Hvor har du blikket når du virkelig må lete i hukommelsen?
Teorien stemmer hvertfall for meg.

Så skal du lyve troverdig er en av momentene å ha "tenke-etter-blikket" på riktig side utifra hvilken side av deg som er styrende.
Sitat av Petter Pan
Richard Ringheim er en mester innen faget, denne vil du nok finne interessang.
Vis hele sitatet...
Greit nok at han hadde en interessant karriere som svindler, men mye av de "stuntene" han gjorde var barnslige og bærer preg på at han hadde et storthetsbehov/oppmerksomhetsyke.

Når det gjelder å lyve/svindle, så er ikke spørsmålet bestandig om du klarer det, men om du er villig til det. Det Ringheim gjorde var bare latterlig.
Sikkert sagt før, men vist du ikke greier å overbevise deg selv at det du sier er sant blir du nok fort avslørt.
Viktig å ikke gjøre historien for innviklet, lett å glemme detaljer ved senere spm,
Ikke terp på historien, blir det for manus så blir du lite troverdig.
Å vist alt annet slår feil NEKT.
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
Det er veldig mye detaljer her, kanskje spiller de stor rolle, men man kan ikke gå rundt å tenke på de. Virker som et mindretall her har noen som helst andre erfaringen enn å lyve til sin mor om at man ikke har drukket alkohol.
Man skal ikke overbevise seg selv om at en løgn er sann. Det er idioti.

Det beste er vel å få seg litt erfaring. Stikk på byen edru, finn deg ei mer eller mindre edru, snakkesalig dame. Prøv å sjekk henne opp med å være en helt annen person med en annen jobb fra et annet sted osv.
Sitat av z0p
Man skal ikke overbevise seg selv om at en løgn er sann. Det er idioti.
Vis hele sitatet...
Ikke nødvendigvis. Det som er fellesbetegnelsen for en god løgn er at når den blir fortalt, så blir den fortalt så bra at du ville trodd det selv om du ikke visste bedre.

Poenget er at du skal føle at det er sannheten du forteller, ikke løgnen. Da vil det med en gang bli lettere å unngå fellene. Du forestiller deg selv at det faktisk har skjedd.

Føler det blir feil av deg å kalle noe for idioti, når samtlige psykologer som blir spurt om det faktisk er enig i at du skal prøve å overbevise underbevisstheten om at løgnen faktisk er noe som er sant.

Btw, kp for forslaget ditt uansett.
Sist endret av dobby; 28. mars 2008 kl. 07:33.
Sitat av eskilf
Greit nok at han hadde en interessant karriere som svindler, men mye av de "stuntene" han gjorde var barnslige og bærer preg på at han hadde et storthetsbehov/oppmerksomhetsyke.

Når det gjelder å lyve/svindle, så er ikke spørsmålet bestandig om du klarer det, men om du er villig til det. Det Ringheim gjorde var bare latterlig.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig i nesten alt du sier. Jeg prøver på ingen måte å glamorisere fyren, og jeg har gjort meg dypere tanker om ham en hva jeg følte var relevant å dele i min første post.
Jo flere detaljer historien har jo mer realistisk høres det ut. For eksempel kan du legge til dager, klokkeslett, hva personer hadde på seg "ja forresten han ene duden hadde den dritstygge rosa genseren, men tilbake til saken" Skjønner du hva jeg mener? Dersom du legger til ting som "skjedde" altså detaljer så vil det høres realistisk ut.

Du bør også tenke ut på forhånd hva personen(e) du lyver til kommer til å spørre om underveis eller etterpå. Og ikke bruk lange pauser.. uansett hva som skjer så pauser du ikke. Dersom det kommer et spørsmål du ikke forventet så kan du svare med "nei hva var det han så nå igjen" eller "jeg er ikke helt sikker, men jeg syns å huske at..." Dette er kun for å få tenketid, men bør helst unngåes da personen du lyver til kan komme i tvil.

En annen ting er at du bør tenke over konsekvensene av lyvingen din. Det kan skje noe du ikke ønsker. Det er heller ikke lurt å lyve unødvendig.

En jeg vet om skulle ta en "increased social status". En dame på jobben hans spurte hvilken utdanning han hadde tatt og han svarte høyskole en eller annen plass. Så spør hun hvor mange studiepoeng han fikk. Siden han aldri har gått mer en vidergående og ikke har peiling på hvordan ting foregår på en høyskole ble han tvunget til å gjette og svarte 500. Damen på jobben hans svarte "jaha.." og så gikk hun
Er du bevisst på kroppspråket kan du levere hvilken som helst løgn. Lån noen bøker om kroppspråk og bevisstgjør deg.

Noen enkle ting:
Barn blunker ofte når de lyver, det derfor vanlig hos voksne mennesker å blunke sjeldnere når de lyver; unngå det. Prøv også å unngå å holde øyekontakt lengre enn vanlig, men ikke unngå øyekontakt (når du lyver vil vannligvis pupillene utvides seg, og andre kan oppfatte dette ubevisst).

Hold hendene dine synlige og gjerne med håndflaten opp, det får deg til å virke mer troverdig. Og unngå å føre handen over skulderhøyde (i hvert fall ikke til munnen, det er veldig vanlig hos barn som lyver og henger igjen blant mange voksne). Unngå å stå/sitte i stillinger som virker veldig aggresiv og dominerende men lite tillitsvekkende (som å stå bredt med hevet hake og hendene i kors).

For all del ikke fikle med ting (penn, mobil, glidelås, etc)!

Et smil er også alltid troverdig, men ikke smil falsk. Folk merker når noen smiler falsk (ringmusklene rundt øyet strammer seg vanligvis bare under ekte smil hos utrente personer).

Få tak i videokamera og film deg der du forteller en sann historie om deg selv, og en der du forteller en saftig løgn ala George Costanza og legg merke til forskjellene. Om du spiller den av i sakte film legger du kanskje til at du har små rykninger i fjeset når du lyver. Det er vanlig hos de fleste, men de varer så kort at bevisstheten vår ikke oppfatter det til vanlig.

Ser du troverdig ut, kan du som sagt selge hvilken som helst løgn.
du skal aldri lyve!! du skal vri på sanheten..... jeg greier selv ikke å lyve, jeg begynner altid å smile eller le og da er man fucked, men hvis jeg bare vrir på sanheten, er det ikke no problem

eller du kan skrive det du skal juge om, ikke si det direkte til personen liksom, men skriv det på msn, brev, e-mail eller lignende..

si det til noen andre og få personen du juger til, til å overhøre deg. jeg pleier iallefall å tru lettere på ting jetg hører andre si til noen andre, en det de sier til meg direkte....

eller hvis du ikke har noen ære i livet og vil at sjela de skla brenne i helvete til evig tid, ta dem i handa og si at du lover at det er sant hvis de buster deg, ikke begynn sånn "jamen det er sant, jeg emner, det er jo, du skjønner vel det" en annen feil å gjøre er "heijegvilbaresitildegatdetjegskalsinåsnartikkeerjug" ikke snakk fort.... og hvis de tror du lyver, bare ikke skjønn at de kan tro det, det du sier er jo "sant" så hvorfor tror de noe annet......

selvsikkerhet er vel også viktig..... folk pleier ofte å se vekk eller smile fort og falskt når de lyver.... og hvis du er en svette løgner (en som svetter når han juger) ikke la dem se det, da tror de at du lyver selv om du snakker sant....

sånn tror iallefall jeg at det er, men jeg er jo ikke akkurat en rakettforsker så det kan jo være usant.
Lyving for viderekommende:

For det første vil det være viktig å tenke over at en løgn er ren feil-informasjon, og derfor vil det prege kommunikasjonen mellom utvekslerene av denne informasjonen (samtalen). Grunnen til at jeg poengterer dette er rett og slett for å gjøre oppmerksom på hva dette egentlig handler om.

Neste punk er viktig. Skal man utføre en komplisert løgn, f.eks lengre historie, forhørslignende tilstander, vil det være viktig å sende et klart og tydelig budskap, i steden for budskap som kan oppfattes og tolkes forskjellige. Dette er viktig momenter enn må ta i betrakning.

Konklusjon så langt: Klart og tydelig budskap -> gir økt troverdighet, fremfor et budskap som kan tolkes ulikt i andres hoder. Derfor: snakk på den måten at "løgnen" bare kan oppfattes på en måte. Da vil du også vite hvor du har personen i løgnen så langt.

Avkoding hos mottaker med fjesutrykk (manipulere disse punktene)
- Smil
- Blikk (naturlig øyekontakt)
- Kroppspråket

Sørge for at mottakeren ikke leser deg "mellom linjene". Enkelt forklart: at han ikke klarer å la fantasien tale for seg. Med andre ord: at det du har fortalt så langt er så tydelig at han ikke har noe å gå ut i fra. Hvis budskapet er utydelig starter personen å tenke for seg selv.

Konklusjon så langt:
Et klart budskap -> gjør det vanskelig å fokusere på noe annet enn det som blir fortalt
Et uklart budskap -> skaper "fantasi" hos mottakeren, og han begynner å tenke (dette er dumt)

Med andre ord: Hold personen i sjakk med fortellingen(e)

Og for all del hold kontroll på trykk, tonehøyde, volum tempo og pauser.
Det skal godt gjøres å vite med sikkerhet om noen lyver. Det er egentlig så og si umulig å si bare ut av en samtale ansikt til ansikt.(kommer selvfølgelig an på hvilken person man er og hvilken erfaring man har med lyving. For noen faller dette enkelt, for andre er det kanskje det verste og vanskeligste som finns)

Det skal godt gjøres å lyve på en troverdig måte. Et tips er å knytte historien opp mot personlige erfaringer/hendelser som kan gi bedre flyt og kanskje litt mer kjøtt på beina. Men her bør man være forsiktig, mye "ufarlig" informasjon kan vise seg å bli fatalt.

Uansett, jeg er glad du ikke er min venn, og er omtrent ganske sikker på at løgnen din kommer til å bli avslørt. Beklager, men slik er det bare. Ærlighet varer lengst, og jeg er neppe alene om å ha erfart det!
jeg er egentlig ganske flink til å lyve (bruker det kun mot foreldrene mine - det er vel forståelig nok). jeg har vel den evnen at jeg klarer å stenge ute alle slags følelser, jeg glemmer liksom det jeg har lært, minner jeg har opplevd og fokuserer på at det jeg sier er sant, uavhengig av at det faktisk er det i virkeligheten. ikke lyv om mer enn bare det du selv føler er ganske nødvendig. jo mer du lyver, jo lettere er det å gjennomskue (og etter hvert kan det være du får så god kontroll over det at det tar over hele tankegangen din, og da er det vel på tide å stoppe).
Sist endret av flashback; 4. april 2008 kl. 20:38.
Sitat av Blackspot
Jo flere detaljer historien har jo mer realistisk høres det ut. For eksempel kan du legge til dager, klokkeslett, hva personer hadde på seg "ja forresten han ene duden hadde den dritstygge rosa genseren, men tilbake til saken" Skjønner du hva jeg mener? Dersom du legger til ting som "skjedde" altså detaljer så vil det høres realistisk ut.
Vis hele sitatet...
Dette stemmer ikke i alle tilfeller. Med for mange detaljer kan historien du forteller høres innøvd ut, med mindre du er en sånn person som alltid forteller unødvendige ting mitt i en samtale.

Hvis du lyver til en du kjenner er poenget med en god løgn å oppføre deg, og fortelle, slik du ellers ville gjort. Dette gjelder alt fra kroppsrpåk til hvorvidt du legger ut i det vide og det brede med unødvendige detaljer, forklaring av dine følelser osv.
Det er da lettere å lyve til en du ikke kjenner (med mindre personen er flink til å se om folk lyver). Da kan du oppføre deg slik du ellers ikke ville gjort og det er vanskeligere å vite om du for eksempel alltid er anspent, eller om det er fordi du lyver.
Masse gode tips i denne tråden, men det er individuelt hva som funker for hver enkelt. Jeg vil tro at det å overbevise seg om at det man forteller er sant (eller bare vri på sannheten, men det går jo ikke hvis det er en huge løgn) funker bra for de fleste.
remember...
its not a lie if you believe yourself
den gyldne regel hehe

*if you believe it yourself
glemte it-en