Okei, i dag fikk jeg tak i ny hasj. Han jeg fikk det av sa det var skikkelig bra saker. Jeg og han lagde en joint med litt over ett gram av disse greiene, og gikk å røyka det. Etter det kjente jeg meg litt småsvimmel men det gikk bra.
Vi måtte gå ned en bratt bakke. Det gikk forsåvidt ganske bra, men falt litt og satte begge hendene i snøen. De kjennes veldig stive etterhvert. Vel nede blir det plutselig noe helt annet. På et blunk har verden blitt som en sol, alt er gult. Jeg setter meg i en snøhaug. I midten kommer det fram et gullkors, med vakre brosjeringer rundt. Jeg presser meg ut av det, ser meg litt rundt og kjenner at korset sakte blir borte, fader.
Jeg kommer meg opp å begynner å gå. Nå kjennes hele kroppen som stein, men nesten med en gang blir det avsteinet. Alt unntatt hendene. Jeg fortsetter å gå og skal hente opp noe av lommene. Det går ikke. Men etter mye arbeid greier jeg endelig å strekke ut fingrene og dra den opp. Jeg fortsetter å gå og kjenner meg større, som jeg dekker hele gata. Han ved siden av meg er lavere nå. Jeg føler meg som en kjempe med steinhender. Når jeg kommer inn døra til leiligheten min går det bedre igjen. Alt er kjempestort som meg, så det går bra.
Vi setter oss og spiller litt skytespill. Jeg har ikke romfølelse. Alt er todimensjonalt, det fins ikke dybde i bildet.
I skrivende stund er det en time siden og det går greit nå. Fortsatt er fingertippene mine stein, jeg er ganske stor og det er alt annet også. Men det går bra. Veldig bra.
Kan det være fare for schiozfreni eller noe lignende. Jeg er ikke veldig erfaren med hasj, men helt grønn er jeg ikke heller.
Vi måtte gå ned en bratt bakke. Det gikk forsåvidt ganske bra, men falt litt og satte begge hendene i snøen. De kjennes veldig stive etterhvert. Vel nede blir det plutselig noe helt annet. På et blunk har verden blitt som en sol, alt er gult. Jeg setter meg i en snøhaug. I midten kommer det fram et gullkors, med vakre brosjeringer rundt. Jeg presser meg ut av det, ser meg litt rundt og kjenner at korset sakte blir borte, fader.
Jeg kommer meg opp å begynner å gå. Nå kjennes hele kroppen som stein, men nesten med en gang blir det avsteinet. Alt unntatt hendene. Jeg fortsetter å gå og skal hente opp noe av lommene. Det går ikke. Men etter mye arbeid greier jeg endelig å strekke ut fingrene og dra den opp. Jeg fortsetter å gå og kjenner meg større, som jeg dekker hele gata. Han ved siden av meg er lavere nå. Jeg føler meg som en kjempe med steinhender. Når jeg kommer inn døra til leiligheten min går det bedre igjen. Alt er kjempestort som meg, så det går bra.
Vi setter oss og spiller litt skytespill. Jeg har ikke romfølelse. Alt er todimensjonalt, det fins ikke dybde i bildet.
I skrivende stund er det en time siden og det går greit nå. Fortsatt er fingertippene mine stein, jeg er ganske stor og det er alt annet også. Men det går bra. Veldig bra.
Kan det være fare for schiozfreni eller noe lignende. Jeg er ikke veldig erfaren med hasj, men helt grønn er jeg ikke heller.