Dette er historien om min første gang med hasj og noen av tankene mine rundt dette. Har allerede postet denne i en annen tråd, men tenkte jeg skulle legge den inn her også.
Min første gang ja... Smiler ved tanken for å si det slik
Husker jeg hadde en kompis/bekjent i slutten av 9ende som hadde blitt kjent med noen litt suspekte karer og nevnte titt og ofte at disse røykte hasj og at han teoretisk sett kunne skaffe. Tanken på dette var helt ny for meg og jeg ante egentlig ikke noe særlig om dette stoffet, annet enn at det skulle røykes og at det ifølge min mor førte til hjerneskade. Det skal også nevnes at dette virkelig og da mener jeg VIRKELIG var tabu på min skole og ellers i nærmiljøet. "Heldigvis" har det seg slik at jeg er av den eksperimentelle sorten og dette var i den perioden jeg for første gang begynte å oppdage de psykoaktive egenskapene til alkohol og begynte å innbille meg at jeg var blitt nokså voksen. Så etter ett par måneder med masing fra min side og ett par meget oppgitte venner (på denne tiden mente de dette var skummel narkotika) ga han opp og sa ok til å ordne noe for meg.
Jeg må nevne at med mitt daværende kunnskapsnivå var dette ren idioti og at min hovedsaklige drivkraft for å prøve var en slags blanding av å prøve å virke voksen, moden og kul og det faktum at jeg er en nysgjerrig sjel når det kommer til eksperimentering med eget sinn. Denne perioden i livet mitt var preget av en viss usikkerhet (slik det fremdeles er, men liker å tro at jeg har modnes litt) og dette med rus og alt det førte med seg (reduserte hemninger, selvsikkerhet, kunne slappe av og kicket jeg fikk når jeg gjorde det) virket for meg som en helt fantastisk og spennende ting (hadde kun alkohol å basere meg på på dette tidspunktet).
Da den store dagen endelig kom, følte jeg meg meget klar for det hele ettersom jeg hadde vært på internett (Freakforum
) og funnet ut at hele hysterien rundt dette skumle stoffet egentlig var litt overdrevet og dette var meget lettende så vidt jeg husker det (helt på trynet at jeg faktisk ikke hadde sjekket dette før jeg bestemte meg, men hadde det liksom på følelsen
). Jeg skulket skolen og etter ett par telefonsamtaler hadde jeg ordnet det slik at jeg skulle møte en type som skulle til den lokale dealeren, som til min store overraskelse bodde relativt nær skolen min. På dette tidspunktet var planen noe uklar (as always...) og jeg visste ikke om jeg kun skulle kjøpe eller om det var meningen at jeg faktisk skulle røyke. Da min kontakt endelig ringte fikk jeg beskjed om å komme meg til dealeren på ca 15 min så jeg syklet av gårde i god fart. Da jeg begynte å nærme meg la jeg merke til en relativt alternativt utseende gutt som var kanskje 1-2 år eldre og jeg gikk ut i fra at dette måtte være min kontakt (nei, kjente ikke fyren, men til gjengjeld virket han hyggelig... på en måte...) så jeg syklet mot ham mens jeg prøvde å hinte til om det var ham jeg skulle møte med en blanding av å prøve å se suspekt ut (ikke lett på en veldig u-gangsterish trøsykkel) og å sykle meget sakte og en anelse svingete mot ham (vet fremdeles ikke hva faen jeg drev på med
). Det hele endte i ett voldsomt antklimaks der han simpelthen buste ut med "E DET DU SÅ SKA HA WEED?" på åpen gate (riktignok en tom gate, men still...), og jeg svarte litt forfjamset at ja det var meg. På de 3 minuttene vi brukte på å gå til han som solgte klarte han med sin avslappede holdning å roe meg ned og overbevise meg om at jeg burde i hvert fall røyke en joint før jeg dro hjem.
Da vi kom inn etter litt styr fikk jeg endelig betalt for min nydelige 2er og min kontakt satte seg ned for å mekke og å rulle. Jeg satt naturligvis å fulgte oppmerksomt med på hver eneste bevegelse og da han endelig var ferdig fyrte han opp, eller som en god venn sier "flama opp weeden". Det var først da jeg fikk jointen at det gikk opp for meg jeg ikke ante hva jeg egentlig skulle gjøre ettersom jeg ikke hadde røyket mer enn ett titalls sigaretter i mitt og aldri virkelig inhalert (jeg vet...). Heldigvis så de at jeg var usikker og til min store lettelse så de på dette som helt naturlig første gangen og han ene ba meg følge med på ham da han visste meg den måten han syntes fungerte best. Etter ett par nølende trekk og litt hosting bestemte kontakten min seg for at det var på tide å dra og vi takket for oss og forsvant ut døra.
Da vi kom ut begynte vi å gå tilbake den veien vi hadde kommet og jeg følte så og si ingenting til denne myteomspunnede cannabisrusen. Etter litt trasking merket jeg at jeg kanskje var litt vimsete, men avfeide dette straks som placebo og fortsatte videre. Da vi hadde kommet oss ett stykke sa plutselig min nye venn at han skulle bort til en gammel barndomsvenn av ham og røyke vannpipe og at jeg var velkommen til å bli med om dette var noe jeg ønsket. Jeg hadde tidligere røyket av det jeg så på som vannpipe, altså en hookah med frukttobakk, men mistenkte at det kanskje kunne være snakk om en annen type pipe. Jeg bestemte meg for at siden jeg likte både hookah og hasj så var dette en vinn-vinn situasjon og jeg brydde meg ikke med å be ham spesifisere hva han mente og fulgte gladelig etter ham mens jeg trillet på sykkelen min. da vi kom frem innså jeg at denne barndomsvennen bodde ca 200m i fra skolen, der jeg egentlig skulle vært og fant også ut at vi skulle røyke i kjelleren hans mens mora og noen småunger var i etasjen over. Jeg var skeptisk til hele opplegget, men bestemte meg for å bare "go with the flow" og joine dem (var nok mer påvirket på dette stadiet enn hva jeg innbilte meg, ettersom man ikke oppnår full effekt før etter ca 15 min). Etter litt leting dro denne vennen frem en god gammeldags hjemmelagd vannbong (den klassiske 0,5l flaska...) og vi hev begge kanskje 0.7 - 0.5 g i mekket.
Da jeg skulle ta mitt første trekk fikk jeg hjelp til å holde på choken og slike ting som kan være vanskelig å forstå første gangen og jeg trakk spent på bongen. Da bongen begynte å bli full av røyk kjente jeg det sved i halsen og jeg måtte hoste litt før jeg tok kicket og prøvde å holde det inne. Dette var langt værre enn forventet og min første tanke var "fuck dette! akevitt er jo mye lettere å få ned" (lang historie som involverer masse idioti og fjortsfyll
), men jeg klarte å holde det inne noen sekunder før jeg fikk ett hosteanfall og måtte legge meg ned litt. Da ting hadde roet seg merket jeg definitivt en rus, kanskje ikke det jeg hadde forventet, men fremdeles en rus. Jeg ble revet ut av mine småfjerne tankebaner da begge insisterte på at jeg måtte ha ett til trekk, men jeg sa at jeg ikke var sikker på om jeg maktet mer av den vonde røyken i halsen (jeg røyket som sagt ikke). Men så har det seg slik at jeg er en lettpåvirkelig sjel og det endte med at jeg fylte bongen opp og trakk igjen. Dette resulterte i ett enda verre hosteanfall og etter den verste delen var over sa jeg til meg selv at det var alt for i dag og slik røyken rev (haha!) i lungene og halsen var det kanskje nok for alltid. På dette tidspunktet var jeg definitivt påvirket, men jeg fokuserte for mye på den smertefulle røykingen til å faktisk nyte rusen.
Etter litt surring mente vennen at jeg trengte mer og jeg proklamerte høylydt at jeg ikke orket mer av det greiene der. Heldigvis for meg var begge to innstilt på å få meg pissefjern så han foreslo at jeg skulle røyke det uten tobakk siden dette var "jævlig mye mildere" og jeg konkluderte med det at det ikke skadet å prøve. han fylte opp brønnen med ren pulverisert hasj (ca 0.4g) og jeg gjorde meg godtroende klar for å ta dette siste trekket. Da jeg fylte opp bongen kjente jeg merkelig nok ikke noe ubehag i verken lunger eller hals og jeg tillot meg å puste i 2 sekunder før jeg tok kicken som skulle endre mitt syn på hasj og rusmidler generelt. Jeg mannet meg endelig opp og trakk inn hele kicket og litt attåt før jeg rakk bongen til sidemannen som skyndte seg å ta ett lite spinkelt trekk av det som var igjen. Røyken gled gjennom halsen og ned i lungene mine som luft, men etter noen sekunder i lungene mine fikk jeg ett mildt sagt ekstremt hosteanfall (who would have thought...) der jeg lå på sofaen i kramper i nærmere ett minutt. Dette er noe av det vondeste og mest skremmende jeg har opplevd i mitt liv, ettersom en heftig opptur tidoblet det hele. Plutselig ber min kontakt meg om å roe meg ned og sier "du kommer ikke til å dø uansett" og tror du ikke jeg roa meg ned og fikk kontroll ett par sekunder etter han sa dette.
Jeg satte meg litt opp i sofaen og var forbauset over at dette faktisk gikk an å oppleve mens jeg prøvde å bevege diverse kroppsdeler, noe som var forunderlig interessant og underholdende. Midt oppe i dette prøvde jeg å være sosial med disse to menneskene jeg knapt kjente, men det gjorde det ikke lettere at jeg til stadighet høylydt konkluderte med ting som at "Luften føles ut som marshmellows" og da han ene spurte hva jeg tenkte på, stirret jeg ut i luften i noen sekunder før jeg så på ham og sa "det er det jeg prøver å finne ut". Etter en stund bestemte jeg meg for å drite i begge de andre og la meg ned i sofaen og stirret i taket mens jeg nøt opplevelsen som jeg oppfattet som direkte magisk og tja... episk... Det var omtrent på dette tidspunktet de bestemte at litt musikk var på sin plass og før jeg visste ordet av det, var Bob Marley sin "Buffalo Soldier" (har etter dette alltid hatt et spesielt forhold til den sangen
) på fullt volum nede i kjelleren (ingen tenkte noensinne over mora i etasjen over
) og jeg kan helt ærlig si at alt annet jeg noensinne hadde opplevd i livet mitt falmet i forhold til denne opplevelsen. Dette var fantastisk og jeg lukket øynene mine og hadde plenty med CEVer (Closed Eye Visuals) som musikken fullt og helt dikterte. Slik lå jeg i transe i 20-30 min før jeg forsto at moren min snart ville komme hjem og jeg dro meg selv opp og klarte å få frem at jeg måtte hjem og at de måtte kose seg videre.
Jeg kom ut og så sykkelen og tenkte "ikke faen om jeg sykler nå", men denne tanken var glemt innen jeg hadde kommet ut ifra gårdsrommet deres og ble fort erstattet av "hmm, dette hadde gått mye fortere om jeg hadde syklet denne sykkelen...". Så der kom jeg syklende, fjern som faen mens jeg sakte svingte til venstre og så høyre på veien i noe som jeg oppfattet som noen nydelige buer
. Ettersom jeg kom lengre på reisen eller som en god kompis også sier "epic journey" bestemte jeg meg for at jeg burde få meg litt søvn ettersom jeg... jeg aner ikke hvorfor, men prøvde å sove gjorde jeg uansett. Må ha vært litt av et syn der jeg kom syklende, men etter 5-10 sekunder begynner jeg å lure på hva i allverden jeg driver på med og presser opp øyelokkene mine og får bekreftet mine mistanker om at jeg faktisk sykler rundt midt i veien. på veien hjem fikk jeg også den følelsen jeg alltid får, av at ting gløder litt, eller i hvert fall at fargene blir tydeligere og skarpere. I etterkant kan jeg heller ikke la vær å trekke paralleller mellom min lille sykkeltur hjem etter min første gang og Albert Hoffmans berømte sykkeltur og nettopp dette har jeg humret av mang en gang når jeg sitter fjern og mimrer
.
Da jeg endelig kom hjem skyndte jeg meg å gjemme alle spor før min mor kom hjem. Slik at hun ville tro at jeg hadde vært på skolen i dag istedenfor å ha turet rundt og brukt "dødelig narkotika". Til slutt kom hun hjem uten å merke noe og laget så middag som jeg nøt med et meget fornøyd smil om munnen. Mens jeg tenkte over alt jeg hadde opplevd og alt jeg skulle til å oppleve med dette fantastiske nye rusmiddelet.
Etter dette begynte jeg for alvor å lese om både cannabis og rusmidler generelt og utviklet i løpet av de neste månedene et nesten religiøst forhold til denne, i mine øyne, magiske planten. Jeg har naturligvis utviklet et langt mer nyansert forhold til Cannabis, ettersom jeg har opplevd både positive og negative sider, men jeg tror aldri jeg kommer til å miste min fascinasjon for denne underlige og mektige planten.
Har egentlig prøvd ganske lite ellers og dårlig tilgang på psykedelika gjør at de virkelig interessante stoffene unngår meg. Har prøvd meg litt på knips og lignende, men dårlig kvalitet og andre problemer har hindret meg i å oppnå full effekt av stoffene jeg har inntatt. Var heldigvis aldri helt min greie med disse stoffene uansett (litt fascinert av skikkelig knips/MDMA tho). Håper dog på at sjansen skal by seg til å prøve noe psykedelisk snart ettersom jeg har lest om psykedelika i snart 2 år og har hatt meg en liten prøvetur på 2c-b, men effekten kom aldri skikkelig og selv om jeg likte/elsket det jeg følte, så ble det ingen skikkelig tripp.
Da får jeg komme meg videre, men må bare si at jeg gleder meg til å utforske sinnet på alvor en gang i fremtiden.