Sitat av
Legrys
Når det gjelder C. ruderalis så er problemet for artsdatabanken er at det eneste internasjonale botaniske miljøer kan være enige om, er at C. ruderalis er en underart av C. sativa/ tradisjonell hamp.
Hva er det du prøver å si her? At de fleste botaniske miljøene "holder med deg"? For å si det slik, at på
Artsnavnebasen (undergrein av Artsdatabanken som har ansvaret for
ALLE offisielle organismenavn), så står det kun
Cannabis sativa, altså ingen underarter! Men hvis du søker på "
Ranunculus acris" (tidligere engsoleie, men nå bakkesoleie.) denne har 2 underarter
R. a. ssp.
acris (engsoleie) og
R. a. ssp.
friesianus (parksoleie). Så dette beviser, at ingen underart av
Cannabis sativa er funnet i Norge! Og bare så du vet det, jeg vet ikke om noe internasjonalt botanisk miljø. Selv om jeg er ganske tilknyttet til det norske. Jeg har vært medlem av Norsk Botanisk Forening siden 1999, og får Blyttia (et fagtidsskrift som også er et godkjent vitenskapelig publiseringsorgan under Universitetene i Norge (spesielt Oslo)) i posten 4 ganger i året. Men verdens botaniske miljøer består av mange botaniske museumer og institutter rundt om kring på denne jord. Disse konkurrerer om en del publikasjoner, og de samarbeider om andre. Ellers så har jeg hjulpet
Johan Kielland-Lund med å kartlegge floraen i Stange siden slutten av juni 1999. Og jeg begynte å få botanikk som hobby allerede på begynnelsen-midten av 80-tallet. Altså jeg har antageligvis drevet med dette lengre, enn du har levd!.. For etter det jeg ser, er du født 28 desember 1986.
Og de siste 9 årene har jeg "bare" 1531 registreringer og har vært med på 741 andre registreringer. Så jeg mener jeg ikke er så veldig blærete hvis jeg påstår, at jeg såvidt begynner å ane hvordan de botaniske miljøene er... Ikke at det er så mye, det er en som har bikket over 120 000 nå.
...Og jeg vil påstå at det du sier, stemmer veldig dårlig!..
Sitat av
Legrys
Siden hamp antagelig heller ikke er oppført som viltvoksende art kan du ikke forvente å finne C. ruderalis heller.
Alle arter og underarter som er funnet i Norge, havner innen noen få år på de listene hos Artsdatabanken. Jeg har vært med på å finne en del andre sjeldenheter også
Physarum leucopus Glonium graphicum. Og jeg har funnet tre ny plantearte for Hedmark fylke også, nemlig
kuletistel (hagerømling), kardeborre (forurensning i fuglefrø?) og askerstorknebb.
Sitat av
Legrys
Hvis man ser på et kart for botaniske klimasoner:
http://www.backyardgardener.com/zone/europe1zone.html
Så er det ikke så veldig vanskelig å se at sør og østlandet ligger bikker mellom sone 6 og 7 , mens Balkan ligger i sone 6. At du kaller det en stor forskjell for stå for din egen regning.
Er det
bare minimumstemperaturen, som bestemmer planters, soppers og dyrs utbredelse mener du? Altså dette er den eneste faktoren? Hva med berggrunn, luftfuktighet, mengden nedbør, nedbørsmønster, jordtype, hvor mange vekstdøgn og antall døgngrader?
Sitat av
Legrys
Etter den logikken blir det blir like mye synsing og sirkelrunking å kverulere over hvorvidt C. ruderalis kommer til å dytte løvetann av tronen som mest vanlige ugress.
Løvetann er ikke på noe ugresstrone!.. Hvis du vil ha ille ugress, bør du sjekke ut
Elytriga repens (kveke),
Avena fatua (flôghavre)
Cirsium arvense (åkertistel),
Rumex longifolius (høymol),
Jacobaea vulgaris (tidligere
Senecio jacobaea eller landøyda på norsk) og
Poa anua (tunrapp). Disse er (kanskje) skikkelig ille ugras! Du skulle bare ha vist, hvor mye kveke jeg personlig har lugget opp på en gård!.. Det er ikke få tonn! Kveka er vel antageligvis det verste ugresset, som kan vokse her i Norge! Og lager du de mest jævlige betingelsene for liv, så er det sannsynligvis kveka den eller den siste som dør, eller den første som kommer av plantene.
Sitat av
Legrys
For å si det sånn, det går ann å kverrulere om hver eneste satans plante i Norge hører til her eller ikke hvis man tar i betraktning at den siste isen trakk seg tilbake for omtrent 11 700 år siden. Noe som er et øyeblikk i evolusjonært tidsperspektiv.
Og der de fleste har kommet hit naturlig, og ikke ved menneskets hjelp! Og det er ikke verre, enn at økosystemer kanskje kan tilpasse seg en ny art nå og da. Men problemet er, at menneskeheten har nå introdusert 100-vis av arter her de siste 200 år bare i Norge, og flere av disse har blitt et alvorlig problem! Det at introdusering av arter er et alvorlig problem, har vi et utall eksempler på her på jordkloden. Jeg gidder ikke å skrive så fælt mye mere om dette her. Men jeg anbefaler deg og evt. dere å se "
State of the planet" med sir David Attenborough, som belyser denne problematikken på en fin måte, særlig episode 2! Og det er flere verdenskjente biologer der, som bl.a. sier noe om hvor stort problem dette med fremmede arter kan være.
Sitat av
Legrys
Her er du inne på noe viktig, ja hypotetisk sett så kan C. ruderalis spre seg som ild i tørt gress. Ut fra det vi vet om planta så langt virker det ikke så veldig sannsynlig, det skulle i tillegg være litt merkelig at den ikke har fått nok sjanser allerede, tatt i betraktning at den vokser i nabolaget sånn økologisk sett. (tenk flora og fauna ikke bare kulderekorder)
Som jeg også diskuterte i min tidligere post, så skrev jeg også at det var mest sannsynlig, at den ikke vil trives noe særlig her, eller ikke vil være så invasiv. Men hovedproblemet anngående dette er at vi IKKE vet! Men det jeg påpeker i min tidligere post er smittefaren. Noe som du og mange andre her har helt oversett! Se på historien om poteten en gang til! Og det er en solid grunn til, at alle frø, som skal importeres, skal ha et sunnhetsbevis. Altså ikke være befengt med (plante)sykdommer. Hvordan skal dere forsikre dere om, at disse hampefrøene ikke har slike sykdommer på eller med seg?
Det stemmer vi ikke har noen i
Cannabis (hampeslekta) voksende vilt i Norge. Så artsspesifikke eller slektsspesifikke sykdommer blir ikke et problem! Men vi har jo
Humulus lupulus (humle) i den samme familien. Så denne blir rammet av familiespesifikke sykdommer. Hvis vi går på gruppen "orden", så har vi ordenen Rosales (roseordenen), som hamp er i. I denne ordenen har vi Cannabaceae (hampefamilien nå opplagt), Elaeagnaceae (sølvbuskfamilien), Moraceae (morbærfamilien), Rhamnaceae (trollheggfamilien), Rosaceae (rosefamilien), Ulmaceae (almefamilien) og Urticaceae (neslefamilien). Og innen rosefamilien har vi mange arter som for oss er nyttevekster, bl.a. bringebær, bjørnebær, molte, kirsebær, moreller, roser, jordbær, epler og pærer. Og det er også en drøss ville- og prydvekster her. Så hvis det da kommer en sykdom, som kan ta alle dem i denne ordenen, sliter vi! Og det at disse plantene klarer seg fint der hampen vokser, beviser ingen ting! For plantene der, kan ha evolusjonert sammen med sykdommene her, så dem har motstand. Noe plantene her ikke vil ha! Jeg sier ikke muligheten er stor, men den er der! Og er dette noe å gamble med??
En kan nevne eksemplet med
signalkreps og
edelkreps som et eksempel på en slik sykdomshistorie. Der en for en tid tilbake innførte signalkreps i stor skala fra det amerikanske kontinent til Nord-Europa. Norge har vært veldig restriktive, mens Sverige har innført i stor skala. Det en ikke viste når disse ble ført inn, var at det er en spesiell soppsykdom i skallet på signalkrepsen som heter
Aphanomyces astaci (krepsepest). Denne har nesten utryddet edelkreps fra Sverige, og den har også ødelagt det meste av edelkrepsen i Norge også, da det er noen som har gjort den idiotiske "genistreken" å sette ut signalkreps i norske farvann. Så edelkrepsen har i dag status EN (sterkt truet) på den norske og internasjonale rødlista. Det kan nevnes, at mattilsynet og en rekke andre instutisjoner har gjort en kjempeinnsats på å utrydde signalkrepsen fra norsk jord. Men det er fortsatt noen idioter som setter den ut, eller har den i en egen dam, der vannet renner ut i vassdrag. Med det resultat at Glomma fortsatt inneholder smitte. Dette vet vi, da vi har satt ut bur med noen edelkreps i Glomma, disse dør av krepsepest innen en relativt kort tid.
Og det er akkurat slike ting, en kan oppnå med å sette ut nye arter eller flytte på eksisterende arter langveis fra. Og dette er nå STRENGT FORBUDT p.g.a. nevnt over her!
Sitat av
Legrys
Når nære slektninger av C. ruderalis får nye sjanser hele tiden via fuglebrett så er det ikke helt usannsynlig at et felt med C. ruderalis vil være ganske pleietrengende for å overleve i noe stort omfang.
Det har jeg heller ikke nektet på! Men vi kan heller ikke motbevise det motsatte, at den vil bre seg som f.eks. kjempespringfrø!.. Og når vi ikke vet, så gjør vi det ikke! Eller hvor mange feil skal menneskeheten gjøre, før menneskeheten begynner å lære?!?
Sitat av
Legrys
Det får være slutten for mitt bidrag i denne tråden, jeg tviler ikke på at det fins andre her som gjerne kverulerer til krampa tar dem om C. ruderalis og andre hypotetiske trussler for den norske faunaen
Har du noe bevis å legge frem om
C. ruderalis er kun en "hypotetisk trussel for den norske faunaen"? Jeg mener, at når en ikke vet så behandler man den som en potensiell trussel. Og jeg vil argumentere for, at det er en mye bedre løsning enn det vi tidligere har erfart med å innføre bl.a. kjempespringfrø, mongolspringfrø, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, rynkerose, hagelupin, kanadagullris, blankmispel, ullborre, filtarve, bulkemispel, blåhegg, platanlønn, alaskakornell, blåleddved, rødhyll og ugressløvetann! Som en ikke så på som trussel på forhånd, og blir og ble plantet i hager og andre steder i Norge...
Sitat av
Legrys
Jeg har ikke ambisjoner om å sette ut planta eller støtte dem som vil det.
Hvorfor begynner du da så og si og argumenterer for at TS skal gjøre det?