Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
AbonnerSkjul
Host1.no - Webhotell fra 29,-, virtuell server fra 249,-. 15% rabatt med rabattkode "nFF". Besøk oss på Host1.no!
  14 1860
Botansja Manikk
51 50
5. oktober 2008
Klokken er halv tolv.

Jeg har røyket hasjklumpen. Den ga meg om lag tre fullgode trekk, sterke og sødmefylte. Umiddelbart ber jeg på ny... en instendig bønn om å få svar. Raskt går bønnen – som jeg utformer rent intuitivt, både mentalt, men også ved hjelp av rytmiske bevegelser i overkroppen og armene – over til en slags messing. Sang. Lydene som sildrer ut fra munnen min inneholder ingen ord, det er kun lyder; cha cha cha cha chei cho cha ra, ra rei chei vo chei moshtei raro vara chela heii. Cha cha cha . . .

Bølgen skyller over meg, stadig hissigere. Kriblingen. Frykten rir på toppen av bølgen. Skremt i et sekund, den velkjente smaken av galskap. Der jeg føler Frykten som stor og truende, nynner jeg lyse toner, mens fingrene trommer hurtig over bordet – holder galskapens truende inntog i sjakk. Frykten venter på en mulighet, et glipp fra min side – det, hva enn det er, vil inn! I det hele tatt føles det som om jeg balanserer vanvittige krefter med mitt spontane toneri.

Tankene blafrer.

Samtidig som jeg gjør sangen og den sittende dansen rent fysisk, visualiserer jeg meg selv messende foran en mindre samling av venner og kjente. Den distinkte følelsen av at jeg virkelig opptrer fremfor alle disse menneskene gjør meg et øyeblikk flau og ille til mote. Jeg føler venstre kinn blusse kraftig opp. Videre opplever jeg at en del av svaret, eller målet mitt, ligger i nettopp dette – å kunne opptre; fremvise min spontanitet og kreative livsutfoldelse rent fysisk. Å kunne synge, danse, fortelle historier, le.

Dette er den feminine energien, det er sangen. Den jakter etter å bryte i gjennom det tunge sløret av frykt som skygger for min personlige vekst og fremgang. Gjennom sangen kan jeg nå målet, det handler om overgivelse. Frykten venter på et glipp – til å slippe inn, men straks glippet er et faktum tror jeg resultatet vil skinne av glede. Så synger jeg igjen, stort og stolt, foran ansamlingen av mennesker. Jeg oppgir meg selv totalt til sangen. Det føles grøssende deilig; en kraft pulserer plutselig i gjennom meg, kjærlighet og hengivelse. Jeg ler, presser kjeven sammen for å synge videre, men gapet spjæres opp – og ut kommer ren latter, et resultat av vanvittig glede.

Men så vakler det igjen…
og jeg dras ut fra
tilstanden av kjærlighet…

Jeg tenker på hvem denne forstyrreren kan være, hva enn det er? En ting er uansett sikkert, det er roten til mitt største problem – nervøsiteten, den harde selvkritikken, det ustabile humøret og sjenansen. Føler at jeg lokaliserer, eller konkretiserer Fienden nå. Gir han et ansikt. Han er den harde, nedlatende og arrogante kritiker. Han er den som setter seg selv fremfor alle andre. Stemmen som gir frykt dybde og utfoldelse i hverdagen. Ja, han er Frykten; djevelen selv. Han er meg selv, mitt ego – som nekter å slippe tak.

Forståelsen gir medfart, vind i seilene. Den feminine kraft – som jeg på et vis har mistet betydelige deler av – kan bryte i gjennom hvis jeg oppgir meg selv til Henne.

Jeg må gjennom en mørkets dal, der - lengst borte, i horisonten, skinner lyset, og jeg akter å gå den lange veien.


. . .

Etter lang tid returnerer til skjermen igjen. Føler at jeg er på nedover. Trippen ble sterk, god, kraftig. Jeg er helt utslitt, men sitter igjen med dyp takknemmelighet – nå vet jeg hva slags problem, eller begrep, jeg skal oppsøke for å bli mer harmonisert.

. . .
Botansja Manikk
Sist endret av Botansja Manikk; 5. oktober 2008 kl. 16:16.
-steff1-
175 22
5. oktober 2008
jasså, merklig måte å åpna selvinnsikt på. en lang titt i speile har samma effekt.
random25880
Gjest
1.047 910
5. oktober 2008
Fascinerende å lese dette her, gitt, jeg må si jeg kjenner meg noenlunde igjen i dette (dog jeg har ikke dratt det "helt ut" slik du har her).

Alle rusmidler gir deg perspektiv som kan brukes til personlig utvikling, så lykke til med å bruke det
DeMenT
613 293
5. oktober 2008
Veldig bra. Må si du er veldig flink til å uttrykke opplevelsen detaljrikt. Det er veldig mye tankemønstre jeg kjenner meg igjen i her.

Dette er en utrolig bra måte å jobbe med seg selv på!
mentalmelt
mentalmelt's Avatar
DonorAdministrator
6.868 17.286
5. oktober 2008
Godt å se at det finnes noen som bruker cannabis til noe annet enn å se på Simpsons.

Opplevelser av denne typen er ikke akkurat noe jeg forbinder med hasj for min egen del, men absolutt kult at noen bruker dette stort sett misbrukte middelet til noe konstruktivt.

Hvor mye hasj var det egentlig i de tre trekkene dine?
Sky
Sky's Avatar
DonorModerator
1.061 2.401
5. oktober 2008
Interessant, og godt skrevet. Jeg får aldri på langt nær sterke opplevelser som dette på cannabis, men jeg har hatt mine litt dype tilstander på det vel og merke. Et fint rusmiddel, og et kraftig redskap om man bruker det i en slik retning du tydeligvis får til. Godt å høre som mentalmelt sa, at ikke denne planten bare blir brukt til nada. Cannabis har trossalt en lang rituell historie, og har blitt brukt i diverse religiøse kontekster. Men slik planten blir brukt idag, har det dessverre sklidd langt bort fra den type bruk.
Botansja Manikk
Trådstarter
51 50
5. oktober 2008
Takk for gode tilbakemeldinger!

Jeg er naturligvis enig med dere; hasj/cannababis har det nødvendige utgangspunktet for å bli brukt som et sakrament, eller som et hjelpemiddel for personlig utvikling.

Nå idag er denne tanken i stor grad forsømt: likevel mener jeg det finnes en subgruppe som ser ut til å dra større nytte av plantevaren. Det er fint! Håper å se at gruppen vil utvide seg etterhvert.

Opplevelser som dette er noe av det ypperste jeg har fått til med hasj. Imidlertid har jeg også opplevd mer normale opplevelser - dette tilhører vel normalen for min egen del også, skjønt jeg hele tiden trakter etter mer spirituelle, trancendale meditasjonsopplever. Det er vanskelig å få til, men med mål og mening kan man nå langt, som sikkert mange andre her også har opplevd.

Denne opplevelsen er hentet fra en periode hvor slike erfaringer inntraff hyppig. Hverdagen var i stor grad tuftet på spirituelle erfaringer; mye meditasjon, sterke drømmer og våkendrømmer (lucid dreaming), samtaler med "entiteter", og naturligvis svært sterke opplevelser ved bruk av psykoaktiver - som jeg forsåvidt også vil like å karakterisere cannabis som.

Jeg tror denne perioden var noe i nærheten av hva buddhistene kaller bardö. En bardö er en tiltand som preger en visst tidsforløp av en persons tid, og kan inntreffe flere ganger, og defineres av at muligheten for mental frigjørelse er ekstra stor. Det vil si at perioden kan være preget av store svingninger: man kan gå fra dyp, eksistensiell depresjon, til store, viktige innsikter og visjoner - det mentale teppet er åpnet og spjæret i stykker, slik at man kan erverve seg selv en ny måte å se livet på.

Det indre feltet, det man innhenter mystiske opplevelser fra, er et spennende felt, som burde fokuseres mer på og hasj er faktisk et ypperlig hjelpemiddel i den sammenheng.

Hasjklumpen veide vel 0.1 - 0.2 gram tenker jeg, noe som er svært overraskende, da jeg i andre sammenhenger har røyket mye mer og opplevd mye mindre. Forutsettingen for slike opplevelser er vel settingen!
magziii
magziii's Avatar
203 15
5. oktober 2008
Jeg blir også veldig kreativ når jeg røyker. Jeg har kommet til bunns i og vokst som person og fått utvidet forståelse for hvordan ting fungerer etter jeg startet og røyke. Hasj eller cannabis er de eneste rusmidlene jeg har prøvd utenom alkohol, nikotin og koffein. Vel jeg har såvidt tatt litt cola og speed under leppen 2 anledninger men det ga ingen spess rus, utenom cola da jeg ble litt varm og fjern. Men synes ikke det var noe spes digg og har ingen planer om å prøve det igjen.

Jeg vet ikke om det har noe å si for min effekt av hasj at jeg kun har prøvd det? Uansett jeg har analysert følelser som jeg har følt og så har jeg kommet fram til konklusjoner tilbake i barndommen etc da jeg har røykt. På en måte lært mer om meg selv da! Jeg har også fått BEDRE initiativ til å gjøre en del og jeg har i enkelte tilfeller følt at jeg har fått forbedret. Jeg har også fått opp noen sperrer da det gjelder og vise følelser osv. Jeg har også fått litt annerledes musikksmak og hører nå veldig mye på techno&trance&house noe som jeg ikke gjorde før.

På "sånne som oss" så tror jeg det er viktig å være litt "på vakt". Jeg blir veldig kreativ og i en god setting er det bare positivt! smiler og har det kult da. Men kommer du i en kjip situasjon så kan jeg love deg at det blir ett helvette. Alt for mye fokus rundt det negative. Du blir også meget kreativ her også Så er du deppa, spess du som blir veldig kreativ/får sterk effekt av hasj vær på vakt å vær i godt humør når du røyker. Ellers så kan du bli grusomt deprimert/paranoid...
Botansja Manikk
Trådstarter
51 50
5. oktober 2008
Sitat av magziii
Jeg blir også veldig kreativ når jeg røyker. Jeg har kommet til bunns i og vokst som person og fått utvidet forståelse for hvordan ting fungerer etter jeg startet og røyke. Hasj eller cannabis er de eneste rusmidlene jeg har prøvd utenom alkohol, nikotin og koffein. Vel jeg har såvidt tatt litt cola og speed under leppen 2 anledninger men det ga ingen spess rus, utenom cola da jeg ble litt varm og fjern. Men synes ikke det var noe spes digg og har ingen planer om å prøve det igjen.

Jeg vet ikke om det har noe å si for min effekt av hasj at jeg kun har prøvd det? Uansett jeg har analysert følelser som jeg har følt og så har jeg kommet fram til konklusjoner tilbake i barndommen etc da jeg har røykt. På en måte lært mer om meg selv da! Jeg har også fått BEDRE initiativ til å gjøre en del og jeg har i enkelte tilfeller følt at jeg har fått forbedret. Jeg har også fått opp noen sperrer da det gjelder og vise følelser osv. Jeg har også fått litt annerledes musikksmak og hører nå veldig mye på techno&trance&house noe som jeg ikke gjorde før.

På "sånne som oss" så tror jeg det er viktig å være litt "på vakt". Jeg blir veldig kreativ og i en god setting er det bare positivt! smiler og har det kult da. Men kommer du i en kjip situasjon så kan jeg love deg at det blir ett helvette. Alt for mye fokus rundt det negative. Du blir også meget kreativ her også Så er du deppa, spess du som blir veldig kreativ/får sterk effekt av hasj vær på vakt å vær i godt humør når du røyker. Ellers så kan du bli grusomt deprimert/paranoid...
Vis hele sitatet...

Åh, min venn, de skumle erfaringer med hasj har jeg opplevd! Historien er lang og brokete, og jeg skal ikke gjengi noe særlig her, før jeg får lagt ut flere rapporter. Men ja, det er helt sant det du sier der - settingen er utrooolig viktig. Mennesker som er sensitive for hasj, bør naturligvis være sikret på at omgivelsene er trygge og uforstyrrende. Helt enig med deg.

Kult å høre at det er flere som får "utvidede" opplevelser ved bruk av hasj!
Sist endret av Botansja Manikk; 5. oktober 2008 kl. 18:24. Grunn: 1 utropstegn, 1 komma
Fever
Fever's Avatar
32 8
6. oktober 2008
Tenkte jeg skulle slenge inn mine erfaringer med hasj. Kansje fortelle litt om meg selv som person. Tar det ikke så grundig, men i korte trekk er det en serie med uheldige situasjoner og opplevelser som har gjort meg til en veldig fiendlig, paranoid og redd person. Jeg føler mange ganger at personligheten min splitter seg opp i to deler. Som om jeg er i en konstant kamp med meg selv, hvor paranoiaen og angsten prøver å overvelde mine gode sider og undertrykke de. Jeg har også en lei tendens til å overanalysere situasjoner og følelser. Og ta de fullstendig ut av proposjoner hvor jeg skaper en truende stemning som ikke har grunnlag i virkeligheten. Alt dette blir jævelig stress etterhvert og har preget meg i mange år.

Jeg ble introdusert til hasj av en gammel kompis jeg har kjent lenge og stoler på. Han er en typisk stoner som er glad i å ta det med ro. Så vidt jeg vet gjør han ikke så mye mer ut av rusmidlet enn å kose seg. Jeg derimot, fikk en total venning i livet mitt. Den første forskjellen var at nervene mine roet seg ned, og jeg fikk en følelse av balanse i mitt sinn og fysiske legeme. Jeg ble dratt opp av fortet som hadde blitt konstruert rundt meg, og fikk en gylden mulighet å observere meg selv. Jeg hadde virkelig ingen aning at det hadde gått så langt. Det var bare et skall igjen uten noen livnærende følelser og sjel. Jeg var kapslet inn i brennende hat svart som tjære.

Hintet ble tatt og begynte min ferd. Hasj fungerer som sjeleterapi for meg. Jeg har blitt en mye mer mild skapning som har lært å sette pris på seg selv og de fine personene rundt ham. Perspektivet jeg har på verden, menneskets psyke og meg selv har utvidet seg dramatisk. Og en utdypende forståelse har manifestert seg i mitt hjerte. Jeg har lært meg å elske.

Helt bra er jeg ikke blitt ennå, det hender at jeg flyter vekk i negativt tankespinn. Men nå er det enklere å komme opp igjen. Det blir heller ikke et misbruk fordi etterhvert som jeg har innsett hvor tullete jeg har vært har jeg forandret personligheten min, også i nykter tilstand. Hasj var en gave, et håp som, i siste liten, har dratt meg opp fra gryta.

Dette ble litt personlig, men det føles bra å få skrevet det "ned på papir" og få delt erfaringene med resten av dere. Kansje det kan være til hjelp for noen.
Skadahue
12 2
6. oktober 2008
Sitat av Rottegift
Alle rusmidler gir deg perspektiv som kan brukes til personlig utvikling, så lykke til med å bruke det
Vis hele sitatet...
Når vi bruker rusmidler, lærer hjernen at rusmidler er viktige for å overleve, på samme måte som mat og vann. Jakten på rus kan bli en altoverskyggende aktivitet. Vi kan forlate barna våre, si opp jobben og gi avkall på alt vi eier for å kunne fortsette å ruse oss. Men det at rusmiddelet gir en god opplevelse, en umiddelbar belønning, er ikke nok til å forklare dette.
Botansja Manikk
Trådstarter
51 50
6. oktober 2008
Sitat av Vrash
Tenkte jeg skulle slenge inn mine erfaringer med hasj. Kansje fortelle litt om meg selv som person. Tar det ikke så grundig, men i korte trekk er det en serie med uheldige situasjoner og opplevelser som har gjort meg til en veldig fiendlig, paranoid og redd person. Jeg føler mange ganger at personligheten min splitter seg opp i to deler. Som om jeg er i en konstant kamp med meg selv, hvor paranoiaen og angsten prøver å overvelde mine gode sider og undertrykke de. Jeg har også en lei tendens til å overanalysere situasjoner og følelser. Og ta de fullstendig ut av proposjoner hvor jeg skaper en truende stemning som ikke har grunnlag i virkeligheten. Alt dette blir jævelig stress etterhvert og har preget meg i mange år.

Jeg ble introdusert til hasj av en gammel kompis jeg har kjent lenge og stoler på. Han er en typisk stoner som er glad i å ta det med ro. Så vidt jeg vet gjør han ikke så mye mer ut av rusmidlet enn å kose seg. Jeg derimot, fikk en total venning i livet mitt. Den første forskjellen var at nervene mine roet seg ned, og jeg fikk en følelse av balanse i mitt sinn og fysiske legeme. Jeg ble dratt opp av fortet som hadde blitt konstruert rundt meg, og fikk en gylden mulighet å observere meg selv. Jeg hadde virkelig ingen aning at det hadde gått så langt. Det var bare et skall igjen uten noen livnærende følelser og sjel. Jeg var kapslet inn i brennende hat svart som tjære.

Hintet ble tatt og begynte min ferd. Hasj fungerer som sjeleterapi for meg. Jeg har blitt en mye mer mild skapning som har lært å sette pris på seg selv og de fine personene rundt ham. Perspektivet jeg har på verden, menneskets psyke og meg selv har utvidet seg dramatisk. Og en utdypende forståelse har manifestert seg i mitt hjerte. Jeg har lært meg å elske.

Helt bra er jeg ikke blitt ennå, det hender at jeg flyter vekk i negativt tankespinn. Men nå er det enklere å komme opp igjen. Det blir heller ikke et misbruk fordi etterhvert som jeg har innsett hvor tullete jeg har vært har jeg forandret personligheten min, også i nykter tilstand. Hasj var en gave, et håp som, i siste liten, har dratt meg opp fra gryta.

Dette ble litt personlig, men det føles bra å få skrevet det "ned på papir" og få delt erfaringene med resten av dere. Kansje det kan være til hjelp for noen.
Vis hele sitatet...
Fint å høre at bruk av hasj har hjulpet til på denne måten. Det kommer sikkert et tidspunkt da hasj ikke lenger har denne distinkte virkningen. Særlig da den innledende fasen er avsluttet, vil hasjrusen avta i styrke og omfang. Dette har jeg selv bevitnet og en del andre kamerater, og jeg tror det er et generelt trekk for øvrig - at den innledende fasen av hasjbruk ofte fremstår som den mest spennende og virkningsfulle.

Nå vet ikke jeg imidlertid hvor lenge du har brukt hasj etc., og det kan meget godt hende at du er klar over alt dette, men ville bare klargjøre muligheten for at en dag må kanskje sinnet se etter andre fremgangsmåter for personlig utvikling.

note.: Til tross for at syklusen for hasjbruk gjerne er slik at den innledende fasen er mest spennende, opplever jeg at mange erfarer sterke opplevelser ved sjeldent, konsentrert bruk, og at derfor kan de gode, ettertraktede virkningene likevel holdes ved like.

Sitat av Skadahue
Når vi bruker rusmidler, lærer hjernen at rusmidler er viktige for å overleve, på samme måte som mat og vann. Jakten på rus kan bli en altoverskyggende aktivitet. Vi kan forlate barna våre, si opp jobben og gi avkall på alt vi eier for å kunne fortsette å ruse oss. Men det at rusmiddelet gir en god opplevelse, en umiddelbar belønning, er ikke nok til å forklare dette.
Vis hele sitatet...
Jeg ser meg enig i Skadahue på et punkt, når han besvarer Rottegifts påstand: "at alle rusmidler gir deg perspektiv som kan brukes til personlig utvikling".

Jeg tror sentralstimulerende stoffer - amfetamin, kokain, ghb etc. - er lite egnede til selvutvikling. Fellesvirkninger ved disse er at brukeren blir mer våken, aktiv og får mer utholdenhet, og har ingen sammenheng med egenskaper som behøves for personlig utvikling.

Sentraldempende stoffer, som for eksempel alkohol, virker sløvende og beroligende, noe som heller ikke er egnende spesielt egenskaper for personlig utvikling.

Opiater - opium, morfin, herion etc. - er sterkt avhengighetsskapende rusmidler, og vil derfor ta vekk ethvert effektivt fokus fra personlig utvikling.

Psykoaktiver derimot - psylocybin-innholdige sopper, peyote, meskalin, ayahuasca, salvia divinorum o.l - er nok den rusmiddelgruppen som egner seg best til formål som personlig utvikling. Dette kan forklares ved at psykoaktiver berører sinnet og sjelen, fremfor noe annet.

I tusenvis av år, og helt frem til i dag, har urinnvånere over hele kloden brukt slike rusmidler til spirituelle og sinnsmessige formål. I løpet av de siste femti årene har rusmidlende blitt innført i Vesten, og i mange brukerkulturer eksisterer det en klar oppfatning av at psykoaktiver egner seg svært godt for personlige utviklingsformål.
mentalmelt
mentalmelt's Avatar
DonorAdministrator
6.868 17.286
6. oktober 2008
Ikke for å være pirkete Botansja Manikk (jo nettopp derfor), men alle rusmidlene du ramser opp her, ja faktisk alle som finnes i vår vide verden er psykoaktiver.

Det er ikke forbeholdt de interessante, bevissthetsutvidende stoffene å være psykoaktive.
Sist endret av mentalmelt; 6. oktober 2008 kl. 18:11.
twisted shroom
Mako Infused
twisted shroom's Avatar
875 1.029
6. oktober 2008
Sitat av Botansja Manikk
Opiater - opium, morfin, herion etc. - er sterkt avhengighetsskapende rusmidler, og vil derfor ta vekk ethvert effektivt fokus fra personlig utvikling.
Vis hele sitatet...
Si meg har du ikke sett de vise, kloke og for ikke å snakke om steine opiumkineserne?!
Botansja Manikk
Trådstarter
51 50
6. oktober 2008
Sitat av mentalmelt
Ikke for å være pirkete Botansja Manikk (jo nettopp derfor), men alle rusmidlene du ramser opp her, ja faktisk alle som finnes i vår vide verden er psykoaktiver.

Det er ikke forbeholdt de interessante, bevissthetsutvidende stoffene å være psykoaktive.
Vis hele sitatet...
Det er fullstendig riktig. Slik jeg har forstått det, er et psykoaktivt stoff noe som virker på sentralnervesystemet, og som fører til midlertidige endringer i persepsjon, humør, bevissthet og adferd. Alle stoffer har til likhet at de utfører denne operasjonen, om enn på hvert sitt vis.

Da var den leksa lært, takk for ditt belærende bidrag - skjønt jeg måtte sjekke selv naturligvis

Sitat av twisted shroom
Si meg har du ikke sett de vise, kloke og for ikke å snakke om steine opiumkineserne?!
Vis hele sitatet...
Nei, inntrykket jeg har fått i den retning er ganske begrenset.

Utenom bruk til muskelavslappende medisiner innenfor regulerte former, slik som ved et sykehus, tror jeg erfaringen i Vesten er ganske negativ med opiater.

Jeg lurer på hvordan opiater kan bli brukt til å utføre en bevisstpersonlighetsendring? Det kan for alt jeg vet være mulig, men hadde vært fint å se noen referanser som underbygget påstanden.