For meg er lykke en følelse. En subjektiv en. Oppstår for meg ofte sammen med gode venner. Får den euforien over meg, der jeg bare lener meg tilbake, observerer de fantastiske, rare menneskene, og er tilfreds med bare å være der jeg er. Lykken kan for meg være en god samtale, en kaffekopp med mamma, en god bok, et fint dikt, Pixies på full styrke, en fin flørt, eller en fin stund med en god venn, der jeg bare merker hvor enig vi er, og glad. Om ikke for alltid, så akkurat der og da.

Kommer vel an på person til person, og feks. hvilke verdier de har.

For meg er lykke å ha god kontakt med venner og bekjente, finne mannen i mitt liv, god utdannelse og jobb, og å få brukt de evnene man har.

Er det? Hvordan kan du vite det før du faktisk har opplevd det? Det forutsetter bl.a. at det finnes en "mannen i ditt liv". Det virker som den vestlige verdens standardoppskrift på "lykkelige mennesker" og jeg vet ikke om jeg tror på den.

Det er jo viktig å vite at det er stoffer i hjernen som utløses og gir oss forskjellige følelser, utløses endorfiner ved kyss og kroppskontakt, fordi dette er noe vi mennesker trenger, men igjen, ikke alle ser ut til å finne lykken.

En del av de gangene hjernen utløser "godfølelsen" er nok programmert av samfunnet fra din dag 1. Lykke er relativt

Tror du det da finnes en måte å finne en lykke som ikke baserer seg på samfunnet?

Og om denne skulle finnes er ikke det ekte lykke da?

lykke er så ekte som du selv gjør den. Lykkelig uvitende, ulykkelig, lykkelig. Er du innstillt på at "denne følelsen er EKTE" så er det en følelse, ja da er den jo der. Jeg tror ikke på evig lykke, livet gir deg ikkenoe uten at du gir tilbake. (medmindre du er en bortskjemt brat, og da er vi over på lykkelig uvitende igjen.)

Lykke er en bra løsning på et problem.


Når føler du deg lykkelig? Du opplever lykke når du klarer å finne en bra løsning på et problem.

Så lenge man er et friskt menneske uten sykdommer så opplever jeg det som lykke.

Tja, du setter aldri så stor pris på ei åpen nese som du gjør etter ei uke forkjølelse, men det glemmes fort nok...

Å definere lykke vil jeg se på som umulig, men den beste formen for lykke, er etter min mening, den man kan dele med andre, blandt annet ved å gjøre andre lykkelige, eller dele gode øyeblikk med andre.

Jeg tenker også at lykke er oppskrytt, jeg mener at lykke trenger ikke å være en totalt overveldende følelse av ekstase, men kan som flere har vært inne på, være noe så enkelt som å være tilfreds.

Det å være fornøyd med det man har og ikke alltid strebe etter noe bedre, er etter min menig en form for lykke.
Slutte å se på hva alle andre har som ikke du har, slutte å være bitter og misunnelig på alle som har mer enn en selv.

Rett og slett ta livet for det det er, en reise full av erfaringer du kan bruke på veien, lykke kan du skape ut fra valgene du tar underveis.
Man er med andre ord selv ansvarlig for egen lykke, andre mennesker kan også gi en lykke, men du må selv være åpen for å ta imot.

Lykkelig uvitende.........er et uttrykk..........nå er jeg bevisst lykke når den er her,men det var jeg ikke før ULYKKEN

Lykke for meg er når belønningssenteret mitt stimuleres.

For meg har penger alltid betydd lykke.
Sikkert veldig motsatt av det folk mener, men det gjør meg glad!

Lykke er når jeg står på toppen av et berg og skuer utover majestetisk natur og tenker hvor ubetydelige våre liv er i det store bildet.

Lykke for meg ville være å legge seg hver kveld med ingen problemer i tankene men en genuin glede til at neste dag skal ta start..

Lykke er et veldig subjektivt begrep, ettersom alle vil ha forskjellige syn på hva det er. For å ta et eksempel, helt ute på spissen, så vil en hindu være lykkelig når han blir forent med Samsara. En hyperreligiøs muslim vil være nögd når ingen er vantro (Nei, kan du vær så vennlig å slutte å kalle meg rasist? Dette er bare en hypotese, ok?!).

Personlig er lykke for meg når jeg føler jeg har god tid, er avslappet og vet at jeg ikke trenger å forberede meg til noe, den gleden kan for meg aldri miste gnisten. Ta konfirmasjoner som et eksempel, jeg liker ikke bare å sitter der og spise og snakke. Føler meg innestengt.

Nettopp.. Derfor vil det ikke finnes bare en sannhet om å oppnå lykke.

Lykke blir da for meg bare ett abstrakt ord som prøver å beskrive noe positivt selv om det ikke trenger være positivt for andre enn den "lykkelige" selv.

Dette gjør at en fasit om lykke er svært vanskelig, og jeg føler hele ordet mister sin mening da den kan være så mye forskjellig for forskjellige personer..

Hvordan skal man da klare å skape en lykkelig verden? Og er en lykkelig verden en fredelig verden? Bare noen tanker som oppstår

Frigjørelse av dopamin og endorfiner i luften

Lykke = P + (5xE) + (3xH)

P står for personlige karakteristikker. Dette inkluderer syn på tilværelsen, tilpasningsdyktighet og fleksibilitet.

E står for eksistens. Her handler det om helse, økonomisk stabilitet og vennskap.

H representerer en høyere orden av behov, inkludert selvbilde, forventninger, ambisjoner og humoristisk sans.

Lykke er relativt. når du sliter med noe og ender med at det går bra vil gappet mellom de to være lykke. hvis man har det bra hele tiden, vil man ikke være lykkelig, som når rike folk har alt men ikke er lykkelig.

Dopamin, nikotin, Thc og menneskelig kontakt, YEAAH

Jeg opplever at jeg føler forskjellige nivåer av lykke ettersom jeg utfører behov jeg har. Så jeg skal illustrere med Maslows behovspyramide.

[CENTER]http://1.bp.blogspot.com/_srftlmycAX4/TAZV2zEx-pI/AAAAAAAAAKM/ARGPv6Y3ym0/s1600/Maslows+behovspyramide,+vedlegg+1.bmp[/CENTER]

Fysiologiske behov
Nederst på behovspyramiden finner man fysiologiske behov. Og man kan vel innrømme at man føler en form for lykke når man har gått å holdt seg lengere en lengst, for så å pisse noe skikkelig. Disse behovene gir ikke så stor lykkefølelse, egentlig.

Behov for trygghet og sikkerhet
På plass nummer to, finner man behovet for trygghet og sikkerhet. Man føler også lykke når man vet at man har sikkerhet og trygghet rundt seg, både fysisk sikkerhet, samt emosjonell/sosial trygghet. Jeg føler meg ihvertfall lykkelig når jeg vet jeg har en sikker seng å sove i om natten.

Behov for kjærlighet og sosiale tilknytninger
Midt i finner vi behovet for kjærlighet og sosial tilknytning. Og her føler sikkert de aller fleste både lykke og trygghet når de er sammen med gode venner eller kjæresten sin.

Behov for status, respekt og positiv selvoppfatning
Når man er fornøyd med seg selv, så kan man ikke si noe annet enn at man er lykkelig. Når man har en positiv status, og masse respekt blant venner og familie, så er man som oftest lykkelig, det er ihvertfall slik jeg føler det.

Behovet for selvrealisering
Når man er lykkelig, og har funnet seg selv helt, er man klar for å realisere sine egne drømmer, og det er her den virkelige lykken viser seg. Når du får oppfylt drømmer, og de viser seg å bli slik du forventet, er det som et personlig klimaks, som en orgasme (kan føles sånn ).

Og som nevnt tidligere i tråden, er oppfatning av lykke en veldig individuell ting, og folk oppfatter det forskjellig. Det er litt som med rusmidler, alt er individuelt. Men jeg mener at all lykke tar utgangspunkt i behover, og at man oppfyller disse. Det er selvsagt andre ting som spiller inn, som kan gjøre en lykkelig eller ulykkelig på andre måter.

Dette er mine ten cents til denne diskusjonen. Ha en fortsatt fin sommerdag

Lykke for meg er å se igjen et smil jeg har savnet og se. Ble idag dumpet av ei jente jeg trodde jeg kom til å få mye mer tid med en jeg faktisk gjorde, noe som selvfølgelig gjør vondt.
Men hun smilte til meg igjen før jeg dro, og det hadde jeg savnet, siden vi gikk igjennom en vanskelig periode før det endte.
Bare å få se smilet hennes gjorde meg til den lykkeligste personen i verden, akkurat der og da. Ingenting gikk som jeg ville, men hun smilte igjen.

Min lykkeligste dag var 16. Mai 2009.

Jeg traff ei smellheit frøken fra Oslo som senere ble dama mi denne dagen, vi var ute å spiste en god middag, Norge vant Eurovision Song Contest og fikk knekt nesa på en pikk som dagen før møtte opp med 8stk mot meg alene.. Damn, det var lykkerusen sin ja!

En er sin egen lykkes smed spør du meg, livet blir ikke bedre en du gjør det til!