Jepp, sliter endel med angst. Har typen panikkangst, som gjør det vanskelig for meg å være i en situasjon der jeg ikke har kontroll over omgivelsene, der jeg føler meg "sperret". Dette kan være på f.eks bussen, forelesninger, kanskje i en butikk, i et møte, osv...

Greia er at jeg føler det går bedre nå, etter å ha kontaktet en psykolog. Har hatt sikkert 10-15 timer og jeg mestrer nå de situasjonene jeg før ikke klarte. Det ligger fremdeles der, men er ikke alltid like sterkt. Sist time hos psykologen, nevnte hun at jeg kunne få ordnet medisiner av fastlegen.

MEN, bør jeg egentlig det? Har hørt mye rart om medisiner for angst, bivirkninger jeg ikke har lyst å ha. Og hvilke medisiner kan jeg få da? Hvordan fungerer disse? Forsvinner angsten dersom jeg slutter med de etter en viss tid, eller er man avhengig av disse for resten av livet for å ikke føle angst?

Selv har jeg den mentaliteten at jeg skal klare dette uten noen hjelpemidler, det har vært uutholdelig mange ganger, ødelagt endel for meg, og har slitt meg ut til perioder, men jeg føler at min vilje er sterkere enn angsten.

Noen som har erfaringer med slike medisiner? Er man seg selv, eller blir man likegyldig, irritert eller lignende? Forsvinner angsten helt?

spør legen din, og ikke uvitende tenåringer på et forum.

hvis du mener det går bdre, så bør du vel kanskje vente litt å se

Jeg har aldri gått på medisiner, eller psykolog for angst, så jeg har ikke noe erfaring med det desverre. Men du sier du selv vil prøve uten, noe jeg applauderer.

Hva med å gå en periode uten medisiner? Du kan jo ha noe liggende klart om angsten blir for mye, men sterk viljestyrke går en lang vei.

Når det kommer til måten disse antideppresiva fungerer, så øker de serotonin-nivået i hodet ditt.
De forskjellige typene fungerer på forskjellige måter, men resultatene er nesten de samme:
SSRI (Serotonin Reuptake Inhibitor) fungerer ved at den hemmer opptaket av serotonin, et nervestoff som øker glede bl.a. sånn at det hoper seg opp i større mengder enn ellers.

MAOI (Mono Amide Oxydase Inhibitor): Hemmer MAO reseptorene som gjør at monoamide stoffer hoper seg opp, disse igjen styrer produksjon av bl.a. serotonin, melatonin, adrenalin, noradrenalin.

Dette er omtrent de to vanligste gruppene, men det finnes endel andre:
http://en.wikipedia.org/wiki/Antidepressant#Classes

Har prøvd Cipralex over en periode, ikke pga angst, men depresjoner. For min del hjalp det ikke en dritt. Mye bivirkninger som kvalme, ereksjonssvikt osv. Dama syntes også jeg ble et rasshøl uten noen som helst følelser, så jeg ga faen i pillene og prøvde å komme over det på egenhånd. Tok litt tid, men kom meg over det. Ettersom jeg har hørt så er det veldig individuelt om antideppresiva hjelper eller ikke. Noen synes det hjelper, andre ikke.

Dr. Hansen:
Høres ut som du er på riktig spor. Slike medisiner er ment å være hjelpemidler dersom du er fanget i et hull du ikke kommer ut av uten hjelp. Dette med å ha medisiner liggende er vel ikke så relevant for stoffene Dodecha nevner, men heller benzodiazepiner (rask virkning mot angst), men jeg vill fraråde dette for å unngå fristelser.
Uten noen faglig bakgrunn vil jeg råde deg til å fortsette som du gjør, og heller be om medisiner hvis fremgangen stagnerer i en lengre periode, eller du får et betydelig tilbakefall som gjør det vanskelig å fortsette.
SSRI/MAOI er ikke ment å være noen permanent løsning, men verktøy som hjelper deg til å hjelpe deg selv. Dog er faren selvfølgelig der for at man blir psykisk avhengig av dem og får tilbakefall ved avsluttet behandling.

Hei Dr. Hansen. Folk er forskjellige. Kanskje du ikke får disse bivirkningene. Si ifra, til psykologen, når du får bivirkninger. Da kan man regulere dosen, eller bytte medisin.

Jeg har brukt medisin mot psykoser. Fikk medisinen serequel. Den gjorde meg sliten, og sinna. Det fortalte jeg til legen. Og han gav meg leponex istedenfor. Aldri hatt det så bra før.

benzodiazepiner tror jeg vil hjelpe deg. Men da må du ha en nedtrappinssplan.

Tusen takk for mange vettuge svar!

Tror jeg kommer til den konklusjon at jeg skal klare meg uten medisiner. Det blir nevnt her at det bør kun brukes dersom man ikke ser noe utvei. Jeg føler jo at det går mye bedre med meg nå, og hvis jeg skulle vært på noe tidspunkt der jeg ikke så noe utvei, måtte det har vært den perioden før jeg skaffet meg psykolog. Før klarte jeg nesten ikke å ta bussen, og følte for å løpe ut for hvert eneste stopp, gikk alltid ut av forelesningene etter 10 minutter, og hadde vansker for å befinne meg i offentlige situasjoner.

Nå er jeg jo på skolen ofte, sitter alltid forelesningene fullt ut, og har roet meg mer ned når det kommer til buss og andre situasjoner. Har til og med tatt det skrittet å søkt meg jobb. Har fått noen valium av legen som jeg brukte på en lang flytur for en stund siden, og har fremdeles noen igjen. Tror de får bli min "medisin", dersom jeg skulle befinne meg i en uvanlig stresset situasjon, som f.eks første dag på jobb, jobbinervju, eller lignende. Ironisk nok angster jeg nesten på å ta valium, ettersom jeg på typisk angst-vis tenker det verste som kan skje. Selvom jeg har tatt valium før, synes jeg alltid det er ekkelt med tanke på bivirkninger som pustebesvær, nyresvikt og lignende. Haha..!

Igjen, takk for mange bra svar, ble mye klokere og mer bevisst på dette! Kjekt å høre at det ikke er bare meg som sliter med dette, føles ikke så ensomt da.

Kjenner meg godt igjen der. Har hatt noen perioder der jeg følte at jeg måtte gjemme meg på hvert gategjørne omtrent når jeg gikk i byen

atarax funker hvis man går på det en periode..hvertfall for meg..prøvde cipralex å,men de funka ikke i det hele tatt! kommer vel an på person til person.

om du har tenkt å slutte på AD bør du snakke med legen/behandleren om seponeringen, ellers kan det hele slå tilbake, kanskje værre enn det først var - jeg sier ikke at dette skjer, men å kutte av tvert kan være uheldig.

Vet ikke om jeg misforstår deg litt, men å bruke Cipralex i "nødstilfeller" funker vell heller dårlig. Tar jo som regel alt fra 2-4 uker før pillene begynner å virke/merker noen bedring.

Gjelder dog ikke Sobril..

medisiner er aldri noe kjekt.. bare piss.. prøv heller å fiks problemene uten.. om det skulle vær å gå til psykolog og snakke om shit. eller å prøve alternativ behandling som feks psykomotorisk fysioterapi eller TFT (tankefelts terapi).. jeg har vært borti en del forskjellige medisiner og mener de bare gjør ting værre (for meg værtfall)

stfu

Medisiner er ikke så ille som en del skal ha det til. Diverse SSRIer funker for mange, selv om en drøss pepperhuer insisterer på at det ikke hjelper (seff uaktuelt å droppe pulveret/pipa/pillene et halvt års tid......)

Er ikke noe galt med medisiner så lenge de kan hjelpe deg med og få det bedre,er sjelden det kommer noe godt ut av og sitte og snakke masse peiss med en psykolog!
Har aldri opplevd noe dårlige opplevelser på medisiner...bare at det det kan gå litt nedover igjen når jeg slutter med de..

du kanke stappe i deg masse piller å vente til alt blir bedre...
hvis du skal ta piller så skal du hverfall snakke med en person som kan hjelpe deg til å tenke mere posetivt, eller hva probleme er, skal du bare ha pille kuren så ville jeg tro at du ender med det samme probleme når pille perioden er over...

Jeg var før helt mot medisiner, men på et punkt var angsten så sterk at jeg bare måtte begynne med medisiner, noe jeg ikke angret på. Medisinen har tatt bort all angst hos meg. Men du må huske på at som andre her sier fungerer medisin forskjellig på forskjellige personer. Ikke sikkert det funker på deg, men fungerte på meg. Det at det fungerte på meg tror jeg at det var angst for spesielle ting i hverdagen, som kunne ligne litt på psykose. Derfor satte legen meg på Zyprexa, og går på 5 mg daglig og har gjort det i over 2 år nå og det fungerer meget bra. Har ikke opplevd noen seriøse bivirkninger, bortsett fra at jeg blir trøtt om kvelden når jeg har tatt dem, og at jeg legger på meg litt. Men begge disse to tingene er mye bedre enn å ha angst.

Mange her nevner antideprisiva (SSRI`er o.l) mot angst, noe jeg har liten tro på at fungerer. Antipsykotisk medisin er mer effektivt mot angst, selv om ikke alle leger vil innrømme det.

Har også hatt god hjelp av Stesolid 5 mg når angsten er som værst, men det er jo bare en nød-løsning der og da.

har gått på zyprexa selv i 2 år nå.. det har kanskje hjulpet _LITT_ , men jeg er overbevist om at de har gitt meg mere problemer.. jeg føler meg virkelighetsfjærn 24/7 , ting er ikke som de var før jeg bynte på medisinen, alt er annerledes (ikke positivt).. jeg har gått opp 30kg i vekt siden jeg bynte med de. (går på 10mg dag)

Neinei, mente at jeg bruker sobril i "nødstilfeller" Cipralex må jo brukes jevnlig som du mener ja.

Kanskje det ville vært en idé å bytte? Jeg gikk også på Zyprexa en stund. Sammen med det og Tolvon la jeg på meg 25 kg på litt mer enn to mnd. Er vel unødvendig å si at jeg byttet til noe annet. Seroquel funker veldig fint for meg i alle fall, har ingen bivirkninger bortsett fra at jeg blir trøtt. Men jeg tar før jeg legger meg, så det passer ypperlig.

Tolvon er jo helt sinnsyk til å gi vektøkning da... Gikk opp 19 kg på 7 uker ellerno selv (gikk på høy dose da, 150 mg kveld) Har du 'kombo' med en annen som er 'kjent' for å gi vektøkning (zyprexa) så man jo bare forvente det

Hva tror dere om å bruke Valium på eksamen? Sløver det ned HELE hjernen, eller kun det området som "skaper" frykt i huet?

Har jo tatt det før, og har faktisk søkt om å få et rom helt for meg selv, men fikk bare et mindre rom med folk som har lignende problemer som meg. Synes å huske at man bare blir litt ekstra trøtt, men man blir vel ikke ekstra dum fordet?

Hater piller, så mulig det kommer til å gjøre det ekstra kjipt på eksamen. Har en tendens til å kjenne på alle slags mulige fremmede følelser i kroppen.

Tar du en mild dose burde det ikke være noe problem. Men hiver du i deg mange derimot kan det nok hende du blir litt for sløv.

Dr. Hansen, har du snakket med legen din om du kan få f.eks beta-blokkere for slike tilfeller, jeg vet det er noen som får det når de skal ta eksamen.

Doc; prøv med en halv en neste gang hvis 1 er for mye... Kanskje bra å eksperimentere med dette FØR eksamen da

Haha Kjenner igjen den. For meg starta det med èn like før jeg dro på skolen. Etter første time tok jeg den andre, og innen skoledagen var slutt hadde jeg spist 6 stykk

Hehe, tok du de i forbindelse med angst, eller var du kun ute etter en deilig "rus"?

Kan vel si det var en smule angst inne i bildet ja. Sliter egentlig ikke så mye med det, men i situasjoner med mange nye mennesker og kjipe lærer som krever ditten og datten av deg, gjerne foran hele klassen som tilskuere, da merker jeg at det gjør seg godt med noen valium.

Utrolig hvor mye det hjelper. Man går fra å være den mest "sjenerte" og innesluttede til den som snakker mest i klassen. Kan være deilig noen ganger.

Hei btz. Gå litt ned på dosen, slik at medisinen virker, uten at du blir helt fjern. Kanskje ta mere medisin på kvelden, når du uansett skal sove. Men jeg er ikke lege. Så spørr legen/psykologen din om råd. Det finnes mange medisiner og velge mellom.

Begynte på cipralex for 6måneder siden, de føste 3 ukene merket jeg bivirkningene. Men de var ikke så fæle, sexlysten forsvant og jeg ble så trøtt at jeg trodde jeg skulle besvime når jeg gjespet, men alt det forsvant fort. Nå føler jeg meg 30kg lettere! Får aldri den klumpen i magen ved å tenke på ting jeg må gjøre ute blant folk osv. Har ikke gått til psykolog mens jeg har gått på cipralex.

Varierer vel en del fra person til person dette, men jeg må le litt av dem som "vet" at piller ikke vil hjelpe deg. (Men om du klarer deg uten piller så er det jo kjempebra!).

det finnes til dags dato ingen pille du kan ta, som vil gjøre deg "frisk". Enten det er MAOI, SSRI, TCA eller hva det nå enn måtte være, så vil det alltid bare dempe det underliggende, så føler man at man klarer mer, f.eks komme seg til terapi/samtale med lege. Før eller senere må man derimot seponere, og om man da ikke har tatt tak i disse problemene på noen annen måte enn medisinering (f.eks lært seg å håndtere panikk, overkomme sosialfobi osv) er det store sjanser for tilbakefall.