Leonardo DiCaprio ble stemplet med jentelus av de fleste som var ung og dum når han spillte inn Titanic. Derfor har han blitt sett ned på av den nye generasjonen, til tross for at alltid har vært en utrolig god skuespiller. Jeg så på han som full av guttelus til jeg innså hvor teit jeg faktisk var, tok det til meg og ga han en ny sjanse. Noe jeg ikke angrer en dag på. Liker selvsagt ikke alle titlene, men han blir bare bedre og bedre; gleder meg stort til å se denne filmen - på kino såklart!

Likte filmen veldig godt, muligens iallfall årets beste film hittill.
Elsker den type filmer.
Som deg, syns jeg slutten var litt åpen, så har sitti å tenkt litt på den, men leste spoliertråden på imdb som NOES linka til litt lengre opp her som forklarer en mer sannsynelig slutt enn at den bare var åpen
SPOILER

Skal se den igjen og legge merke til detaljene selv, for hater egentlig åpne slutter. Virker som regisørren bare tenker at istedet for å bestemme en slutt kan jeg bare ha flere endings som seerne finner på selv, latterlig.

Hvorfor mener du at det ikke er mulig? Selv er jeg nesten overbevist noen lignende vil bli oppfunnet i fremtiden. Kunnskapen om hjernen øker jo med stormskritt hele tiden.

Og til journalisten: Jeg tror du vil kunne lage en mye bedre artikkel om du snakker med utdannede folk innen området i stedet for folk fra freakforum.

Grix: Altså, hvorfor skulle man gå omveien gjennom drømmer for å lage virtuelle virkeligheter fremfor å bygge videre på teknologien som VR tradisjonelt knyttes til? Det kan sikkert hende det vil eksistere engang i fremtiden, men hva faen liksom?

Og jeg spør igjen: har du noe til å backe opp disse påstandene, bortsett fra å kalle det vrøvl?
For 100 år siden var det vrøvl å snakke om å lande på månen, husk det. Du kan UMULIG vite at det aldri kan gjøres.
Jeg har forresten ment dette lenge før jeg så Inception.

Snakker ikke om tradisjonell drømming spesifikt, men å sende signaler til hjernen slik at du oppfatter det som om du er et helt annet sted og gjør noe helt annet, akkurat som i en drøm, og som i VR ja.

Jævla meningsløs offtopic kristendissing, gtfo. Vi hadde ikke forstått oss på menneskehjernen hvis vi hadde hoppet over kristendom-fordummingen. Kanskje hvis vi hadde lovliggjort weed og sopp.


Men altså, denne diskusjonen er rimelig.. fucked o.O Inception er på ingen måte ment for å være realistisk, eller at det som faktisk skjer i filmen kan på noen måte skje i virkeligheten. Hele filmen er bygd opp med en storyline som skal få publikum til å få en oppfatning av hvordan bevissthet fungerer, og få dem til å sette spørsmålstegn ved eksistens og virkelighet. Teoretisk sett er filmen "ekte", nettopp fordi Inception blir utført på alle og enhver som ser filmen og ender opp med en annen oppfattelse av livet og virkeligheten. Publikum får et faktisk idéfrø plantet i bakhodet, som kan gro til å bli noe stort som kan få deg til å miste besinnelsen og ta selvmord eller skyte medelevene dine.

En ting som jeg ikke greide å la være å merke meg: I følge dialogene gikk tiden 20 ganger saktere per nivå. Men på den tiden varebilen brukte på fallet ned i vannet vannet x20 rakk han på nivå 2 og sloss mot iallefall en av de sikkerhetsfolka, samle sammen alle drømmerne, knytte de sammen, bringe de til en heis, plante eksplosiver på heisen og fortsatt _vente_ en god stund før det der "kicket" kom. Alt dette i vektløs tilstand. Rett før allt dette hadde de på neste nivå 20 minutter igjen til kicket som ville si at han hadde akkurat ett minutt på å gjøre alt dette. Bare de scenene man _så_ fra hotellet varte mye lengre enn ett minutt. Anyone?

Nei, det er jo opplagt at vi ikke prater om tradisjonell drømming, men det du beskriver nå opplever jeg som noe annet enn teknologien som beskrives i Inception. Diskusjonen tatt i betraktning forstår du sikkert at det er naturlig å trekke konklusjonen at du talte på vegne for teknologi som er svært lik den i filmen, ikke det du beskriver nå.
At VR-teknologien utvikler seg mot at man sender signaler rett til hjernen (istedenfor at informasjonen sendes gjennom våre daglige sanser), og at det virker som om man er i en drøm, er veldig forskjellige fra teknologien i Inception hvor vi blir presentert for et sett med premisser for teknologien. I filmen trenger man drømmere, arkitekter av 'dreamscape', og noens underbevissthet. I tillegg kan man sette seg fast i underbevisstheten, man trenger 'kicks' for å våkne, osv. Den typen teknologi høres unødvendig kronglete ut og det gjør seg best på film. The Matrix er mer virkelighetsnært.

Jeg ville bare si det.

Hjernen styres av små elektriske signaler som den genererer, alt vi trenger å gjøre er å generere signaler selv, og sende dem til rett sted i hjernen. Er ikke utenkelig i det hele tatt. For å koble flere sammen er det bare å sende signaler som tilsier at det er en annen person til stede.

Vi har allerede kommet et lite stykke på vei: http://www.dukehealth.org/health_library/news/69

Grix: Det er ikke bare-bare å sende signalet til rett sted i hjernen ettersom det er avgjørende variasjoner i hver hjerne, men fremtiden holder jo tilsynelatende et uendelig sett med muligheter. Sjekk ut denne, den kommer du nok til å like.

http://www.ted.com/talks/tan_le_a_he...rainwaves.html

skuffet. alt jeg kan si. håpet på noe jeg likte men neida.. her skal hjærnen min fanme tenkle under filmen ikke min smak.. men fra et vanlig ståsted var den jo genial men ikke min smak av film skal ikke slakte den helt. anbefales sterkt. men ikke favoritt desverre.