Solen skinte og det var klart for grillparty hos ei venninde.
Jeg gledet meg som en unge, lenge siden noe slikt hadde skjedd.
Jeg tar meg turen og møter en bekjent. Vi sitter i en park og pilser litt så lenge mens vi venter på at jeg må dra. Vi koser oss i skyggen, prater og har det hyggelig.
Fikk skaffa litt GHB, det gikk nedpå en kork eller to. Jeg begynte å føle meg i form, gledet meg som bare det til å grille.
Så skjer det, jeg husker ingen ting! Noen vekker meg og sier at toget mitt skal gå. Jeg kommer meg på toget. Sovner igjen, men blir vekt av konduktøren ettersom jeg ba han si ifra når jeg var på mitt stopp.
Så er det blackout igjen. Jeg våkner pluttselig opp i en ambulanse i fullpanikk. Sirener og hele pakka. De gir meg noe serum slik at hjertet skal begynne å gå igjen. Hadde nedi 20/30 i puls hørte jeg.
Det neste jeg husker er 4-5 leger som triller meg på en båre gjennom en sykehuskorridor. De hadde totalt panikk. Dette var for meg regne skrekkfilmen. Jeg hadde jo ikke peil på hvor jeg var, hva som hadde skjedd eller noen ting. Legene klasket meg litt i ansiktet og ropte at de måtte forte seg til en eller annen avdeling. Det hele var svært brutalt i mine øyne. Jeg kunne ikke gjøre rede for navnet mitt, alderen min, hvor jeg var fra eller noen ting. Heldigvis hadde jeg legitimasjon. På det meste vil jeg tro det var bortimot 8 leger/pleiere som holdt på å få meg til liv igjen.
Etter dette husker jeg ikke stort helt til de begynner å sette kateter i urinrøret mitt. De gir meg masse intravinøst og sa at hadde jeg vært 5 min for sent ute ville nok mitt liv vært over.
I stedet for å grille lå jeg på intensivhjerteavdeling i hele natt. Til gjengjeld fikk legene mere erfaring med dette stoffet og de sa at de kunne bruke meg som et fremtidig hjelpende eksempel på dets effekt.
Media har rett om dette stoffet, det kan være fatalt. Tenkte jeg kunne legge ut min historie som advarsel. Mine organer sviktet, fikk visstnok en motgift som blir gitt mot radioaktivitet (correct me if im wrong). Husker ikke hva den heter.
Jeg gledet meg som en unge, lenge siden noe slikt hadde skjedd.
Jeg tar meg turen og møter en bekjent. Vi sitter i en park og pilser litt så lenge mens vi venter på at jeg må dra. Vi koser oss i skyggen, prater og har det hyggelig.
Fikk skaffa litt GHB, det gikk nedpå en kork eller to. Jeg begynte å føle meg i form, gledet meg som bare det til å grille.
Så skjer det, jeg husker ingen ting! Noen vekker meg og sier at toget mitt skal gå. Jeg kommer meg på toget. Sovner igjen, men blir vekt av konduktøren ettersom jeg ba han si ifra når jeg var på mitt stopp.
Så er det blackout igjen. Jeg våkner pluttselig opp i en ambulanse i fullpanikk. Sirener og hele pakka. De gir meg noe serum slik at hjertet skal begynne å gå igjen. Hadde nedi 20/30 i puls hørte jeg.
Det neste jeg husker er 4-5 leger som triller meg på en båre gjennom en sykehuskorridor. De hadde totalt panikk. Dette var for meg regne skrekkfilmen. Jeg hadde jo ikke peil på hvor jeg var, hva som hadde skjedd eller noen ting. Legene klasket meg litt i ansiktet og ropte at de måtte forte seg til en eller annen avdeling. Det hele var svært brutalt i mine øyne. Jeg kunne ikke gjøre rede for navnet mitt, alderen min, hvor jeg var fra eller noen ting. Heldigvis hadde jeg legitimasjon. På det meste vil jeg tro det var bortimot 8 leger/pleiere som holdt på å få meg til liv igjen.
Etter dette husker jeg ikke stort helt til de begynner å sette kateter i urinrøret mitt. De gir meg masse intravinøst og sa at hadde jeg vært 5 min for sent ute ville nok mitt liv vært over.
I stedet for å grille lå jeg på intensivhjerteavdeling i hele natt. Til gjengjeld fikk legene mere erfaring med dette stoffet og de sa at de kunne bruke meg som et fremtidig hjelpende eksempel på dets effekt.
Media har rett om dette stoffet, det kan være fatalt. Tenkte jeg kunne legge ut min historie som advarsel. Mine organer sviktet, fikk visstnok en motgift som blir gitt mot radioaktivitet (correct me if im wrong). Husker ikke hva den heter.
Sist endret av Trippa; 10. mai 2008 kl. 12:51.