Etter jeg leste dette begynte jeg å tvile, så jeg måtte sette meg ned å regne igjennom det. Fant ut at du hadde rett, beklager min flause (selv om jeg tross alt bare sa "kanskje"). Her er utregningen:

sqrt(x) = kvadratroten av x
c = lysfarten
formelen jeg bruker for tids-forskyvning finnes f.eks. her.

Si at vi har en tredje person, C, som står på destinasjonen og venter på de to tvillingene (kaller dem A og B).

A og B sender et signal (med lysets hastighet) rett før de reiser fra utgangspunktet. A reiser med v_A=c/2 og B med v_B=c/4. C befinner seg en avstand L fra utgangspunktet.

For A:
A selv opplever ganske enkelt at tiden som har passert i reisen er
t0=L/v_A=L/(1/2*c)=2L/c
For C må vi først finne lorentz-faktoren. Den blir y=1/sqrt(1-v^2/c^2)=1/sqrt(1-1/4)=2/sqrt(3).
Da kan vi følge einsteins formel for å finne at C vil oppfatte tiden (mellom mottat startsignal og framkomst) som: t=y*t0=2/sqrt(3)*t0=4/sqrt(3)*L/c

For B:
Opplever selv: t0=L/v_B=4L/c
Lorentz: y=1/sqrt(1-1/16)=4/sqrt(15)
C oppfatter tiden som: t=y*t0=4/sqrt(15)*t0=16/sqrt(15)*L/c


Tiden A vil oppleve fra avreise til han møter B hos C blir da:
2L/c + 16/sqrt(15)*L/c - 4/sqrt(3)*L/c = (2 + 16/sqrt(15) - 4/sqrt(3))*L/c = 3.821781159196*L/c

B har opplevd denne samme tiden som 4*L/c, altså har B eldes ca. 4.66% mer enn A på reisen.

Imponerende utregning!!!
Så svaret på det orginale spørsmålet om tiden står stille i lysets hastighet er:

Man kan ikke reise i lysets hastighet fordi det trengs uendelig med energi for å øke farten fra nesten lysets hastighet til lysets hastighet.


Men sett nå at man reiste i NESTEN lysets hastighet? Faktisk "tilnærmet lik" lysets hastighet.
Da ville tiden stått "tilnærmet stille".


Dvs:
For en som sto å så på romskipet mens det raste forbi i "nesten" lysets hastighet ville det sett ut som om all tid hadde stoppet opp inne i skipet. Klokka til astronauten ville sett ut som om den ikke gikk fremover.

Derimot ville ikke astronauten merket noe som helst. Han ville sett på sin klokke og tenkt fornøyd at den funket fint.

Problemet som Einstein stilte seg selv, var om han han ville se seg selv i et speil han holdt forran seg, dersom han reiste i lysets hastighet!

Og svaret han kom frem til var at han ikke ville kunne reise i lysets hastighet, da Energimassen ville øke til det uendelige, samt at romskipet ville krympe til uendelig liten størrelse i fartsretningen.

Med andre ord en tilstand som er uforenelig med liv, så NEI, Einstein ville verken kunne reise i lysets hastighet, eller se seg selv i speilet.

Det var vel aldri snakk om no romskip så vidt jeg husker.. Jeg var helt til nå sikker på at han selv ville se seg i speilet, men de som stod på bakken i det han "flyr" forbi ikke ville kunne se han.. Derav ordet relativitet, noe i forhold til noe annet.. Men nå er jeg usikker, og egentlig litt forvirra =P

Mange har sagt at mye er umulig, men ettersom tiden går blir ofte det den gang umulige mulig. Jeg syntes det er ganske tåpelig å si at det er tåplig å diskutere noe som ikke er relevant til dags dato ettersom akkurat dette er en av hjørnesteinene til menneskehetens suksess. Ingen teori-> intet forsøk-> intet resultat-> ingen vitenskap.

Nei, men det er veldig få som har rokka ved naturlover.

Poenget er at det er rimelig utprøvd både i teori og praksis (du kan akselerere enkle partiklar til nær lyshastigheten t.d) og teoriane våre stemmer for dei. Derfor er dei teoriane såpass inngrodde og tiltrudde at det er lite truleg at det vil komme nye moment som motbeviser det.

Hugs, ett repeterbart forsøk er nok for å diskreditere ei naturlov...

hvorfor skulle den gå sakte?

Men hva er egentlig tid?

Hva om vi får noen til å oppnå slike hastigheter,
hvilken form ville dem da tatt?

Re: PS2 Rez