Sitat av nidhogg
I starten, hvis det ikke hadde vært alvorlige hallusinasjoner, så.. KANSKJE...
men tenk deg å oppleve å se mennesker dø rundt deg, det gjør garantert noe med psyken din..
eh, kamerat, lege nå straks - fort deg
den opplevelsen der kan du fint få i Nigeria, Afghanistan og Mogadishu også har jeg hørt.
Snakker om schizofreni er det en vanskelig sykdom å diagnosere gitt. Tror det handler litt om psykologens kompetanse på fagområdet. Om han etter første gangs visit inni huet ditt griper tak i reseptblokka og skriver ut risperdale kan det være en god ide å konsultere en annen psykolog istedet. Kanskje prøve en psykiater?
Nå vet jeg ikke generellt sett åssen en med schizofreni opplever sine symptomer, men ta for eksempel en amfetaminpsykose som inntreffer under rus. Å skilne forskjell mellom virkelighet og fantasi er så vanskelig at jeg kan love deg det gjør noe med psyken din. Gjør noe med deg fysisk også. Og amfetaminpsykoser kan vare lenge, uten at du merker det!
Alt ettersom grad og styrke på slik psykose og når eller hvor den treffer kan du pent beskrive dette som den berømte steinen som plasker midt i dammen. Vannringene som brer seg fra midten og utover defineres ofte som ringvirkninger. Ringvirkning benyttes normalt i dagligtale negativt om hendelser. Merkelig nok er det usedvanlig sammenlignbart om psykoser også. Det innebærer gjerne negative hendelser.
Det som er "fett" med psykoser, er uten tvil ringvirkningene. Jeg har en teori om hvordan moderne samfunnssyn på konspirasjonsteori ble til, og jeg er en del av teorien! Helt sant, et offer er jeg. Det var jeg som fikk steinen i huet. Dette medførte både bjelleklang og ustabil gange, dobbeltsyn og usammenhengende babling i et kodespråk kun jeg forstår hver fjerde torsdag i jule-uka. Ved disse tider venter jeg på den tredje fredagen i samme uke. Det har noe med ringvirkninger, det er jeg sikker på.
Om du leser dette og forstår ikke det pøkk, eller mener du forstår det men allikevel synes det ikke henger på greip - velkommen til den fantastiske verden kalt psykose, i inngangs-fasen før det virkelig tar av. Vil tippe dette fenomenet ikke er helt uvant for de med schizo eller spaltet personlighetsforstyrrelser eller supermanisk depressivitet eller lignende.
Hele starten på moroa som gjør slike ting så "fett" er nemlig den opplevelsen du har ved at noe skjer som du tror alle ser, men kanskje bare du opplever - uten å ane det?
Forvirret? Det er helt korrekt, det blir du, og no så inni h... Til eksempel tør jeg påstå at trådstarter her er inne i en slik forvirrelsesfase akkurat nå, hvorav skepsis, bekymring og kanskje etterhvert småparanoide tendenser, der troen om at alle prater om deg, ser på deg og "kan lese dine tanker" lusker rundt hjørnet - spesielt med slike opplevelser han deler med oss her. "Fett" for andre å høre, til sammenligning med en konspirasjonsteori - virkelig kjipt for den det gjelder, fortsatt sammenlignbart med en konspirasjonsteori.
Men det er vel litt drøyt å sammenligne konspirasjonsteori med schizofreni - men til psykose er det merkbart sammenlignbart. Kanskje psykosetilstand er en konspirasjon? Det innebærer ihvertfall ringvirkninger, det er jeg sikker på - og tror nok ikke du skal ha for store forventninger til de hallusinasjonene som inntreffer der. Langt fra fett, og om du merker det der og da veit du hva ordet "tar på psyken" betyr.
Et klassisk spøkelseshistorie-ligning kan være at en psykose inntreffer i det du befinner deg mutters alene i huset, det trenger ikke engang være mørkt ute, alt som trenger er at du går litt inn i dine egne tanker. Dette skjer jo ofte når en er alene - forestill deg at du hører en katt som mjauer inn på badet og vil ut. Men du har da for fanden ingen katt? Allikevel hører du den helt ekte - uten tvil, til du åpner opp døra. For hvert skritt du går mot døra så virker det som noe beveger seg i synsfeltet ditt, dette oppdager du ikke akkurat da, men du har oppfattet det. Når du brått åpner døra, kjenner pusten stoppe opp litt, og... puster lettet ut av å oppdage ingen katt på badet. Puh!
Så snur du deg, men hva f... det var da virkelig en katt som smøg seg under sofaen. Og hva er det på teppet, små kattespor?? Våte? På det nyrensa teppet. Fordømte kattejævel, hvis jeg får tak i'n så.. også går det plutselig opp for deg at du er nervøs for ei KATTE! Du stopper opp på vei mot sofaen, småler til skraplatter for deg selv av hele psycho situasjonen, litt tvilende bestemmer du deg endelig for å legge deg ned på alle fire, og en-to-tre SE! Ingen katte! Haha, noe så urkomisk, noe så urteit. Letta som f... legger du deg ned på sofaen, trekker etter pusten, trekker på smilebåndet og blir flau av deg selv for å nesten ha pissa i buksa for ei katte, av alle ting! Haha, haha - phu, ikke så ille dette var det vel?
Nå, neste gang forestiller du deg samme situasjonen, men bytt ut katta med ei lita jente-stemme og skikkelse!
fett og fett fru blom - careful for what you wish for, it may be granted
EDIT:
Om noen skulle se en merkbar sammenligning av gjentagende spøkelseshistorie med mitt tidligere innlegg av plagsom deja-vu, så har dere helt rett. Den "deja-vu" følelsen der er plagsom, spesielt hvis du merker at du har opplevd nøyaktig situasjon før.
Til eksempel kan du benytte deg av spøkelsesligningen til å gjøre opp et bilde av situasjonen.
Greit med en katte, skummelt med ei jente-stemme, på tide å rømme huset hvis den avdøde bestemora til bestekompisen din plutselig skriker og vil ut av badet. Det hadde jeg gjort..
Sist endret av paranoy; 30. mai 2008 kl. 22:58.