jeg er ikke særlig velartikulert eller flink til å skrive systematiske tekster osv., så tilgi meg dersom jeg skriver litt surrete og usystematisk. jeg ønsker å prate litt om religion og hvorfor jeg ikke tror på det. jeg synes dette er et aktuelt tema nå for tiden. her i skandinavia er vi svært ateistiske. vi er faktisk blant de mest ateistiske landene i hele verden med sverige på topp. jeg har faktisk ikke særlig mye å klage på; jeg blir verken diskriminert eller truet på livet grunnet mitt syn på religion. allikevel så er det slik at andre steder i verden så blir ateister sett ned på og diskriminert. i amerika blir faktisk ateisme sett på som verre enn både scientologi og islam. er du åpen om din ateisme i amerika kan du glemme en karriere innen politikk. er du åpen om din ateisme i amerika kan du forvente mindre jobbmuligheter. er du åpen om din ateisme i amerika kan du til og med forvente problemer med å adoptere barn. alt dette kun fordi du er et rasjonelt og tenkende menneske som tviler på hvorvidt det er lurt å basere sin virkelighetsforståelse på en 2000 år gammel uverifisert myte om en mann med superkrefter som trosset fysikkens lover og atpåtil var Guds sønn.
verden er full av religiøse fanatikere, og Islam er nok den religionen jeg frykter mest. menn flyr fly inn i bygninger og sprenger seg selv på åpen gate fordi de faktisk tror at de på den måten sikrer en spesiell plass i himmelen for seg selv og hele sin familie. i en verden som er rigget med atombomber så føler jeg meg svært utrygg når jeg tenker over det faktum at Islam har så mange troende.

jeg er en ateist.
ateisme = fravær av tro på Gud. det er det eneste det betyr. mange har en tendens til å anta at det ligger mer i begrepet ateisme enn det egentlig gjør. ateisme er ikke en ideologi.


argument 1 - problemet med lidelse og ondskap i en verden som overvåkes av en allmektig og barmhjertig skaper
grunnen til at jeg avfeier ideen om en Gud er ikke like mye vitenskapelig som den er etisk.
jeg finner det rett og slett vanskelig å tro at en allmektig, altvitende og barmhjertig skapning vil la mennesker gå gjennom så mye lidelse som vi gjør. jeg trenger ikke å gå i detalj... bare se på nyhetene. lidelse er overalt. mennesker tar liv av hverandre, mennesker torturerer hverandre, mennesker pines til døde av smertefulle sykdommer...

dette er grunn nok for meg til å ikke tro på Gud
http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7708169.stm
en 13 år gammel jente som blir steinet til døde fordi hun ble voldtatt av eldre menn og valgte å fortelle om det.

noen sier at smerte og lidelse er Guds måte å teste oss på. jeg kan ikke akseptere en slik tankegang.

Is God willing to prevent evil, but not able? Then he is not omnipotent. Is he able, but not willing? Then he is malevolent. Is he both able and willing? Then whence cometh evil? Is he neither able nor willing? Then why call him God?
- Epicurus

argument 2 - både bibelen og koranen er fulle av motsigelser og dårlig moral
klipp og lim. religiøse som tror på hellige bøker har en tendens til å forkaste det som ikke passer med vår nåværende forståelse av etikk og vitenskap. bibelen burde i utgangspunktet ha mistet all sin kredibilitet da vi har klart å motbevise at verden ikke er 6000 år gammel og at mennesker ble til via evolusjon gjennom flere millioner år. moderate kristne mener at bibelen fremdeles er flott å ha siden den har slike gullkorn som "elsk din nabo som deg selv".... men la oss for all del ignorerer den delen om at homofile og utro bør steines til døde. fortsatt en skikkelig bra bok å leve livet sitt etter.

poenget mitt er at kristendommen blir mer og mer utvannet etterhvert som tiden går. når man allerede har forkastet såpass mye av boka så har den allerede mistet alt av kredibilitet. når man først har forkastet halvparten hvorfor ikke forkaste resten.

koranen er nok den desidert verste boka, med unntak av det gamle testamentet. mange er av den oppfatning at Islam er en religion som baserer seg på kjærlighet og respekt, og at den rett og slett bare er feiltolket av fanatikere. vel, det blir litt klipp og lim akkurat som i bibelen, bare at i koranen så står det spesifikt at dersom en lov som er gitt av allah er i konflikt med en lov som er gitt tidligere, så er det den nyeste loven som gjelder. de delene i koranen som snakker så varmt om kjærlighet og tolerans er de første lovene som er gitt. etterhvert som man leser videre i boken vil man se at den blir voldligere og mer intolerant etterhvert som den progresserer. muslimene som sprenger seg selv på åpen gate og dreper titalls av uskyldige mennesker har ikke misforstått noe som helst; det står ordrett i koranen at de vil bli belønnet for sine handlinger.



argument 3 - mennesker har lett for å oppleve hallusinasjoner, samt. trekke naive konklusjoner grunnet mangel på kunnskap og forståelse
når våre forfedre tittet opp på nattehimmelen og observerte de skremmende naturkreftene buldre og brake og lyse opp himmelen med sitt elektriske lysshow, så var det logisk å skylde på en ond naturånd av noe slag som var sint. vi visste ikke bedre, og vi hadde heller ikke muligheten til å undersøke fenomenet nærmere, så vi gjorde det vi vanligvis gjør når vi konfronteres med noe vi ikke forstår; vi valgte den enkleste forklaringen.
og dette baserer seg mye på intuisjon. fram til vi fikk muligheten til å undersøke disse fenomenene ved hjelp av mer vitenskapelige metoder, så har vår intuisjon og våre antagelser om verden fra dag 1 vist seg å være helt på jordet.
jeg snakker om den samme intuisjonen som mange støtter seg på når de ser på dette utrolige universet og bastant konkluderer med at det MÅ være en intelligent designer av noe slag.

og angående hallusinasjoner så kan denne artikkelen være interessant: http://en.wikipedia.org/wiki/God_helmet



hvorfor er det tabu å kritisere religion?
dersom man diskutererer et hvilket som helst annet emne kreves det at du som person er istand til å backe opp dine påstander, enten dette gjelder emner som geografi, biologi eller historie.
men når samtalen handler om religion, så kan man påstå nesten hva som helst uten et eneste snev av bevis. man trenger bare å si det magiske ordet TRO, og plutselig er man er immun mot all kritikk, og det forventes at alle og enhver respekterer hva nå enn du måtte påstå.

dersom en person påstår at the holocaust aldri hendte, så vil folk umiddelbart kreve bevis for en slik påstand, og dersom personen ikke har noen annen begrunnelse enn tro, så vil personen straks bli latterliggjort. en slik holdning har vi ikke til religiøse påstander. hvorfor ikke?


ålreit, vi skjønner, men kan ikke folk bare få tro på hva de vil dersom det bidrar til en lettere hverdag?
jeg tror ikke det. sam harris, forfatter av the end of faith, argumenterer for at religiøs moderasjon bidrar til å skape et dekke for de religiøse fanatikerne ved å gjøre kritikk av religion et tabu.
jeg vil beskrive religiøs moderasjon slik:
'du skal få lov til å ha din tro, og så lenge du oppfører deg pent så skal vi ikke kritisere deg' - en slik tankegang gjør ikke tingene noe lettere. vi må begynne å kritisere religion og kreve bevis for påstandene folk kommer med. kun på den måten kan vi bli kvitt religiøse fanatikere og fundamentalister.
jeg er enig med sam harris på denne, og jeg er redd for at de fleste av oss er for dårlige til å kritisere religion.


ateisme og etikk
mange religiøse ser ut til å være av den oppfatning at religion har monopol på moral. så hvor kan en ateist få moral fra?

compassion is the basis of morality
- arthur schopenhauer

empati og forståelse er noe de fleste oppegående mennesker har, enten de er religiøse eller ikke. de fleste av oss bryr oss, enten vi vil eller ikke.
og vi vil alle bo i et så trygt samfunn som mulig. vi vil at våre barn og våre nære skal vernes mot farer. det er derfor i vår egen og samfunnets interesse at vi oppfører oss bra. kort sagt, smiler du til verden så smiler mest sannsynlig verden til deg. å oppføre seg pent er lurt.
det er klart at samfunn kan fungere flott uten altfor mye religion. vi i skandinavia er selvfølgelig et prakteksemplar i forhold til andre land. bare sjekk statistikken

- det virker som du fremmer militant ateisme. skal vi liksom forby religion nå?
nei, vi har ikke lover mot holocaust nektere. det jeg ønsker er at vi som et samfunn kultiverer en mer kritisk holdning til religiøse påstander.


mennesket - et vesen på søken etter mening

understand man is not a machine,
he needs a surface and a purpose and a reason for being
- vinnie paz i låta death messiah

viktor frankl, en jødisk psykolog som var fanget i konsentrasjonsleir og overlevde the holocaust, har formulert en hypotese om at det som virkelig driver oss mennesker er en vilje til mening. jeg er nokså enig med frankl, og jeg tror at de fleste mennesker har et behov for en mening med tilværelsen. når religion ikke lenger er i stand til å servere disse svarene på sølvfat, så kan folk lett føle seg litt engstelige. de fleste klarer seg fint uten religion, men noen av oss opplever det vi populært kaller eksistensiell angst. når man ikke lenger har objektive verdier å lene seg på er veien til nihilisme kort.
(nihilisme - fornekter alle verdier og moralske sannheter og ser på livet som fullstendig meningsløst. nihilisme blir som oftest sett på som utelukkende negativt.)
filosofen friedrich nietzsche mente at nihilisme var en nødvendig og nyttig prosess; etter at man har blitt kvitt alle illusjoner påbrakt av religion, så er man endelig fri til å skape sine egne verdier.
med andre ord, man er fri til å skape sin egen mening med livet. anbefaler alle å lese litt eksistensialist filosofi, enten det er sartre, camus eller nietzsche.

vår frykt for døden
en av grunnene til at vi er religiøse er nok fordi vi er redde for døden. det sies at mennesket er det eneste dyret som vet det skal dø, og dette er nok utvilsomt en stor kilde til engstelse for en del mennesker. dersom det ikke skulle være bevissthet etter døden, hva er det da å frykte? mest sannsynlig vil du ikke være istand til å tenke "pokker, nå er jeg død. dette suger". du kommer altså ikke til å være istand til å føle noe smerte eller noe lengsel etter livet fordi du ikke er istand til å tenke - du eksisterer ikke. så det er simpelten ingenting å frykte.

death is nothing to us
- epicurus

og til slutt vil jeg henvise til denne artikkelen skrevet av sam harris:
http://newsweek.washingtonpost.com/o...t_faith_1.html

Argumentene dine forklarer ikke helt hvorfor du er ateist, de forklarer hvorfor du ikke er kristen/muslim.
En skaper trenger nødvendingvis ikke være snill.
Og fordi mennesker lett innbiller seg ting og søker mening i en meningsløs tilværelse, betyr vel det ikke at det ikke finnes noe overnaturlig?

isak: Virker som du glemte det viktigste argumentet etter min mening. At det finnes hundrevis av religioner, hvor alle tror like intenst på sin tro. Hvis man virkelig tar dette inn over seg, er den åpenbare konsekvensen at enten alle (absurd) eller ingen har rett. Hvis man også tar hensyn til at de aller fleste har religionen til foreldrene sine eller andre i sin sosiale omkrets, og at ingen plutselig har begynt å tro på en religion de ikke har hørt om, så må man konkludere med at tro er et sosialt fenomen, og ikke noe som har noe relasjon til virkeligheten.

Det livssynet jeg ender opp etter den tankerekken er at det ikke er umulig at det finnes et spirituelt aspekt av virkeligheten vår, men at det rett og slett er umulig å vite hva dette spirituelle er. Og det man må handle etter i den virkelige verden (utenfor filosofiske, hypotetisk tenking og diskusjon) er det som kan bevises.

Jeg har også andre grunner til å tro at det er umulig å vite om verden er spirituell. Det finnes mange argumenter for at man ikke kan vite hva som skjer etter at man dør (gidder ikke gå inn på det nå). Og siden det som skjer etter døden nødvendigvis har med spiritualitet å gjøre (med mindre spiritualitet ikke finnes), så kan man forstå at man ikke kan vite hva det spirituelle aspektet av universet er.

Man kan godt tro på noe. Og man kan gjerne for min del ha harmløse ritualer som baserer seg på denne troen. Ritualer, spesielt overgangsritualer, kan være flott og kanskje nødvendig. Men man bør aldri handle i alvorlige situasjoner etter denne troen.

Kristendommen idag lærer deg om å elske degselv og han vedsiden av deg. Den lærer deg om familie, etikk og moral. Hvis du syns det her er dårlige verdier, javel, vær ateist.

Fordi om man er ateist så kan man som kjent ikke elske de rundt seg eller føle kjærlighet.

Eneste grunnen til at du forstår at det å steine mennesker er galt er fordi det kan tolkes slikt ut fra bibelen? Nei, vent, det står jo i Det nye testamentet at dette er greit.

Ateister har familie, etikk og moral. Ateister elsker seg selv like mye som en kristen, men en ateist tror rett og slett ikke på gud. Jeg er ateist, har selv familie, jeg har etikk og moral. Men jeg blir irritert av folk som mener at vi ateister er dårligere enn de kristne fordi vi ikke tror på noe vi ikke har sett. Svake mennesker trenger en "gud" de trenger en grunn for å stå opp, det er iallefall min mening.

Alle og enhver tror på et eller annet. Noen tror på usannsynlige ting i den forstanden vi kan forstå ting, mens andre tror på sannsynlige ting i den forstanden vi forstår ting. Det er faktisk ikke noe vanskeligere enn det...

ALLE tror ikke på noe nei. Jeg har ingen tro på noen type gud, det er bare slikt. Det er en ateist, jeg tror heller at vi kommer fra aper. Men det er ikke en tro, som religion.

Jeg har heller aldri sagt at du har en tro i form av religion. Likevel tror du på noe. Du sier det selv der. Rart at nesten alle mennesker sliter med å godta det...

Du påstår at min uttalelse er hjernedød. Da TROR du at den er det også fordi man kan ikke vite noen ting for sikkert. Tenk før du svarer nå.

Jeg tror du har misforstått veldig mye.
I og med du vet så mye om hva som står i koranen og hvordan den utbygger seg, kan du vel si noe om hva som skjer om du begår selvmord? - Det blir hvertfall ingen belønninger.

Helt idiotisk innlegg Fetter.
Jeg sier heller, er du kristen? Fint, det bryr meg ikke.



Tro det du vil, om du vil tro på en ku gjør det! Hvem er vi til å dømme hva folk skal tro på?

Det er ikke snakk om å tro eller ikke tro, men til hvilken grad du tror. på hva nå enn det skulle være.

Takk. Endelig en som forstår.

Vil bare si at innlegget mitt IKKE var ment direkte til TempoGigante...men mer et generelt syn på kristendommen.

Om du er slik du beskriver,er du agnostiker. Altså du vet ikke om det er noe eller ikke, men ateist er noe helt annet.

Den var "dum", men du toppet jaggu den med en enda dummere en?

Feil. Han sa spesifikt at han ikke tror på gud; og det er definisjonen på en ateist. Han sa også at han ikke vet og det er definisjonen på en agnostisker. Han er altså en agnostisk ateist. Det går ann å være en kristen agnostiker også. (en som tror på gud men sier at han ikke vet).

Personlig synes jeg det er rart å tro på noe en ikke vet. Jeg forstår at alle - også i ikke-religiøse spørsmål, "tror" på noe de ikke kan belegge en viten for. Uten en tro, eller en slags "tentativ aksept om at slik er ting uten at jeg vet helt hva eller hvorfor", men det later for meg mest til å være utifra en livsnødvendighet. Å tro på gud framstår ikke for meg som livsnødvendig (med mindre noen kunne bevise ham) og derfor meningsløst.

Jeg er enig i veldig mye du sier, men denne her ble for drøyt. Det fins religioner som sier at noen mennesker er bedre enn andre, og om man følger denne religion så har man ikke særlig annet valg enn å være ond mot en person som religionen sier er mindre verdt. Trist, men sant. Uansett så kan man jo si at dette også er menneskeskapt etter som det er vi som har skrevet disse reglene.

Jeg ser du trekker frem at det er tabu å kritisere religion. Jeg tror det varierer litt fra hvor en bor. Bor en i bibelbeltet på vestlandet/sørlandet er det tabu. Men jeg er av den oppfatningen at det gjerne er mer tabu å snakke om hvorfor noen tror. Altså på det nivået en blir aktiv i trossamfunn. Gå i kirke, be daglig osv. Men det kan hende det er slik da en får flere kritiske spørsmål rundt livssyn hvis en bygger mye av livet sitt rundt det. Ateister og agnostikere har ikke noen særlig organisasjon å gå til, og det strider gjerne mot synet deres at de skal måtte være medlem i noen organisasjon, og derfor får vi færre fanatiske ateister enn hva som finnes av fanatiske religiøse. Og derfor er det lettere å kritisere religiøse. Da var degrisjonen min over

Joda, er med på den. Men man har da alltid ett valg, om noen forteller deg at du skal være ond mot andre, så MÅ man ikke være det. Så er det virkelig religionen sin feil, eller er det mennesket? Kanskje er det begge deler..

De aller fleste ateister er svake ateister, og dermed også agnostikere. Selv Richard Dawkins holder seg for god til å definere seg som sterk ateist. Ateisme betyr bare fravær av gudstro, altså man tror at det ikke finnes en gud, man vet det ikke.

Fett nok å väre ateist. Men du angriper mest religionene kristendom og Islam og dets hellige böker - snarere enn "Gud" og Gudebegrepet i dets myriader av forskjellige tolkninger og meninger.

Personlig er jeg ikke så veldig interresert i å putte meg selv i den ene eller andre båsen. Men jeg har ingen problemer med å ha en oppegående samtale med noen som velger å bruke ordet Gud (eller ateist for den del). Ordet Gud finnes i filosofien med mange forskjellige meninger. Personlig er jeg en stor fan av filosofen Spinoza - en etter min mening svärt religiös mann, som brukte ordet Gud flittig i sin filosofi. Vår norske filosof Arne Näss er også en spinozist, som elsket Spinoza og hans filosofi. Arne Näss karakteriserer seg selv derimot som ateist. Ikke fordi han er imot Spinozas filosofi, men fordi han mener at Spinozas gudebegrep ikke egentlig er et Gudebegrep (jeg er uenig.. men nok om det).

jeg er enig med deg i at religion kan före til mye dritt for samfunnet og dets forvirrede sjeler. Samtidig er det åpenbart at det motsatte kan väre tilfelle også. Jeg har truffet mange mennesker som sier dem hörer til en spesiell religion, og som viser seg å väre svärt reflektert oppegående og ikke minst lykkelige mennesker (hva er vel en höyere mening med livet enn å väre lykkelig?). Organisert ateisme og ateistisk "misjonering", til forveksling lik religion (som dem man har sett i gamle kommuniststater) er ikke akkurat fri for dritt den heller. Men det betyr ikke at jeg dermed dömmer alle ateister som massemordere osv (en slutning trådstarter synes å dra om f.eks Íslam).

...

Om man velger å kalle seg ateist eller om man velger å höre til en religion bryr jeg meg egentlig svärt lite om.


Det som derimot er å trakte etter (i mine öyne) er sann religiösitet. Med dette mener jeg å åpne öynene for livets fantastiske mysterium. Hvert åndedrag man tar er ett mysterium og fantastisk. At vi er materie som går rundt på en svevende klinkekule og har evne til å tenke og reflektere er utrolig. Å leve religiöst mener jeg å innse at livet er hellig (i mangel på mer nöytralt ladede ord) - å närme seg dette. Dette fantastiske det er å leve.

Så kall deg gjerne Ateist. Fornekt gjerne ordet Gud i alle dets myriader av meninger. Men pröv å närme deg det sanne religiöse (som definert over)likevel. Gjör man det så kan hende man faktisk vil identifisere seg med noen mennesker som kaller verden Guds skaperverk... Og istedet for å föle det vrenge seg av motvilje så kan man kanskje forstå hva som menes bak ordene og väre venner likevel

hehe..

Jeg blir litt forundret over at det kan virke som at man må tro...på noe. Man må...kalle seg noe. Må man virkelig det?

Jeg er ingenting. Jeg er ikke ateist, jeg er ikke kristen, jeg er ikke agnostiker, jeg er ikke...noe annet enn meg selv. Jeg står opp, går på jobb/skole, spiser og legger meg. Jeg er et menneske, og jeg har min tid på denne kloden før livet, som med alt annet, forsvinner. Det er naturlig.

Er det bare jeg som ikke tror på noe, som velger å ikke kalle meg noe annet enn et menneske? Er enkelte så opphengt i det å tro, i sin tro, at man ser ned på mennesker som ikke gjør dette?

Jeg har hørt så ofte "tror du ikke på noe!?".. og folk blir ofte lettere sjokket over at jeg faktisk ikke tror på noe som helst. Jeg er meg. That's it.

Det er verdier vi burde ha. Uansett om man er religiøs eller ikke.

Fikk etpar forkynnere på døra for 1 års tid siden. Så MÅTTE jeg jo bare diskutere med dem. Til slutt kom de frem til grunnen til at jeg ikke er kristen måtte jo være pga. alle krigene (med tanke på at mange kriger begynner med religiøse konflikter), og at det står jo ikke i bibelen at vi skal sloss for å gjøre alle kristne! (eller av andre grunner)h

Joda, greit nok det, sier jeg. Men alvorlig talt. Er din tro det eneste som får deg til å oppføre deg som et godt menneske?

Da holdt de kjeft og sa takk for seg. Religion er gammeldags, i vanskelige tider kan jeg forsåvidt forstå at det er godt å ha "noe/noen" å støtte seg til.

Religion betyr bråk. Og burde vært ulovlig på våres vakre planet

Ikke ifølge definisjonene jeg viste og refererte til i mitt innlegg.
Ordbok.no: "tro som går ut på at det ikke fins noen (personlig) gud, gudsfornektelse"

dictionary.com: "a person who denies or disbelieves the existence of a supreme being or beings." - "An atheist is one who denies the existence of a deity or of divine beings."

Jeg vil si at benektelse er et ganske sentralt stikkord. En ateist er altså overbevist om at det ikke eksisterer høyere makter. Likevel er det som du sier lite som er sort/hvitt når det kommer til tro. Det finnes jo også de som anser seg selv som kristne som ikke tror på Gud.

Ja det var jo liksom hele poenget da. Hadde liksom mistet litt futten om jeg hadde kommet med en uttalelse som faktisk stemte?

Jeg synes dette er forsøk på en slags naiv superydmykhet som egentlig ikke har noe for seg.

I teksten tror du på flere ting. Du tror eksplisitt på at livet ditt på denne kloden "vil forsvinne som med alt annet" (hvordan vet du det? hva om du egentlig ikke kan dø? hva om du går over til noe annet?).

Det jeg mest bet merke i er at du også tror på det menneskelige språket (siden du bruker det til å kommunisere). Språk i seg selv er en forenkling og systematisering av verden. Definisjonen på en ateist er "en som ikke tror" og når du sier at du ikke bare ikke tror, men ikke tror på noe som helst så passer du denne språklige definisjonen perfekt. Om du mener at denne definisjonen medbringer seg andre ting (at *hvis* du er en ateist så *bør* du oppføre deg slik og slik som f.eks være medlem av humanetisk forbund eller kritisere kirken ved enhver anledning) så er det en feilslutning fra din side, som jo ikke er nødvendig.

Hadde jeg fulgt samme holdning som deg kunne jeg poengtert at du kaller deg selv "menneske". Hvorfor *må* du kalle deg menneske? Kunne du ikke kalt deg et tenkende vesen? Eller bare en tanke? Hvorfor kategorisere lissom?

Tro på seg selv? Denne "Alle har en tro" greia begynner jeg å bli skikkelig lei av! Bare fordi man godtar at de tingene man ser og tar på er "ekte" betyr ikke at jeg har noen tro! Jeg godtar at det er der og at jeg er her, men hvordan og hvorfor har jeg ingen "tro" om!

Som tidligere nevnt, ingen har nevnt at du tror på en tro som en religion. Ingen. Det eneste jeg ville frem til er at du tror på noe, akkurat som alle andre. Forskjellen på deg og hvem som helst andre er hva dere tror på bare. Det samme er forskjellen mellom deg og en Kristen person, dere tror på forskjellige ting.

Jeg har heller ingen formening om hvordan verden ble jeg tvil, jeg har gitt å tenke på det. Jeg tviler heller på at verden i det hele tatt er til. Ingen kan motbevise eller bevise noe som helst, kun anta, tro. Det samme gjør du med alt annet du gjør. Simpe as that.

Ergo, du er agnostiker

Men hva faen har det med saken å gjøre? Det blir jo å strippe et begrep ned til det grunnleggende, for å prøve å dra i land et poeng som egentlig ikke hadde noen mening!

Hva prøvde du å få frem med "Alle har en tro" ? Du vet jo godt at betydningen du akkurat beskrev er vidt forskjellig fra det å tro på en gud, eller hvordan verden ble til!

Goddag mann fuckings Kosteskaft ass!

Hvem har bedt deg avklare hva jeg er? Trenger jeg en papirlapp i panna for at du skal kunne forstå hva jeg mener?

Ja, men det er her hele misforståelsen ligger. Jeg snakket om religion og livssyn, og prøvde ikke å diskutere begrepet "tro" i seg selv. Jeg inrømmer at jeg kanskje misforstod hva han mente, men alikevel syns jeg det blir flisespikking da de fleste burde skjønne at jeg snakker om livssyn i en tråd som dette.

Igjen med definisjonen. Selvfølgelig tror alle på et eller annet i hverdagen sin, men det var ikke det jeg ville frem til. Jeg tror ikke på noe "livssyn", siden ingen av de har blitt bevist tilstrekkelig.


Voldsomt til lang man skulle gå for å motsi meg da! Jeg vet da at jeg ikke tror på noe livssyn. Ja jeg tror på alt jeg tror jeg vet, uavhengig om det stemmer eller ikke, men det blir faen meg å dra det for langt!

Jeg personlig fatter ikke hvor du vil hen. Syns det er blitt ganske klisjé å diskutere dette. Gud finnes ikke sier du, velkommen etter sier jeg så smiler vi Du kommer langt med sunn fornuft og logikk, men å overbevise noen andre om det du har funnet ut er lite vits i da de mangler både logikken og fornuften.

Døden kan du forestille deg slik: se for deg verden før du var født. Du var ikke, men du kommer til å bli. Det er vanskelig for mange å forestille seg dette, fordi de ikke kjenner noe annet enn sin egen realitet.

Nei?
Det var jo et helt saklig innlegg, han bruker nøyaktig samme type argumentasjon som TempoGigante gjorde i sitt innlegg.

Og hva nøyaktig har dette med religion å gjøre? Verden er vakker, vi er heldige som er til. Om man åpner seg, nyter det eller ikke får være opptil hver enkelt å velge selv.

einsteins quote er fin, ja. selv skulle jeg gjerne sett at vi som samfunn kultiverte en mer panteistisk tilærming til virkeligheten med litt innskudd av østens visdom.

dessverre tynges begreper som spiritualitet og meditasjon ned av en rekke pseudovitenskapelige og religiøse påstander.

rasjonell spiritualitet er fullt mulig, og også noe jeg håper vi kan benytte oss av som et substitutt for religion og overtro.

Først og fremst. Ordet gud med stor G, altså ordet Gud er navnet på den kristne gud. Hvorvidt du sikter til han her tviler jeg sterkt på...

Gud har kun et begrep for alle mennesker. Det er kun den kristne gud som heter Gud, det er med andre ord begrepet. Hvilken gud eller hva/hvem gud/guder er er det ingen som kan bevise eller motbevise. Inkludert deg. Dessuten er universet universet, et navn vi har gitt det. Akkurat som at vi mammaen din ga deg ditt navn. Vi vet ikke om universet er ekte engang. Vi vet ikke om noen ting er ekte.

Du kan ikke bevise at noe eksisterer. Det er temmelig fantastisk syns jeg.

Hvordan vet du dette for sikkert? Det er hva du tror. Du kan ikke motbevise det i det hele tatt. Hva andre mennesker tror på har du faktisk ingen verdens ting med.

Jeg skjønner ikke hva du mener? Oppfatning om hva da? At jeg ikke er den kristne gud eller noen annen gud? Vel, jeg er faktisk et menneske. Et pattedyr akkurat som en elefant bare at jeg har litt mindre ører, kun to bein og tomler. Det gjør ikke meg til gud.

Hva er det sanne religiøse og hvordan vet du at det er det sanne?

Nå har det seg faktisk slik at vi mennesker lærer på barneskolen at vi kommer i fra naturen. Jeg tror ved sine fulle fem benekter at vi er et dyr og kommer i fra naturen. Vi lever på naturen og vi bor i naturen.

Selvfølgelig ville han det. Den kristne gud har aldri vist seg noe sted. Hadde han på en annen side stått fram som Gud og bevist det ville ingen kalt ham gal. Sier han at han er gud, slik som du omtaler gud så ville folk ha beviser på hva som gjør ham til en gud fra å være et dyr slik som alle oss andre?

Det du prater om her minner sterkt om å finne seg selv. Dette er en del av østen og jeg synes det er utrolig flott at det finnes mennesker som mediterer for å klarne tankene sine og finne seg selv. Om man finner seg selv så blir man ikke gud selv om.

Virkelighets modeller? Vel det finnes vel strengt tatt bare en "virkelighet" som vi alle tror er virkelig. Det er den som befinner seg her på jorden. Hva som skjer etter det er det ingen som vet og det får vi tenke hva selv vil om. Ingen ting er rett og ingen ting er feil.

Nå er jo dette tross alt to forskjellige religioner så det forklarer kanskje hvorfor du ikke ser forskjellen på synet av gud. De fleste religioner har forskjellige gud(er).

Håper jeg ikke har glemt noe nå, orker ikke å gå igjennom en gang til.