Starter denne tråden stort sett i ren frustrasjon, ettersom jeg føler for å "syte" og klage om min situasjon akkurat nå, på trass av at den har begynt å komme seg. (Og, som vi alle vet, er internett til for å øse ut sin frustrasjon over andre mennesker til vilt fremmede mennesker, ettersom man ikke tør å si det rett ut til den personen som det gjelder 
Ihvertfall kan man jo lure seg selv til å tro det 
)
Here goes:
Jeg og min samboer leide for et år siden en leilighet i stavanger. Den var rimelig forfallen, og ødelagt, og i det hele tatt, men vi måtte ta den, ettersom vi hadde blitt kastet ut av den forrige leiligheten på bakgrunn av at huseier skulle selge huset. Greit nok at den var forfallen og shabby; den var billig, og vi skulle klare å bo der. Naturligvis, ettersom dette er stavanger og sentrale leiligheter her som folk flest har råd til, er mangelvare.
Husvertene virket trivelige og koselige, og vi betalte depositum, som ikke ble satt inn på en egen konto, som det jo egentlig skal, men, pytt, pytt, tenkte jeg, det går nok bra... Det var to leiligheter vegg i vegg som ble leid ut, og husverten forsikret oss om at det ikke var spesielt lytt der. Akkurat som at de forsikret oss om at det ikke var spesielt lydt ned til oss fra dem. (dette var en kjellerleilighet, innlysende nok.) Det første vi merket var at det var mye mer lytt enn de påsto. Men det gikk jo greit, en stund. Det året gikk jo forsåvidt bra, men så kom husverten bort til meg når hun tilfeldigvis traff meg utenfor en dag, når jeg skulle hente posten, og sa ifra om at leien skulle økes. Dette var da halvannen uke før leien skulle betales inn. og i tillegg skulle vi betale 200 kroner for internett. Leien skulle settes opp med 500 kroner, sa de, og jeg syntes dette virket noe suspekt, så jeg bestemte meg for å gå på nettet for å finne reglene for utleieleiligheter. Der viste det seg at de brøt alle regler som finnes for utleieleiligheter - ikke bare skulle de si ifra om økning i husleien SKRIFTLIG en måned i forveien, men også at de bare har lov til å øke den med like mye som konsumprisindeksen hadde steget. I tillegg hadde de ikke lov å kreve betaling for internett i tillegg til leien. Dette skulle innlemmes i leien.
Og at det var utrolig mye mer lytt enn hva de påsto merket vi i påskeferien, da de hadde besøk, og faktisk bråkte så mye at vi var nødt til å flykte fra leiligheten i en uke. unger som hopper i taket så taklampene blinker, og skriking, og spilling av instrument rett over stuen vår sent på kvelden er ikke akkurat noe som aksepteres helt uten videre. Ei heller det at gjestene deres satt spedbarna sine i barnevogner utenfor stuevinduet vårt, slik at vi måtte gå opp og si ifra om at de våknet. Antageligvis har de hatt viktigere ting å gjøre enn å passe på ungene sine, og tok det som en selvfølge at vi ville passe på dem for dem. Tidligere hadde de hatt høylydte fester over soverommet vårt henholdsvis klokken 02:00 og 05:00 om natten, noe som ikke hadde vært noe problem hadde de bare isolert leiligheten skikkelig. Men, nei, det gjorde de ikke.
Etter vår uke i "eksil", reiste vi tilbake til leiligheten, leverte vi et skikkelig, saklig og formelt klagebrev på at de ikke kunne sette leien opp med så mye, at de skulle gi oss en måneds skriftlig varsel om husleie-økning, at det ikke var lovlig å kreve betaling for internett i tillegg til leien, og, at vi ikke aksepterte den slags bråk som gjorde at vi måtte flykte leiligheten. Vi la ved sitat fra leieboerforeningen om våre rettigheter (vi hadde kontaktet dem, og forhørt oss om hva vi skulle gjøre), samt reglene som gjelder for utleie-forhold. Vi spesifiserte at vi øn sket et skriftlig svar, og skrev også at vi ikke ønsket å provosere, men at vi håpte på en økt forståelse mellom begge parter.
(Det må legges til at jeg har et kraftig angst-problem, og sliter med hyppige og tunge depresjoner.)
To uker senere kommer den ene av husvertene ned, mannen i forholdet, dundrer på døren, skjeller oss ut, og forlanger å få modemet tilbake (kabelmodem). Han gikk rett inn i leiligheten, oppførte seg aggressivt og truende, og nektet å svare på spørsmål, eller noe som helst av det vi sa. Vi prøvde å snakke, rolig og behersket, at vi ikke hadde gjort noe gale; vi hadde bare påpekt våre rettigheter. Han sa bare: gi meg modemet tilbake! Med en gang. Brølte det, er forresten mer dekkende. på spørsmål om han hadde lest brevet, og reglene vi la med, svarte han bare med: Tror du jeg er dum? Jeg er ikke dum! Dette har ingenting med internett å gjøre. Hva nå enn det skal bety?
Jeg mistenker jo naturligvis at han ikke hadde lest hele brevet, spesielt ettersom vi spesifiserte at vi ville ha et skriftlig svar.
Han fikk modemet tilbake, og gikk heldigvis sin vei. Etter dette begynte husvertene å bråke enda mer, ungene deres begynte å bråke enda mer, og de begynte å klage på alt. En gang kom de ned midt i en privat krangel, avbrøt den, og ba oss være stille, fordi det visstnok skremte ungene deres. Og så høylydte var vi virkelig ikke. De er jo tydeligvis rimelig dumme, ettersom de nå har kranglet to uker i strekk, og det har vært skriking og brøling og dundring og smelling ovenfra. Visst ikke det skremmer ungene, vet jeg ikke helt...
Alt dette påførte meg et nervøst sammenbrudd, så jeg har vært nødt til å ta to valium for dagen, etter tidligere å ha klart meg uten medisiner. I en periode tok jeg tre valium for dagen.
Kontrakten sa at vi ikke hadde lov til å røyke inne, men det var en periode jeg gjorde dette, noe de kom ned og klagde på (det var før alt dette skjedde.) Jeg gjorde selvsagt som de sa, og sluttet å røyke inne. Etter at han var nede og hentet modemet, begynte jeg å røyke inne igjen, rett og slett fordi jeg ikke turde gå ut, i frykt for å møte på en av dem. Dette resulterte i at de klagde en gang til, og sa at dette var siste advarsel.
Sa også at vi skulle få en skriftlig varsel angående røyking inne, dersom vi ønsket det. Vi ville det, men så aldri noe til den. Samtidig var det tydeligvis helt greit at naboen vår røykte inne, og bråkte og alt mulig. Veggen mellom leilighetene er så tynn at vi hørte alt som skjedde i den andre leiligheten, telefonsamtaler, musikk, matlaging, alt!
Noen uker etter at de klagde på røyking inne igjen, kom de nok en gang og klagde. Da sto jeg i døråpningen og røkte, og det gjaldt tydeligvis som å røyke inne det også, ettersom det visst ikke var tett opp. noe merkelig, synes jeg, ettersom hun (den ene husverten, altså... ) flere ganger før vi skrev klagebrev, hadde stått og snakket med oss, skikkelig, og vært glad og hyggelig mens jeg sto i døråpningen og røkte. Forøvrig må det også nevnes at hun snakker til oss som om vi skulle vært to ti-åringer, og at vi ikke får lov å si noe som helst til dem, ettersom de bare avbryter oss hele tiden. Jeg prøvde å si at dette var merkelig, for hun hadde ikke klagd på det før. Hun avbrøt meg, og sa at hun hadde kalgd på røyking inne tidligere.
Naboen vår, får fremdeles lov å røyke både inne, og i døråpningen.
En liten stund etter at dette hadde skjedd, fikk vi en oppsigelse. Som forøvrig ikke var gyldig. begrunnelsen var at vi hadde fått tre ganger varsel om røyking inne, flere ganger skriking og bråk, og flere ganger klager fra naboen på bråk. Flere ganger klager på bråk? De klagde en gang. Og - naboen har overhodet ingen rett til å klage, ettersom han bråker jævlig mye mer enn oss. Vi viser faktisk hensyn, spiller ikke høy musikk, eller noe som helst.
Og: vi fikk bare en måneds oppsigelse, noe som jo ikke er lov, ettersom ingenting var spesifisert i kontrakten, og det da er tre måneder som gjelder. Vi kontaktet leieboerforeningen, og, ganske riktig, vi skal ha tre måneders oppsigelse. Så de skal nå sende brev til husverten om dette. Noe som har resultert i at vi nesten ikke tør å være i leiligheten, av frykt for at de skal komme ned igjen, og oppføre seg som han gjorde da han skulle hente modemet.
Det kraftigste beviset over alt på at de ikke riktig vet hvordan de skal oppføre seg, er at han SPYTTET etter meg, en gang når jeg gikk forbi.
Det er mange flere ting å klage på også: Fuktskader, ungene deres som stirrer inn stuevinduet vårt, mangel på uteområde pga at de bruker det som parkeringsplass, eller gjestende deres bruker det som parkeringsplass, mangel på isolasjon i vegger, dårlig gulv, vinduer som ikke kan lukkes skikkelig... veldig mye.
Vi frykter nå at vi ikke kommer til å få depositumet tilbake, og da er det vel egentlig bare å gå rettens vei.
For å avslutte med en solskinnshistorie: vi har nå fått oss ny leilighet, og den er kjempefin, med husverter som faktisk virket genuint trivelige og hyggelige. Minuset er at vi fortsatt må bo i denne rønnen i en måned før vi kan flytte inn i den nye leiligheten. Men jeg tror vi holder det ut, med mindre husvertene kommer ned og dreper oss en dag?
Uff... Gikk nettopp opp for meg hvor langt dette ble, og jeg regner vel egentlig ikke med at så veldig mange leser den, men jeg fikk i det minste øst ut min frustrasjon, og kan nå tenke på noe annet. Beklager hvis jeg hopper litt frem og tilbake i tid også... hodet mitt er noe kaotisk...
Det skremmer meg bare at så mange husverter ikke respekterer leieboeres rettigheter, og at de har så liten kjennskap til hvilke regler som egentlig gjelder. For de jeg har snakket om her tror tydeligvis at det bare er deres regler som gjelder, og ingenting annet.
Sånn... Det var det. Dersom noen har lest ferdig, takk for det
Ihvertfall kan man jo lure seg selv til å tro det )Here goes:
Jeg og min samboer leide for et år siden en leilighet i stavanger. Den var rimelig forfallen, og ødelagt, og i det hele tatt, men vi måtte ta den, ettersom vi hadde blitt kastet ut av den forrige leiligheten på bakgrunn av at huseier skulle selge huset. Greit nok at den var forfallen og shabby; den var billig, og vi skulle klare å bo der. Naturligvis, ettersom dette er stavanger og sentrale leiligheter her som folk flest har råd til, er mangelvare.
Husvertene virket trivelige og koselige, og vi betalte depositum, som ikke ble satt inn på en egen konto, som det jo egentlig skal, men, pytt, pytt, tenkte jeg, det går nok bra... Det var to leiligheter vegg i vegg som ble leid ut, og husverten forsikret oss om at det ikke var spesielt lytt der. Akkurat som at de forsikret oss om at det ikke var spesielt lydt ned til oss fra dem. (dette var en kjellerleilighet, innlysende nok.) Det første vi merket var at det var mye mer lytt enn de påsto. Men det gikk jo greit, en stund. Det året gikk jo forsåvidt bra, men så kom husverten bort til meg når hun tilfeldigvis traff meg utenfor en dag, når jeg skulle hente posten, og sa ifra om at leien skulle økes. Dette var da halvannen uke før leien skulle betales inn. og i tillegg skulle vi betale 200 kroner for internett. Leien skulle settes opp med 500 kroner, sa de, og jeg syntes dette virket noe suspekt, så jeg bestemte meg for å gå på nettet for å finne reglene for utleieleiligheter. Der viste det seg at de brøt alle regler som finnes for utleieleiligheter - ikke bare skulle de si ifra om økning i husleien SKRIFTLIG en måned i forveien, men også at de bare har lov til å øke den med like mye som konsumprisindeksen hadde steget. I tillegg hadde de ikke lov å kreve betaling for internett i tillegg til leien. Dette skulle innlemmes i leien.
Og at det var utrolig mye mer lytt enn hva de påsto merket vi i påskeferien, da de hadde besøk, og faktisk bråkte så mye at vi var nødt til å flykte fra leiligheten i en uke. unger som hopper i taket så taklampene blinker, og skriking, og spilling av instrument rett over stuen vår sent på kvelden er ikke akkurat noe som aksepteres helt uten videre. Ei heller det at gjestene deres satt spedbarna sine i barnevogner utenfor stuevinduet vårt, slik at vi måtte gå opp og si ifra om at de våknet. Antageligvis har de hatt viktigere ting å gjøre enn å passe på ungene sine, og tok det som en selvfølge at vi ville passe på dem for dem. Tidligere hadde de hatt høylydte fester over soverommet vårt henholdsvis klokken 02:00 og 05:00 om natten, noe som ikke hadde vært noe problem hadde de bare isolert leiligheten skikkelig. Men, nei, det gjorde de ikke.
Etter vår uke i "eksil", reiste vi tilbake til leiligheten, leverte vi et skikkelig, saklig og formelt klagebrev på at de ikke kunne sette leien opp med så mye, at de skulle gi oss en måneds skriftlig varsel om husleie-økning, at det ikke var lovlig å kreve betaling for internett i tillegg til leien, og, at vi ikke aksepterte den slags bråk som gjorde at vi måtte flykte leiligheten. Vi la ved sitat fra leieboerforeningen om våre rettigheter (vi hadde kontaktet dem, og forhørt oss om hva vi skulle gjøre), samt reglene som gjelder for utleie-forhold. Vi spesifiserte at vi øn sket et skriftlig svar, og skrev også at vi ikke ønsket å provosere, men at vi håpte på en økt forståelse mellom begge parter.
(Det må legges til at jeg har et kraftig angst-problem, og sliter med hyppige og tunge depresjoner.)
To uker senere kommer den ene av husvertene ned, mannen i forholdet, dundrer på døren, skjeller oss ut, og forlanger å få modemet tilbake (kabelmodem). Han gikk rett inn i leiligheten, oppførte seg aggressivt og truende, og nektet å svare på spørsmål, eller noe som helst av det vi sa. Vi prøvde å snakke, rolig og behersket, at vi ikke hadde gjort noe gale; vi hadde bare påpekt våre rettigheter. Han sa bare: gi meg modemet tilbake! Med en gang. Brølte det, er forresten mer dekkende. på spørsmål om han hadde lest brevet, og reglene vi la med, svarte han bare med: Tror du jeg er dum? Jeg er ikke dum! Dette har ingenting med internett å gjøre. Hva nå enn det skal bety?
Jeg mistenker jo naturligvis at han ikke hadde lest hele brevet, spesielt ettersom vi spesifiserte at vi ville ha et skriftlig svar.
Han fikk modemet tilbake, og gikk heldigvis sin vei. Etter dette begynte husvertene å bråke enda mer, ungene deres begynte å bråke enda mer, og de begynte å klage på alt. En gang kom de ned midt i en privat krangel, avbrøt den, og ba oss være stille, fordi det visstnok skremte ungene deres. Og så høylydte var vi virkelig ikke. De er jo tydeligvis rimelig dumme, ettersom de nå har kranglet to uker i strekk, og det har vært skriking og brøling og dundring og smelling ovenfra. Visst ikke det skremmer ungene, vet jeg ikke helt...
Alt dette påførte meg et nervøst sammenbrudd, så jeg har vært nødt til å ta to valium for dagen, etter tidligere å ha klart meg uten medisiner. I en periode tok jeg tre valium for dagen.
Kontrakten sa at vi ikke hadde lov til å røyke inne, men det var en periode jeg gjorde dette, noe de kom ned og klagde på (det var før alt dette skjedde.) Jeg gjorde selvsagt som de sa, og sluttet å røyke inne. Etter at han var nede og hentet modemet, begynte jeg å røyke inne igjen, rett og slett fordi jeg ikke turde gå ut, i frykt for å møte på en av dem. Dette resulterte i at de klagde en gang til, og sa at dette var siste advarsel.
Sa også at vi skulle få en skriftlig varsel angående røyking inne, dersom vi ønsket det. Vi ville det, men så aldri noe til den. Samtidig var det tydeligvis helt greit at naboen vår røykte inne, og bråkte og alt mulig. Veggen mellom leilighetene er så tynn at vi hørte alt som skjedde i den andre leiligheten, telefonsamtaler, musikk, matlaging, alt!
Noen uker etter at de klagde på røyking inne igjen, kom de nok en gang og klagde. Da sto jeg i døråpningen og røkte, og det gjaldt tydeligvis som å røyke inne det også, ettersom det visst ikke var tett opp. noe merkelig, synes jeg, ettersom hun (den ene husverten, altså... ) flere ganger før vi skrev klagebrev, hadde stått og snakket med oss, skikkelig, og vært glad og hyggelig mens jeg sto i døråpningen og røkte. Forøvrig må det også nevnes at hun snakker til oss som om vi skulle vært to ti-åringer, og at vi ikke får lov å si noe som helst til dem, ettersom de bare avbryter oss hele tiden. Jeg prøvde å si at dette var merkelig, for hun hadde ikke klagd på det før. Hun avbrøt meg, og sa at hun hadde kalgd på røyking inne tidligere.
Naboen vår, får fremdeles lov å røyke både inne, og i døråpningen.
En liten stund etter at dette hadde skjedd, fikk vi en oppsigelse. Som forøvrig ikke var gyldig. begrunnelsen var at vi hadde fått tre ganger varsel om røyking inne, flere ganger skriking og bråk, og flere ganger klager fra naboen på bråk. Flere ganger klager på bråk? De klagde en gang. Og - naboen har overhodet ingen rett til å klage, ettersom han bråker jævlig mye mer enn oss. Vi viser faktisk hensyn, spiller ikke høy musikk, eller noe som helst.
Og: vi fikk bare en måneds oppsigelse, noe som jo ikke er lov, ettersom ingenting var spesifisert i kontrakten, og det da er tre måneder som gjelder. Vi kontaktet leieboerforeningen, og, ganske riktig, vi skal ha tre måneders oppsigelse. Så de skal nå sende brev til husverten om dette. Noe som har resultert i at vi nesten ikke tør å være i leiligheten, av frykt for at de skal komme ned igjen, og oppføre seg som han gjorde da han skulle hente modemet.
Det kraftigste beviset over alt på at de ikke riktig vet hvordan de skal oppføre seg, er at han SPYTTET etter meg, en gang når jeg gikk forbi.
Det er mange flere ting å klage på også: Fuktskader, ungene deres som stirrer inn stuevinduet vårt, mangel på uteområde pga at de bruker det som parkeringsplass, eller gjestende deres bruker det som parkeringsplass, mangel på isolasjon i vegger, dårlig gulv, vinduer som ikke kan lukkes skikkelig... veldig mye.
Vi frykter nå at vi ikke kommer til å få depositumet tilbake, og da er det vel egentlig bare å gå rettens vei.
For å avslutte med en solskinnshistorie: vi har nå fått oss ny leilighet, og den er kjempefin, med husverter som faktisk virket genuint trivelige og hyggelige.
Minuset er at vi fortsatt må bo i denne rønnen i en måned før vi kan flytte inn i den nye leiligheten. Men jeg tror vi holder det ut, med mindre husvertene kommer ned og dreper oss en dag?Uff... Gikk nettopp opp for meg hvor langt dette ble, og jeg regner vel egentlig ikke med at så veldig mange leser den, men jeg fikk i det minste øst ut min frustrasjon, og kan nå tenke på noe annet. Beklager hvis jeg hopper litt frem og tilbake i tid også... hodet mitt er noe kaotisk...
Det skremmer meg bare at så mange husverter ikke respekterer leieboeres rettigheter, og at de har så liten kjennskap til hvilke regler som egentlig gjelder. For de jeg har snakket om her tror tydeligvis at det bare er deres regler som gjelder, og ingenting annet.
Sånn... Det var det. Dersom noen har lest ferdig, takk for det
noe som jo er litt kjipt. Men, denne måneden betaler jeg ikke leie for. Egentlig har jo vi all rett nå til å holde tilbake leien, og har hatt rett til det i nærmere tre måneder nå, pga hvordan de har oppført seg. 
