Ingress:
I plenum hadde jeg og gutta diskutert rundt en mulig hyttetur. Vi har lagt det for vane å oppsøke utkantnorge med formål å utvide bevisstheten. Etter en syretur på østlandet kom vi frem til at turing i natur har mest for seg og gir ihvertfall oss større frihetsfølelse en ved urbant bruk, for vi er samtlige bosatt i byen.
Nistepakken var som så:15 g med god grunn for å bo i Norge, Psilocybe Semilanceata som er en hissig psilocybin-sopp.
30 g med Thrichocereus Peruvianus som jeg har blitt ganske glad i. Den inneholder mange sinnspirrende alkoloider og ikke minst meskalin.
Seks lapper med Hoffman Millenium som inneholder LSD, kanskje den kuleste substansen av dem alle.
Vi var fem kompiser med felles interreser; Slash, Ironlung, Dangerous Dave og Bojan. Jeg og Dangerous Dave ville kombinere litt sopp og kaktus mens resten ville trippe på syre. Destinasjonen vår var hytta til en av gutta, såfort
proviant og nødvendigheter var innomhus begynte tureinnredningen for fullt. Prosjektor ble installert, anlegg satt opp og kaktus ble klargjort. Jeg knuste kaktushuden til et fint pulver før det ble vispet sammen med et glass vann. La det til lagring med gode ønsker og gledet meg til morgendagen. på stua var cokegira kompiser igang med å fyre opp både spliffer og noen drøye låter fra Prodigys "experience." Det ble mye øl og spliffs som gjorde formen animert og jeg sovnet inn i en liten krok jeg fant meg.
The day of laughter
Frokosten min bestod av et gram med fleinsopp og et halvt glass med kaktus. Kaktus er kanskje det som smaker styggest i hele verden men Dangerous dave likte det! Det var hans første kaktusopplevelse men min fjerde. Siden jeg har bra erfaring med flein følte jeg meg ganske komfortabel med å kombinere med kaktus som jeg synes er veldig stabilt, og på fire forsøk hadde jeg bare økte ønsker om å leke videre med det. Litt etter våres inntak smatta gutta på syra si. Spesielt Ironlung så ut til å glede seg halvt ihjel, Det finnes knapt bedre individer å trippe med
Jeg merker at magen begynner med dype lyder, dette lover både godt og vondt for kaktus kan man fort spy av. Vi bestemmer oss for å rusle til vannkanten og jeg begynner å merke forandringer og blir utmanøvrert av latterkrampe og fnising som snart manifesterte seg i de andre. Det føles plutselig som jeg er blitt seks år igjen. På den tiden bedrev jeg for det meste rampestreker og fjas. Starter å pælme rognebær på de andre gutta og stupe kråke i sanden. Vi ser ut over havet der masse folk driver å windsurfer og små folk som fyker opp og ned på bølger i det fjerne blir et mektig syn! Himmelen begynner å ligne bildet Edvard Munch lagde av solen og jumpstarter en masse tenkingser i meg. Brått følte jeg meg litt eldre, som om jeg er en litt usikker og sjenert tenåring som står litt med lua i hånda. Syrehodene begynner å få funk men samtlige av dem ser skremte ut. Alt begynner å bli veldig intenst, vi hadde rotet oss bort til en ukjent hytte og en gammel dame kom ut av den. Hun prøver å kommunisere med meg men jeg blir svar skyldig, vi prater mest definitivt ikke samme språk nå. Jeg snur brått vei og gjeter med meg resten av crewet.
Midlertidig retrett
Vi søker tilflukt i turehytta etter felles enighet. Når jeg har inntatt psykedelika synes jeg at det hjelper å skifte miljø hvis usikkerheten sprer seg. bytte omgivelser for å få andre mentale innspill. Men jeg føler meg herjet, hver eneste tanke spinnes videre til det drøyeste virvarr og jeg går ut på verandaen for å hvile ut litt alene. Mens jeg ligger på det kalde treverket blir jeg sugd inn i hva som føltes som en annen virkelighet, med en helt annen drivkraft en den jeg pleier å befinne meg i. Det virker som om jeg blit observert av noe ukjent og mens nervene er i høygir får jeg en closed-eye av et slags kvinnevesen som vil inn i hodet mitt. Heldigvis blir den kommende dialogen avbrutt av Dave som kommer ut og spør om det går bra og svaret mitt består av noen rare grynt
Han stabler meg opp og vi går inn til de andre.
En ny giv
De andre diskuterer, de mener at det ikke var LSD i lappene men noe annet rart. Bojan mener det kan dreie seg om kjemisk meskalin. De velger å avvente situasjonen litt og setter på noe daft punk. Midt i dette sitter jeg i sofakroken og lurer på om jeg skal dø. Klarer ikke å kommunisere på dette stadiet, og det virket for meg som denne trippen hadde tatt meg gjennom barndommen på en og en halv time. Tilstanden til resten av laget er slapp. Dave og jeg har dannet soppklikken mens syrehodene forarger seg over syra si. Planer blir smidd, jointer blir tent og vi spiser et halvt gram med sopp hver. Lukten av jointer og lyden av Pink Floyd får meg til å mimre over tåkefullte ungdommsår og siste fase i trippen min åpenbarer seg; hallusinering og grubling over kommende tider.
Hallusinasjoner og refleksjoner
Når 0,5ern gir effekt sparker det igang mange visualiseringer av tankene mine der og da. Kvistene i veggpanelet danner små formasjoner med pustende øyne som blunker til meg. Neonbilder av en mann som holder en kvinne i hånden dukker opp på prosjektorlerretet. Det slo meg at dette var de samme hallusinasjonene jeg alltid får når jeg spiser syre. Dette synes jeg er rart for ingen syre er spist. Materialet for hallusinasjonene våre må ligge et sted i underbevisstheten og jeg lurer fælt på om det går an å tolke dem, som drømmer på en måte. Nå har vi alle soppfeng og ser videoen av Syd Barrets første LSD-tripp mens vi hører på justice. Nå er det blitt mye lettere å kommunisere med de andre men å artikulere seg på shrooms er vanskelig Prøver å fortelle om den introspektive turen jeg har hatt hittil og
gutta sverter i større grad over valget om biter fremfor naturens morsomheter. Deretter spiste vi mer sopp.
Childplay
Klokken hadde slagen 23.00 og alle er veldig tura. Jeg funderer fortsatt på hva livet kommer til å by på og prøver å sette meg noen mål. planla å røyke mindre bønner og ture litt mindre. 2008 har vært et psykedelisk år Føler i stor grad at gutta driver å leser tankene mine og jeg flirer godt av tilstanden min Slash og Ironlung har fra gammelt av hatt et tau i et tre utenfor hytta som de har slengt seg ned fra. De ivrer etter å vise oss det men jeg er skeptisk. En lisse kurerer frykten og like etter befinner jeg meg i et tre, der jeg klamrer meg til tauet. Å hoppe ned herfra virker som den fullstendige galskap. Gutta stirrer som jeg er i ferd med å henge meg jeg runger ut "Inshallah" og plutselig er jeg flyvedyktig! smørjen av adrenalin, coke og tenkingser strømmer gjennom meg mens jeg svirrer i luften. Slipper jeg tauet nå gjørre vondt Stemningen i gruppa er fryktelig jovial og jeg spiser et gram med flein til. Den turen fikk jeg aldri for intensiv spliffing sender meg i søvn. zzz fra kroken.
Dette er nok på mange måter den drøyste trippen jeg har hatt. Turinga mi har sjelden blitt så introspektiv som denna. Etter denne regjerer harmonien og målbevisstheten. Var litt vanskelig å gjengi denne trippen for den var så intens. Kan avslutte med et sitat fra Dangerous Dave; "Fyfaen denne kaktusgreia er heftig! Dette tar av!)
Yours sincerely, Judoka
I plenum hadde jeg og gutta diskutert rundt en mulig hyttetur. Vi har lagt det for vane å oppsøke utkantnorge med formål å utvide bevisstheten. Etter en syretur på østlandet kom vi frem til at turing i natur har mest for seg og gir ihvertfall oss større frihetsfølelse en ved urbant bruk, for vi er samtlige bosatt i byen.
Nistepakken var som så:15 g med god grunn for å bo i Norge, Psilocybe Semilanceata som er en hissig psilocybin-sopp.
30 g med Thrichocereus Peruvianus som jeg har blitt ganske glad i. Den inneholder mange sinnspirrende alkoloider og ikke minst meskalin.
Seks lapper med Hoffman Millenium som inneholder LSD, kanskje den kuleste substansen av dem alle.
Vi var fem kompiser med felles interreser; Slash, Ironlung, Dangerous Dave og Bojan. Jeg og Dangerous Dave ville kombinere litt sopp og kaktus mens resten ville trippe på syre. Destinasjonen vår var hytta til en av gutta, såfort
proviant og nødvendigheter var innomhus begynte tureinnredningen for fullt. Prosjektor ble installert, anlegg satt opp og kaktus ble klargjort. Jeg knuste kaktushuden til et fint pulver før det ble vispet sammen med et glass vann. La det til lagring med gode ønsker og gledet meg til morgendagen. på stua var cokegira kompiser igang med å fyre opp både spliffer og noen drøye låter fra Prodigys "experience." Det ble mye øl og spliffs som gjorde formen animert og jeg sovnet inn i en liten krok jeg fant meg.
The day of laughter
Frokosten min bestod av et gram med fleinsopp og et halvt glass med kaktus. Kaktus er kanskje det som smaker styggest i hele verden men Dangerous dave likte det! Det var hans første kaktusopplevelse men min fjerde. Siden jeg har bra erfaring med flein følte jeg meg ganske komfortabel med å kombinere med kaktus som jeg synes er veldig stabilt, og på fire forsøk hadde jeg bare økte ønsker om å leke videre med det. Litt etter våres inntak smatta gutta på syra si. Spesielt Ironlung så ut til å glede seg halvt ihjel, Det finnes knapt bedre individer å trippe med
Jeg merker at magen begynner med dype lyder, dette lover både godt og vondt for kaktus kan man fort spy av. Vi bestemmer oss for å rusle til vannkanten og jeg begynner å merke forandringer og blir utmanøvrert av latterkrampe og fnising som snart manifesterte seg i de andre. Det føles plutselig som jeg er blitt seks år igjen. På den tiden bedrev jeg for det meste rampestreker og fjas. Starter å pælme rognebær på de andre gutta og stupe kråke i sanden. Vi ser ut over havet der masse folk driver å windsurfer og små folk som fyker opp og ned på bølger i det fjerne blir et mektig syn! Himmelen begynner å ligne bildet Edvard Munch lagde av solen og jumpstarter en masse tenkingser i meg. Brått følte jeg meg litt eldre, som om jeg er en litt usikker og sjenert tenåring som står litt med lua i hånda. Syrehodene begynner å få funk men samtlige av dem ser skremte ut. Alt begynner å bli veldig intenst, vi hadde rotet oss bort til en ukjent hytte og en gammel dame kom ut av den. Hun prøver å kommunisere med meg men jeg blir svar skyldig, vi prater mest definitivt ikke samme språk nå. Jeg snur brått vei og gjeter med meg resten av crewet.Midlertidig retrett
Vi søker tilflukt i turehytta etter felles enighet. Når jeg har inntatt psykedelika synes jeg at det hjelper å skifte miljø hvis usikkerheten sprer seg. bytte omgivelser for å få andre mentale innspill. Men jeg føler meg herjet, hver eneste tanke spinnes videre til det drøyeste virvarr og jeg går ut på verandaen for å hvile ut litt alene. Mens jeg ligger på det kalde treverket blir jeg sugd inn i hva som føltes som en annen virkelighet, med en helt annen drivkraft en den jeg pleier å befinne meg i. Det virker som om jeg blit observert av noe ukjent og mens nervene er i høygir får jeg en closed-eye av et slags kvinnevesen som vil inn i hodet mitt. Heldigvis blir den kommende dialogen avbrutt av Dave som kommer ut og spør om det går bra og svaret mitt består av noen rare grynt
Han stabler meg opp og vi går inn til de andre. En ny giv
De andre diskuterer, de mener at det ikke var LSD i lappene men noe annet rart. Bojan mener det kan dreie seg om kjemisk meskalin. De velger å avvente situasjonen litt og setter på noe daft punk. Midt i dette sitter jeg i sofakroken og lurer på om jeg skal dø. Klarer ikke å kommunisere på dette stadiet, og det virket for meg som denne trippen hadde tatt meg gjennom barndommen på en og en halv time. Tilstanden til resten av laget er slapp. Dave og jeg har dannet soppklikken mens syrehodene forarger seg over syra si. Planer blir smidd, jointer blir tent og vi spiser et halvt gram med sopp hver. Lukten av jointer og lyden av Pink Floyd får meg til å mimre over tåkefullte ungdommsår og siste fase i trippen min åpenbarer seg; hallusinering og grubling over kommende tider.
Hallusinasjoner og refleksjoner
Når 0,5ern gir effekt sparker det igang mange visualiseringer av tankene mine der og da. Kvistene i veggpanelet danner små formasjoner med pustende øyne som blunker til meg. Neonbilder av en mann som holder en kvinne i hånden dukker opp på prosjektorlerretet. Det slo meg at dette var de samme hallusinasjonene jeg alltid får når jeg spiser syre. Dette synes jeg er rart for ingen syre er spist. Materialet for hallusinasjonene våre må ligge et sted i underbevisstheten og jeg lurer fælt på om det går an å tolke dem, som drømmer på en måte. Nå har vi alle soppfeng og ser videoen av Syd Barrets første LSD-tripp mens vi hører på justice. Nå er det blitt mye lettere å kommunisere med de andre men å artikulere seg på shrooms er vanskelig
Prøver å fortelle om den introspektive turen jeg har hatt hittil og gutta sverter i større grad over valget om biter fremfor naturens morsomheter. Deretter spiste vi mer sopp.
Childplay
Klokken hadde slagen 23.00 og alle er veldig tura. Jeg funderer fortsatt på hva livet kommer til å by på og prøver å sette meg noen mål. planla å røyke mindre bønner og ture litt mindre. 2008 har vært et psykedelisk år
Føler i stor grad at gutta driver å leser tankene mine og jeg flirer godt av tilstanden min Slash og Ironlung har fra gammelt av hatt et tau i et tre utenfor hytta som de har slengt seg ned fra. De ivrer etter å vise oss det men jeg er skeptisk. En lisse kurerer frykten og like etter befinner jeg meg i et tre, der jeg klamrer meg til tauet. Å hoppe ned herfra virker som den fullstendige galskap. Gutta stirrer som jeg er i ferd med å henge meg jeg runger ut "Inshallah" og plutselig er jeg flyvedyktig! smørjen av adrenalin, coke og tenkingser strømmer gjennom meg mens jeg svirrer i luften. Slipper jeg tauet nå gjørre vondt Stemningen i gruppa er fryktelig jovial og jeg spiser et gram med flein til. Den turen fikk jeg aldri for intensiv spliffing sender meg i søvn. zzz fra kroken. Dette er nok på mange måter den drøyste trippen jeg har hatt. Turinga mi har sjelden blitt så introspektiv som denna. Etter denne regjerer harmonien og målbevisstheten. Var litt vanskelig å gjengi denne trippen for den var så intens. Kan avslutte med et sitat fra Dangerous Dave; "Fyfaen denne kaktusgreia er heftig! Dette tar av!)
Yours sincerely, Judoka
