Er litt usikker på hvilket underforum denne tråden bør plasseres i, så moderator(er) må bare flytte denne til krampen tar dem.
I hele høst har jeg hatt LSD tilgjengelig, på godt og vondt.
Etter å ha hatt noen soppturer av varierende styrkegrad, tenke jeg at var det på tide å prøve syre. Jeg hadde ingen måte å kvalitetsteste produktet på, eller vite hvor mye en blotter inneholdt, utenom å stole på selger. Men rusens karakter og varighet tilsa at blotterne var LSD.
I løpet av høsten har jeg vel hatt rundt åtte stort sett spennende og opplevelsesrike turer. Har tatt (relativt) små doser på 150 ug hver gang, utenom ved en anledning, da jeg tok 300 ug, uten å få noe særlig sterkere effekt. På LSD har jeg filosofert dypt (det føles i alle fall slik på syre) over liv, død og eksistensen i det hele tatt. Dette har på sett og vis vært givende, men på samme tid har disse tankene hatt en sær 'følelse' over seg, som jeg ikke evner å beskrive mer nøyaktig.
Under rusen har jeg aldri 'badtrippet', slik som enkelte av mine venner. Men har derimot tidvis kommet inn i ubehagelige tankebaner, som jeg måtte 'snappe' ut av før trippen kunne fortsette som 'normalt'. På et tidspunkt fikk jeg en markant forandring i min egen psyke.
Jeg har for eksempel alltid vært glad i naturfag og kanskje spesielt astronomi. I denne perioden virket imidlertid hele den naturfaglige fremstillingen av verden totalt meningsløs for meg. En singularitet som kom i ubalanse og skapte energi, som dannet masse. Etter åtte milliarder år har en utenkelig liten del av denne massen dannet jorden. Et sted hvor kjemiens lover lot enkelte molekyler være mer stabile enn andre, og som tilslutt skapte et selv-kopierende molekyl.
Herfra tar Darwin over, og etter 4 milliarder år sitter jeg her og ser for mer hvordan alt dette har skjedd. Denne fremstillingen tror jeg på, og nettopp derfor ble den så skummel. Biologien sier at jeg skal spise og reprodusere, men i en større sammenheng virker det for meg totalt meningsløst. Jeg skal leve et lite, for meg verdifullt, øyeblikk på denne kloden, og universet kunne ikke brydd seg mindre. Andre mennesker jeg har rundt meg bryr seg kanskje.
Men også disse skal forsvinne igjen, og er totalt meningsløse i en større sammenheng. Slike tanker kombinert med en generell følelse av at verden foran meg var 'uvirkelig', plaget meg i noen ukers tid. Hadde også problemer med innsovning i denne perioden, for da jeg lukket øynene fikk jeg visuelle mønstre som til tider tok former av ubehagelige ansikter og øyne.
Nå skal det presiseres at jeg personlig tror disse ubehagelige opplevelsene hadde en sterk sammenheng med store doser daglig hasjrøyking, heller enn LSD. Når denne perioden begynte hadde jeg nemlig ikke tatt LSD på nesten en måned. Om det da har med rusmidler å gjøre i det hele tatt?
Disse symptomene har i alle fall blitt svakere og svakere, i takt med at jeg har begrenset hasjforbruket noe. Røyker fremdeles så godt som daglig, men prøver å begrense det til kveldene.
Vil også legge til at jeg ikke hadde noen abstinenssymptomer når jeg ikke hadde muligheten til å røyke en ukes tid. For ikke så lenge siden tok jeg LSD på nytt og merket fort at dette var en annerledes tripp enn tidligere, nettopp på grunn av den ovennevnte perioden og de ovennevnte tankene. Hadde det stort sett kjekt, men måtte stadig vekk avlede tankene min for ikke å bli sugd inn i et eksistensielt tankemønster. Kanskje jeg skulle ha latt meg bli sugd inn for å møte mine problemer?
Men dette var jeg redd for, da det nettopp er slike tanker som jeg tror kan få meg til å 'bad-trippe'. Har forøvrig vært 'mye mer' ruset på psilocybin enn på LSD, med ego-død og virkelige dissosiative tilstander, uten at disse har vært ubehagelige eller sære på samme måte LSD.
Kan også legge til at alle trippene jeg har hatt i fri natur, har vært vesentlig mer behagelig og givende enn de jeg har hatt i mer urbane omgivelser. Har anledning til å ta sopp for tiden, men er fortsatt usikker på om jeg skal gjøre det eller la være.
Ble et langt og rotete innlegg nå, men spørsmålet mitt er egentlig som følger; har dere noen råd til hvordan jeg kan nyte mine fremtidige psykedelia-turer uten å komme inn i det jeg oppfatter som skremmende tankebaner?
I hele høst har jeg hatt LSD tilgjengelig, på godt og vondt.
Etter å ha hatt noen soppturer av varierende styrkegrad, tenke jeg at var det på tide å prøve syre. Jeg hadde ingen måte å kvalitetsteste produktet på, eller vite hvor mye en blotter inneholdt, utenom å stole på selger. Men rusens karakter og varighet tilsa at blotterne var LSD.
I løpet av høsten har jeg vel hatt rundt åtte stort sett spennende og opplevelsesrike turer. Har tatt (relativt) små doser på 150 ug hver gang, utenom ved en anledning, da jeg tok 300 ug, uten å få noe særlig sterkere effekt. På LSD har jeg filosofert dypt (det føles i alle fall slik på syre) over liv, død og eksistensen i det hele tatt. Dette har på sett og vis vært givende, men på samme tid har disse tankene hatt en sær 'følelse' over seg, som jeg ikke evner å beskrive mer nøyaktig.
Under rusen har jeg aldri 'badtrippet', slik som enkelte av mine venner. Men har derimot tidvis kommet inn i ubehagelige tankebaner, som jeg måtte 'snappe' ut av før trippen kunne fortsette som 'normalt'. På et tidspunkt fikk jeg en markant forandring i min egen psyke.
Jeg har for eksempel alltid vært glad i naturfag og kanskje spesielt astronomi. I denne perioden virket imidlertid hele den naturfaglige fremstillingen av verden totalt meningsløs for meg. En singularitet som kom i ubalanse og skapte energi, som dannet masse. Etter åtte milliarder år har en utenkelig liten del av denne massen dannet jorden. Et sted hvor kjemiens lover lot enkelte molekyler være mer stabile enn andre, og som tilslutt skapte et selv-kopierende molekyl.
Herfra tar Darwin over, og etter 4 milliarder år sitter jeg her og ser for mer hvordan alt dette har skjedd. Denne fremstillingen tror jeg på, og nettopp derfor ble den så skummel. Biologien sier at jeg skal spise og reprodusere, men i en større sammenheng virker det for meg totalt meningsløst. Jeg skal leve et lite, for meg verdifullt, øyeblikk på denne kloden, og universet kunne ikke brydd seg mindre. Andre mennesker jeg har rundt meg bryr seg kanskje.
Men også disse skal forsvinne igjen, og er totalt meningsløse i en større sammenheng. Slike tanker kombinert med en generell følelse av at verden foran meg var 'uvirkelig', plaget meg i noen ukers tid. Hadde også problemer med innsovning i denne perioden, for da jeg lukket øynene fikk jeg visuelle mønstre som til tider tok former av ubehagelige ansikter og øyne.
Nå skal det presiseres at jeg personlig tror disse ubehagelige opplevelsene hadde en sterk sammenheng med store doser daglig hasjrøyking, heller enn LSD. Når denne perioden begynte hadde jeg nemlig ikke tatt LSD på nesten en måned. Om det da har med rusmidler å gjøre i det hele tatt?
Disse symptomene har i alle fall blitt svakere og svakere, i takt med at jeg har begrenset hasjforbruket noe. Røyker fremdeles så godt som daglig, men prøver å begrense det til kveldene.
Vil også legge til at jeg ikke hadde noen abstinenssymptomer når jeg ikke hadde muligheten til å røyke en ukes tid. For ikke så lenge siden tok jeg LSD på nytt og merket fort at dette var en annerledes tripp enn tidligere, nettopp på grunn av den ovennevnte perioden og de ovennevnte tankene. Hadde det stort sett kjekt, men måtte stadig vekk avlede tankene min for ikke å bli sugd inn i et eksistensielt tankemønster. Kanskje jeg skulle ha latt meg bli sugd inn for å møte mine problemer?
Men dette var jeg redd for, da det nettopp er slike tanker som jeg tror kan få meg til å 'bad-trippe'. Har forøvrig vært 'mye mer' ruset på psilocybin enn på LSD, med ego-død og virkelige dissosiative tilstander, uten at disse har vært ubehagelige eller sære på samme måte LSD.
Kan også legge til at alle trippene jeg har hatt i fri natur, har vært vesentlig mer behagelig og givende enn de jeg har hatt i mer urbane omgivelser. Har anledning til å ta sopp for tiden, men er fortsatt usikker på om jeg skal gjøre det eller la være.
Ble et langt og rotete innlegg nå, men spørsmålet mitt er egentlig som følger; har dere noen råd til hvordan jeg kan nyte mine fremtidige psykedelia-turer uten å komme inn i det jeg oppfatter som skremmende tankebaner?
Sist endret av exocytose; 2. januar 2013 kl. 18:58.
Grunn: La inn tilfeldige avsnitt for å gjøre lesing enklere
