Jeg blir litt oppgitt over at alle skal mase om hvilke problemer man får og ditt og datt. Vis litt respekt, vi lever ikke i en perfekt verden og jeg er ikke perfekt - i alle fall ikke i alles øyne. Jeg mener rus er naturlig, vi har gjort det i tusenvis av år, dyr gjør det (katter og kattegress feks.), og jeg ser ikke at det er noe feil i å ruse seg hver dag. Det er ikke moralskt forkastelig, og gud vet hvor mange som gjør det. Å påstå at en så stor gruppe som andelen mennesker som på en eller annen måte nyter et, et eneste ETT rusmiddel hver dag er det noe galt med - det blir riv ruskende galt. Hvor mange nyter ikke alkohol jevnlig? Røyker? Drikker Kaffe? Smertestillende? Opiater? Kokain? Hasj? Amfetamin? Syre? Sopp? Khat? Diverse medisin? Andre rusmilder?
Så kan man selvsagt diskutere hvor bra det er å la seg bli avhengig av noe, enkelte stoffer har mye større negative virkninger på sinnet, kroppen, livet osv til at det er fornuftig å holde på med det noe særlig, men det blir en egen diskusjon. For vi nå prater vi om cannabis og thc, og jeg gidder ikke ramse opp noe fakta om det her for det gjør
wikipedia veldig greit. Et uhyre mildt, relativt ufarlig, og vurdert langt mindre skadelig for kropp og sinn enn feks alkohol av de fleste oppegående rusforskere. Så lenge man holder seg til cannabis, vel og merke. Inn i hvilket miljø man kanskje tar veien, og hvor dette kan føre hen blir igjen en annen diskusjon - rett og slett fordi det ikke har noe med det faktum at cannabis i seg selv ikke ødelegger deg. Rammene vi har satt rundt cannabis, altså et forbud, har skapt "the gateway drug" problematikken, og de kriminelle miljøene som oppstår rundt de ulovlige rusmiljøene.
Så - et rusbruk er det i seg selv ikke noe galt i, og jeg mener at så lenge jeg holder mitt rusbruk innenfor fornuftige rammer, det vil si så lenge det ikke påvirker helse, jobb, sosiale forhold, sinn og så videre så skulle ingen kritisere meg for det valget! Mitt rusforbruk dreier seg om cannabis, mest hasj, ofte 5-6 dager i uka, 1-3 dager med røyking flere ganger om dagen, i lengre perioder, for så kanskje "trappe ned" til 2-4 dager i uka, og kanskje bare 1-2 dager med røyking flere ganger om dagen en periode. Så har jeg kanskje en ukes pause, to-fire uker, også begynner jeg igjen, gjerne med et par dager i uka også øker det på. Og vet du hva? Det går jævlig fint! Jeg har det utrolig bra, jeg har et rikt sosialt liv, kjempe gode venner (både folk som røyker og som ikke røyker), jeg har gode karrakterer fra vgs og kommet inn på et meget godt engelsk universitet, jeg er aktiv idrettsutdøver og konkurer i norgestoppen i min klasse, og jeg har det kjempe bra med meg selv, jeg storkoser meg når jeg røyker, og jeg har ikke noe problem med nyte livet når jeg ikke har røyka heller. Joda, mitt rusliv er en noe adskilt side av livet mitt som ikke så altfor mange vet om, men det må nødvendigvis være slik da det desverre ville vanket problemer i større eller mindre grad om det ble offentlig kjent, da det jo er ulovlig, og blandt mange en god del fordommer mot røyking. Men siden ingen vet at jeg røyker så er det heller ingen som har noe problem med meg, om jeg kan formulere det slik. Og siden jeg har et sosialt nettverk som ikke røyker, får jeg også sosialisert meg med "alle" og oppnår alle fordeler som en "vanlig" rusfri person gjør i samfunnet vårt. Et dobbeltliv, kan du vel si. Men sånn må man jo holde på om man skal komme seg noe sted her i verden, virker det desverre som.
Og ja, jeg har røyket i flere år. Det har fungert helt fint. Min omgangskrets som røyker består stort sett av helt vanlige folk som meg, som går skole, eller jobber for den slags skyld, som lever det samme dobbeltlivet som meg. Vi er ikke kriminelle, vi gjør akkurat det samme som andre vanlige "gode barn" i begynnelsen av tyveåra gjør på fritiden vår, og så røyker vi noen ganger ved siden av. Akkurat som mange andre ofte drikker øl mens de gjør noe på fritiden sin, være seg å se tv, pusse båten eller spille kort. Vi gjør akkurat det samme.
At det desverre finnes de der ute som fortsatt mener jeg har det problem, mener jeg skyldes fordommer og uvitenhet. Og jeg er smertelig klar over at disse ikke forsvinner med det første, selv om man tydelig ser at det er en økende toleranse blandt de på tretti og yngre, og det er gledelig.
Nå skal jeg være enig i at hva som er fornuftig rusforbruk for meg kanskje ikke ville fungert like godt for andre, men dette er individuelle forskjeller og bare fordi noen andre ikke takler det betyr ikke at jeg ikke kan klare det. Det lyder vel egentlig altfor ovenpå og selvsikkert til at noen tar meg alvorlig lengre, men det er faktisk alvorlig ment. Jeg takler livet like godt som alle andre, og antakeligvis et par hakk bedre enn en god del, og derfor ber jeg bare om litt respekt for valget mitt. Så lenge jeg ikke kjører livet mitt på dunken så får dere holde kjeft om hva dere mener om meg, livet mitt og holdningene mine. Gå og lev ditt eget liv, og la meg leve mitt.
(Og ja, jeg kommer selvsagt til å revurdere mitt rusbruk om jeg det skaper problemer for jobben, det sosiale livet mitt eller huet mitt. Akkurat som jeg vill vurdert å trappe ned/skifte med idretten/jobben om det tar knekken på helse, psyken, jobben eller livet mitt. Og nei, trekke røyk ned i lungene er selvsagt ikke sunt, men det er antakeligvis værre å røyke en ti-packning om dagen, hvertfall om vi tenker på hvor mye det statistisk sett forkorter livet (etter en ti-packning om dagen i et år så lever man en uke kortere). Og så mye råderett overlivet sitt burde man egentlig ha rett på synes jeg, selv om jeg i utgangspunktet ikke synes noe om vanlig røyking. )
Gawd, det ble mye tekst, haha.
Sist endret av emphi; 20. april 2010 kl. 02:26.
Hele opptrednen er vel egentlig fet
