Heisann!

Jeg tenkte jeg skulle skrive her litt for å få dele av meg selv, og litt fordi det er et par ting jeg lurer på angående psykedelika.

På freak.no er det masse forskjellige folk med forskjellige erfaringer, og litt av ønsket mitt med denne tråden her, er at disse menneskene skal kunne få dele sine tanker om hvordan de opplever at hallusinogener har forandret livet deres, og om stoffene i det hele tatt har det. Men også at de som ikke har prøvd det kan få litt større innsikt i hva folk mener når man sier ting som at lsd har forandret livet mitt.

Fordi det er litt det jeg opplever at det har. Etter at jeg tok lsd for første gang (hjemme hos meg i fantastiske omgivelser og med vidunderlige mennesker) så kjente jeg at noe forandret seg i hodet mitt. Kort fortalt så følte jeg at jeg fikk en mer ”fleksibel” personlighet. Jeg ble bedre i stand til å takle psykisk press, og til å aktivt forandre meg. Men dette er noe jeg føler at jeg har blitt mer gradvis klar over, og det tok meg et helt år å innse.

Men en annen ting jeg kjenner er noe som virker som en konstant tankerekke fra jeg våkner om morgenen, til jeg legger meg om kvelden. Problemet er at jeg er ikke sikker på om dette var noe jeg opplevde før min første tur. Det kan jo hende at jeg bare har blitt bevisst det at alle tanker kommer i en kontinuerlig strøm, men dette er også noe jeg kjenner igjen fra flere tripper på forskjellige psykedelika. Nemlig at man kan ha flerfoldige tanker i hodet samtidig, og alle tanker om forskjellige ting skjer i en uavbrutt strøm.

Det jeg forsøker å si er vel egentlig at som et uendelig langt tog, der hver vogn er en ny tanke, så føler jeg at jeg kommer med nye idéer og refleksjoner hele tiden, der hver tanke på et eller annet vis er koblet til idéen jeg fikk for noen sekunder siden. Og viktigst av alt: det stopper kun når jeg sover.

Virker dette kjent for noen? Eller opplever dere det stikk motsatt? Er det noe dere ønsker at jeg skal utdype? Noen helt andre ting dere lurer på? Jeg deler gjerne mer av meg selv, og håper dere vil gjøre det samme.

Vennlig hilsen Boingboing

P.S: Ikke forveksle en idé med en god idé, har tatt meg selv i å tenke et par sinnsykt tullete ting

Jeg opplever ikke tankekjøret som et problem i seg selv, men jeg kan til tider oppleve det som veldig intenst. Jeg kan bli litt sliten.

Jeg innbiller meg at tankene er av en mer filosofisk art, selv om de fleste av dem tar for seg litt mer hverdagslige ting. stort sett så er de forsøk på å forklare ting som skjer rundt meg. Jeg kan prøve å koble et fag som geologi og ting man lærer der, opp mot ting man kan lære i andre og tilsynelatende ikke-relaterte skolefag. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få forklart det, men jeg prøver alltid å forstå ting på et litt mer universelt nivå kanskje. Uten at jeg nødvendigvis skal uttale meg om hvor gode disse "opphøyde" forklaringene mine er.

Siden du ikke føler at det er et problem for deg, så er det sikkert ok.

Det siste du sier høres ut som typisk trippe-inspirasjon.

Jeg vet ikke om dette gjelder deg, men på generellt grunnlag kan det dog ofte være greit å stikke fingeren i jorda. En av fellene en psykonaut kan havne i er å miste bakke-kontakten i høytsvevende tanke-svermeri.

I så tilfelle er det kanskje greit å tenke gjennom om man har fått god nok tid til å bearbeide tidligere tripper. Om man har fått tid til å fordøye og integrere dem inn i dagliglivet på en tilfredsstillende måte..

I utganspunktet er det dog ikke noe galt ved å tenke på et universellt nivå. Bare sørge for å beholde ydmykheten og bakkekontakten.

Er enig, og poenget er heller ikke nødvendigvis at det skjer så mye fornuftig i hodet mitt, men at det skjer voldsomt mye. Eller er det kanskje det du mener med tanke-svermeri? også var det veldig godt å lese det du skrev om at en sånn tankestrøm ikke nødvendigvis er så uvanlig, bare at folk ikke alltid tenker over det.

Syns ikke man skal avfeie det å se på verden fra et hakket mer universiellt perspektiv som BS. Vi er jo en del av universet.

Det kan virke som om psykedelia har gjort deg mer bevisst og observant på tankene dine, noe som i bunn og grunn er en positiv ting mener jeg. Veldig mange går rundt og tenker ubevisst, hvis det gir mening. (Autopilot, lever i fortiden eller fremtiden osv) Om du føler du blir sliten av disse tanketogene dine kan det være en veldig god idè og ta neste steg i å sjekke ut meditasjon. Da lærer du å bli enda mer bevisst dine tanker og kan lettere ta kontroll over impulsive, repeterende og negative eller slitsomme tanker.

Gå fra å være passasjer i toget til å bli lokomotivfører

Jeg har begynt å tenke mye mer på hvor JÆVLIG STORT universet er og hvor små vi er. Og på tiden generelt og at vår liv kun er en mikroskopisk prikk på den uendelige tidslinjen. Noen ganger freaker det meg litt ut, mens andre ganger hjelper den meg med å innse at jo mindre vi er, desto mindre er problemene vi alle har fra tid til annen. Bare drit i dem, og gjør det beste du kan ut av den korte tiden du har på denne planeten, for når alt kommer til alt har det ikke mye å si

Jeg mener ikke at man skal gi faen, men ikke bekymre seg så mye for det vil jeg tro man angrer på når man blir gammel.

Som Bill Hicks sa så fint om livet: "Relax, it's just a ride"

Men problemet er at jeg ingen måte å etterprøve tingene jeg kommer fram til. de kan virke fornuftige, men likevel ikke stemme, eler så kan de virke helt på tryne, men stemme helt med hvordan ting fungerer. Eller kanskje de fortsatt er like viktige?

Er enig, kjøpte meg en artig bok som het get high now (without drugs). var artig som en kjapp innføring i hva meditasjon faktisk kan gjøre for en, og prøver å se på litt mer lesestoff angående det... mulig noen har noen tips?