Jeg har valgt å skrive min historie, delvis for å dele den med dere og samtidig få ryddet mitt eget hode.
Natt til fredag var jeg på fest. Det var rundt 200 stk på denne festen - både venner, kjente og ukjente. Festen i mine øyne var kjempekoselig. Jeg ble kjent med en jente på festen og en ting ledet til noe annet. Det endte med at vi hadde samleie.(Som var frivillig fra begge parter) Etter dette, rundt klokken 3 om natten var jeg kommet meg hjem, og så fram til skjønnhetssøvnen.
Rundt klokken 5 om morningen ble jeg vekket opp av en frustrert pappa og to politibetjenter. Jeg ble fortalt at jeg var blitt anmeldt for voldtekt. Jeg ble da fulgt ut i en politibil. Før jeg visste ordet av det, stod det en lege med en q-tips i tissen min og nappet kjønnshårene mine for analyser. De tok bokseren min, buksen min og T-skjorten som jeg hadde lånt av min bror. Som en erstatning fikk jeg noe som minnet om en klut, som da skulle erstatte bokseren min. Jeg hadde fått beskjed om å ta med en ekstra bukse og T-skjorte, så den var grei.
Deretter ble jeg kjørt til hjemstedet mitt på lensmannskontoret der. Der fikk jeg litt informasjon om hva dette angikk, samtidig at jeg kunne velge å kontakte advokat. Jeg fikk også lest opp rettigheter til meg som en siktet person i denne saken. Jeg ble fratatt mobiltelefon. Det neste som stod på planen min nå var avhør. Men dette avhøret skulle ikke finne sted med en gang ettersom "fornærmede" skulle avgi forklaring og fullstendiggjøre sin anmeldelse mot meg. Jeg ble da kjørt til byen og satt inn i en celle. Her fikk jeg endelig litt tid til å faktisk tenke igjennom på hva som hadde skjedd. Jeg var ekstremt opprørt, jeg følte at dette var urettferdig - ettersom jeg ikke hadde foretatt noen voldtekt. Jeg ble sittende i denne cellen som et spørmålstegn i hele 9 timer. Jeg var ufattelig frustrert, og grunnet en blanding av uvitenhet, forvirring og ydmykelse tok jeg til tårer. I cellen fikk jeg noen tørre brunostskiver og et glass melk. Oppholdet i cellen var svært ubehagelig, siden jeg var og er sikker i min uskyld.
Like før jeg var sikker på at min verden var ved sin undergang kom det endelig to betjenter som skulle kjøre meg til "et annet lensmannskontor" for avhør. Der ble jeg satt i en ventecelle en times tid, til min far kom med advokat. Senere da min far kom var ikke advokaten til stede fordi han ikke fant dette nødvendig. Vi ble fortalt at vi kunne gå i avhøret uten advokat.
Avhøret begynte klokken 7 om ettermiddagen. Der måtte jeg forklare hva som hadde skjedd utifra mine egne øyne. Jeg måtte svare på ubehagelige spørsmål angående denne påståtte voldtekten. Når jeg sier ubehagelige spørsmål snakker jeg om en svært detalj-rik beskrivelse. Her satt jeg til klokken 1 om natten med intensivt avhør. Målet her var å opplyse saken. Betjenten som skulle opplyse saken ringte til en jurist som skulle få vurdere om jeg skulle få gå hjem. Dette fikk jeg ikke lov til. Jeg måtte tilbake til byen i cellen igjen. Grunnen for at avhøret måtte taes opp igjen dagen etter var fordi jeg var utmattet, både fysisk og mentalt. Jeg var så heldig at jeg fikk gå innom bensinstasjonen på veien for å kjøpe meg en pølse ettersom jeg var veldig sulten. Jeg kom fram til min celle og tilbrakte natten der.
Heldigvis klarte jeg å sove meg igjennom hele oppholdet denne gangen, og ble vekket av betjenten kl 10, som hadde avhørt meg dagen før. Vi skulle nå fortsette. Da fikk jeg et innsyn i forklaringen som var gitt av "fornærmede" - noe som sjokkerte meg til de grader. Opplysningene gitt av fornærmede om denne saken var helt ukjent for meg - uten at jeg skal gå mer inn på disse.
Heldigvis fant politikammeret ut at jeg skulle bli sluppet fri etter avhøret var endt. Dette skjedde rundt klokken 4 i ettermiddag.
Dette er det jævligste jeg har vært med på. Jeg har aldri følt meg så ydmyket og så hjelpeløs i hele mitt liv. Den følelsen av å bli behandlet som en kriminell når du selv vet du ikke har skyld i noe kriminelt er forferdelig ekkel. Spesielt når jeg ikke har hatt noe problemer med lov og lovbrudd i hele mitt liv. Samtidig vet jeg at ryktene selvfølgelig florerer blant folk ved mitt hjemsted. Heldigvis har min krets gitt meg den fulle støtte.
Det som overrasker meg er hvor lett det er for en jente å faktisk få en person pågrepet for voldtekt ved å "bare peke."
Grunnen til at jeg poster slikt her er for å dele min historie med dere, men primært sett få litt orden i mitt eget hode.
Jeg er ikke interessert i diskusjon om jeg kan være skyldig eller ikke. Folk kan spare seg for å forklare meg at jeg må se ting fra jenten sin side og så videre, ettersom jeg er 100% sikker i min uskyld.
Min advokat forklarte meg at det ikke er uvanlig i "voldtektsaker" mellom jevnaldrende at saken har grobunn i at jenten angrer på etterhånd, og går til politiet i beruset tilstand og legger inn anmeldelse.
Det eneste som bekymrer meg er hvor lett det var å bli pågrepet og behandlet som en kriminell før noen som helst bevis er på bordet. Men så igjen er jo voldtektsaker et kjent problem, der mange ofte sympatiserer med kvinnen i saken, uten å sette seg inn i hele situasjonen. Jeg var en av de før, men nå vet jeg bedre.
Jeg har fått meg en fin lærepenge. Sex i fylla skal jeg aldri ha igjen, og iallefall ikke med en jente jeg ikke kjenner godt.
Dette ble kanskje rotete, men det hjalp iallefall meg å kunne legge tankene mine på tastaturet.
Natt til fredag var jeg på fest. Det var rundt 200 stk på denne festen - både venner, kjente og ukjente. Festen i mine øyne var kjempekoselig. Jeg ble kjent med en jente på festen og en ting ledet til noe annet. Det endte med at vi hadde samleie.(Som var frivillig fra begge parter) Etter dette, rundt klokken 3 om natten var jeg kommet meg hjem, og så fram til skjønnhetssøvnen.
Rundt klokken 5 om morningen ble jeg vekket opp av en frustrert pappa og to politibetjenter. Jeg ble fortalt at jeg var blitt anmeldt for voldtekt. Jeg ble da fulgt ut i en politibil. Før jeg visste ordet av det, stod det en lege med en q-tips i tissen min og nappet kjønnshårene mine for analyser. De tok bokseren min, buksen min og T-skjorten som jeg hadde lånt av min bror. Som en erstatning fikk jeg noe som minnet om en klut, som da skulle erstatte bokseren min. Jeg hadde fått beskjed om å ta med en ekstra bukse og T-skjorte, så den var grei.
Deretter ble jeg kjørt til hjemstedet mitt på lensmannskontoret der. Der fikk jeg litt informasjon om hva dette angikk, samtidig at jeg kunne velge å kontakte advokat. Jeg fikk også lest opp rettigheter til meg som en siktet person i denne saken. Jeg ble fratatt mobiltelefon. Det neste som stod på planen min nå var avhør. Men dette avhøret skulle ikke finne sted med en gang ettersom "fornærmede" skulle avgi forklaring og fullstendiggjøre sin anmeldelse mot meg. Jeg ble da kjørt til byen og satt inn i en celle. Her fikk jeg endelig litt tid til å faktisk tenke igjennom på hva som hadde skjedd. Jeg var ekstremt opprørt, jeg følte at dette var urettferdig - ettersom jeg ikke hadde foretatt noen voldtekt. Jeg ble sittende i denne cellen som et spørmålstegn i hele 9 timer. Jeg var ufattelig frustrert, og grunnet en blanding av uvitenhet, forvirring og ydmykelse tok jeg til tårer. I cellen fikk jeg noen tørre brunostskiver og et glass melk. Oppholdet i cellen var svært ubehagelig, siden jeg var og er sikker i min uskyld.
Like før jeg var sikker på at min verden var ved sin undergang kom det endelig to betjenter som skulle kjøre meg til "et annet lensmannskontor" for avhør. Der ble jeg satt i en ventecelle en times tid, til min far kom med advokat. Senere da min far kom var ikke advokaten til stede fordi han ikke fant dette nødvendig. Vi ble fortalt at vi kunne gå i avhøret uten advokat.
Avhøret begynte klokken 7 om ettermiddagen. Der måtte jeg forklare hva som hadde skjedd utifra mine egne øyne. Jeg måtte svare på ubehagelige spørsmål angående denne påståtte voldtekten. Når jeg sier ubehagelige spørsmål snakker jeg om en svært detalj-rik beskrivelse. Her satt jeg til klokken 1 om natten med intensivt avhør. Målet her var å opplyse saken. Betjenten som skulle opplyse saken ringte til en jurist som skulle få vurdere om jeg skulle få gå hjem. Dette fikk jeg ikke lov til. Jeg måtte tilbake til byen i cellen igjen. Grunnen for at avhøret måtte taes opp igjen dagen etter var fordi jeg var utmattet, både fysisk og mentalt. Jeg var så heldig at jeg fikk gå innom bensinstasjonen på veien for å kjøpe meg en pølse ettersom jeg var veldig sulten. Jeg kom fram til min celle og tilbrakte natten der.
Heldigvis klarte jeg å sove meg igjennom hele oppholdet denne gangen, og ble vekket av betjenten kl 10, som hadde avhørt meg dagen før. Vi skulle nå fortsette. Da fikk jeg et innsyn i forklaringen som var gitt av "fornærmede" - noe som sjokkerte meg til de grader. Opplysningene gitt av fornærmede om denne saken var helt ukjent for meg - uten at jeg skal gå mer inn på disse.
Heldigvis fant politikammeret ut at jeg skulle bli sluppet fri etter avhøret var endt. Dette skjedde rundt klokken 4 i ettermiddag.
Dette er det jævligste jeg har vært med på. Jeg har aldri følt meg så ydmyket og så hjelpeløs i hele mitt liv. Den følelsen av å bli behandlet som en kriminell når du selv vet du ikke har skyld i noe kriminelt er forferdelig ekkel. Spesielt når jeg ikke har hatt noe problemer med lov og lovbrudd i hele mitt liv. Samtidig vet jeg at ryktene selvfølgelig florerer blant folk ved mitt hjemsted. Heldigvis har min krets gitt meg den fulle støtte.
Det som overrasker meg er hvor lett det er for en jente å faktisk få en person pågrepet for voldtekt ved å "bare peke."
Grunnen til at jeg poster slikt her er for å dele min historie med dere, men primært sett få litt orden i mitt eget hode.
Jeg er ikke interessert i diskusjon om jeg kan være skyldig eller ikke. Folk kan spare seg for å forklare meg at jeg må se ting fra jenten sin side og så videre, ettersom jeg er 100% sikker i min uskyld.
Min advokat forklarte meg at det ikke er uvanlig i "voldtektsaker" mellom jevnaldrende at saken har grobunn i at jenten angrer på etterhånd, og går til politiet i beruset tilstand og legger inn anmeldelse.
Det eneste som bekymrer meg er hvor lett det var å bli pågrepet og behandlet som en kriminell før noen som helst bevis er på bordet. Men så igjen er jo voldtektsaker et kjent problem, der mange ofte sympatiserer med kvinnen i saken, uten å sette seg inn i hele situasjonen. Jeg var en av de før, men nå vet jeg bedre.
Jeg har fått meg en fin lærepenge. Sex i fylla skal jeg aldri ha igjen, og iallefall ikke med en jente jeg ikke kjenner godt.
Dette ble kanskje rotete, men det hjalp iallefall meg å kunne legge tankene mine på tastaturet.