Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  16 5112
Det har seg sånn at jeg nå har et friår før jeg skal begynne å studere. Ble ferdig med videregående i vår, og søkte på studier i år for å se hvor jeg kom inn. Fant ut at jeg manglet ca. 15 poeng for å komme inn på det studiet jeg vil...

Så det jeg lurer på er, hvordan kan jeg lettest mulig skaffe disse 15 poengene? Er det i det hele tatt mulig, eller er det for mange poeng? Finnes det andre måter å skaffe poeng på en å ta opp fag/ta nye fag? Og hvilke fag er lettest å bare ta en eksamen i?
Sitt på ræva i noen år.. Får vel ekstra studiepoeng for det såvidt jeg kan huske :P
Det går jo ikke ann å svare utfyllende uten ganske mye personlige informasjon, men jeg prøver likevel. Jeg vil tro at det enkleste/beste er å ta et fag på et universitet/høyskole. Det er selvfølgelig gitt at du har litt poeng (selv om enkelte fag er uten grense). Hvis du tar et årsstudium i ett eller annet som du kanskje har litt peiling på/litt interesse for. Såvidt meg bekjent er det blant samfunnsvitenskapelige/historiske fag en del kurs som kan være greie.

Du kan for eksempel melde deg opp på et årsstudium i historie (eksempel som jeg vet eksisterer, du bør selvfølgelig sjekke selv). Selv om jeg aldri har vært noen kløpper til å forstå disse poengreglene, så vil jeg tro at et slikt kurs (forsåvidt alle årsstudium) over ett år/to semester totalt gir 30 studiepoeng. Velger du riktig får du en noenlunde grei introduksjon til det å studere, samtidig som du faktisk får poeng, og er du heldig/lur velger du et fag som gir deg en brukbar karakter uten altfor mye stress.

edit: Glemte å si at dette vel også gjør at du havner i en annen opptaksklasse, og kanskje må ha enda flere poeng. I de fleste tilfeller skal det vel likevel funke.

Ser ikke helt bort i fra at du også tenker på videregående, men der er mine kunnskaper begrenset. Dog vil jeg tro at det ikke er altfor mye å tjene på å ta opp igjen fag der. Hvilke fag som er enklest å ta eksamen i (hvis jeg forstår deg rett) avhenger totalt av deg (uansett nivå). Sannsynligvis har du flere å velge blant.

Bare til obs så kan det være en fordel å sjekke opp i planene dine i forhold til lånekassen dersom det er nødvendig.
Sist endret av drQ; 6. september 2006 kl. 15:11.
Karakterpoeng fra videregående eller studiepoeng?
lønner seg iallefall å komme igang fortest mulig, dette er blitt mitt tredje friår nå!

ledigang ftw!
Sitat av Forconin
Sitt på ræva i noen år.. Får vel ekstra studiepoeng for det såvidt jeg kan huske :P
Vis hele sitatet...
Jada, sitte på ræva i 7,5 år så får han 15 poeng.

Ta ett fag som du kan komme inn på. Årsstudie i nordisk, historie eller sosiologi eller noe lignende. De gir 60 poeng.

Men du skulle kanskje vært litt tidligere ute med å søke!
Ministry of Love
sptz's Avatar
Et år i millitæret eller folkehøykole gir 3 poeng. Alderspoeng får du etter du har fylt 20. Mener det er 2 poeng per år, max 8 poeng er mulig.
Sist endret av sptz; 6. september 2006 kl. 19:16.
Som Goophy er helt riktig inne på; dere må skille mellom studiepoeng og poeng fra videregående! Selv om han tar et årsstudium på ei høgskole/universitet (normal studieprogresjon er definert til 30 studiepoeng pr. semester) så får han ikke automatisk 60 studiepoeng han kan plusse på.

Jeg vil tro det kan lønne seg dersom du tar opp en del fag fra videregående. Fag som du selv mener du kunne gjort det bedre i. Privatistordningen er veldig fin (selv mener jeg undervisningen på videregående var bortkastet, og angrer en del på at jeg ikke tok fagene som privatist).

Nå skal det jo også sies at du var litt seint ute med å poste dette. De fleste som skal inn til førstegangstjeneste, er allerede godt i gang med rekrutten (ah, the memories).
Anbefaler deg en tur til rådgiver på nærmeste VGS. Ta en prat med han. Hør hvilke muligheter du har til å gå opp til privatisteksamen. Får bare håpe han er høvelig kompetent.
Kan noen fortelle litt om studiepoeng om andre slags poeng? (Hva heter f.eks. de andre? :P
Hvordan får du studiepoeng, og hva brukes de til?
Og det samme spørsmålet om de andre poengene.
Jeg vet ikke hva krav universitetet jeg vil inn på har enda, men det er jo 3 år til, men jeg bør være forberedt.

BTW: På hjemmesiden til skolen står det 'Anbefalt startpakke for de uten forutsetninger', kan noen si hva forutsetninger betyr?

Edit: Og jeg vil bli en god programmerer, men skolen jeg vil på har kun mastergrad, er det mulig å ta doktorgrad et sted?
Sist endret av TanteSpiker; 6. september 2006 kl. 19:49.
60 poeng(altså ett år) fra universitet/høyskole gir 3 studiepoeng. Woo! Lykke til.

Sitat av Grantax
Kan noen fortelle litt om studiepoeng om andre slags poeng? (Hva heter f.eks. de andre? :P
Hvordan får du studiepoeng, og hva brukes de til?
Og det samme spørsmålet om de andre poengene.
Jeg vet ikke hva krav universitetet jeg vil inn på har enda, men det er jo 3 år til, men jeg bør være forberedt.

BTW: På hjemmesiden til skolen står det 'Anbefalt startpakke for de uten forutsetninger', kan noen si hva forutsetninger betyr?

Edit: Og jeg vil bli en god programmerer, men skolen jeg vil på har kun mastergrad, er det mulig å ta doktorgrad et sted?
Vis hele sitatet...
Skal du ha doktorgrad i programmering?
Sa jeg noe feil der?
Jeg vet ikke hvordan det fungerer, for alt jeg vet kan doktorgrad bare være en grad som tilbys utdanning for doktorer.
Men ja, det var det jeg prøvde å si...
Sitat av Grantax
BTW: På hjemmesiden til skolen står det 'Anbefalt startpakke for de uten forutsetninger', kan noen si hva forutsetninger betyr?
Vis hele sitatet...
Vel, det kommer helt an på hvilket studie du velger å ta. Man har f.eks. de rette forutsetninger til å studere på matematisk og naturvitenskapelig fakultet, om man har tatt 2/3FY og 2/3MX på videregående. Man står derimot litt dårligere stilt dersom man planlegger å studere språk, og man ikke har tatt det respektive språket som valgfag på videregående.
Sitat av Grantax
Sa jeg noe feil der?
Jeg vet ikke hvordan det fungerer, for alt jeg vet kan doktorgrad bare være en grad som tilbys utdanning for doktorer.
Men ja, det var det jeg prøvde å si...
Vis hele sitatet...
Det comicz sikkert mente, var at man ikke kan få en doktorgrad i programmering (såvidt meg bekjent). Men, man kan få en doktorgrad uten å nødvendigvis studere medisin. Nogenlunde slik er dette satt opp:
1. Fullført 3 år på høgskole/universitet gir deg en bachelorgrad.
2. Etter endt bachelorgrad, kan man søke om å få ta master (dog, det finnes studeiretninger som ikke tilbyr master). Dette innebærer 2 nye år (som et minimum. Noen velger å dra den ut over 3 år), samt at man må skrive en masteroppgave. Denne oppgaven skal inneholde noe unikt. Man kan f.eks. ikke skrive et bevis på at en generell 5.gradslikning ikke kan løses ved hjelp en noen formler (dette postulerte Abel i sin korte leveperiode). Samtidig må du velge en oppgave som din veileder er villig til å godta (man må alltid ha en veileder, typisk en ansatt/professor innenfor studiet ditt). Vanligvis får man presentert en del ulike oppgaver man kan velge mellom.
Bare for å ha sagt det. Såkalte profesjonsstudier krever ikke søknad om master, da det er innbakt i studiet at dette er 5 år. Men på de fleste studier, må man søke for å ta master. I tillegg må man ha tilfredsstillende karakterer på bacheloren (jeg må f.eks. ha C i snitt for å kunne ta master).
3. Når mastergraden er tatt, kan man igjen søke om å få ta en doktorgrad. Dette innebærer igjen en ny oppgave man må skrive. Varigheten avhenger litt, men typisk er 3 år. Forskjellen her er at man blir ansatt på universitetet. Man får lønn mot å utføre ulike plikter (typisk her er gruppelærer for bachelor-studentene). Vet egentlig litt lite om doktorgraden, men er du flittig, og villig til å jobbe mye, er dette absolutt noe å satse på. En stor fordel er jo at man blir ansatt på universitetet, og har dermed lettere for å få fast stilling etter endt doktorgrad.
4. Etter man har fått en doktorgrad, kan man jobbe mot å bli professor. Dette feltet vet jeg veldig lite om, men regner med det blir en del år til du evt. kommer til å bli det.
For det første tror jeg du mener karakterpoeng og ikke studiepoeng. Når du søker på høyskole, universitet eller annen videre utdannelse, er det karakterpoeng de regner med. Lette måter å få flere av de på er allerede nevnt, blant annet har du alderspoeng som du får fra det året du FYLLER 20 og militær- og/eller folkehøyskolepoeng. Ellers kan du undersøke ved for eksempel en høyskole hvor mange poeng et visst årsstudie gir deg til ditt studie. Det varierer nemlig.

Den måten jeg synes er lettest å oppnå poeng ved, er å skaffe så mange realfagspoeng og eventuelt fordypningspoeng som mulig. Fordypningspoeng får du når du fordyper deg i et fag på VGS, altså når du tar det to år. I og med at fordypning i fag år er påkrevd for å få et gyldig vitnemål, får du fordypningspoeng fra og med det andre fordypningsfaget du tar. Du kan riktignok bare få fire fordypningspoeng, men i mine øyne er det 4 lette poeng. Har du f.eks ikke matte og kjemi, verken 2kj, 3kj, 2mx eller 3mx, kan du ved å ta disse få 4 fordypningspoeng og 3 realfagspoeng.

edit: leif.
Sist endret av svisj; 6. september 2006 kl. 21:28.
Var nok karakterpoeng jeg mente ja... I og med at jeg gjerne vil begynne å studere neste år er det vel bare å ta opp fag hos privatist som er aktuelt, og da blir kanskje 15 poeng litt optimistisk? Blir en god del eksamener hvertfall. Men har vel en del karakterer jeg kan forbedre uten store problemer.

Men hvis tar opp et fag som privatist og forværrer karakteren, blir da den beste karakteren gjeldende, eller den siste?
den beste blir gjeldende.
Toxic: Går også an å ta en bachelorgrad på en høyskole etter denne er fullført komme over på et universitet og fullføre til en master der. Da tror jeg ikke opptakene er spesielt strenge. Kjenner selv noen som gjorde det.