Jeg har prøvd flein før. Med godt hell. Men det var før jeg prøvde LSD for første gang, som ga en meget blandet tripp.
Sist jeg prøvde flein var i Amsterdam for et halvt år siden. Tror det var av type "Cuban". Denne skulle ikke være så sterk, så jeg og en kompis tok fem hver (de er store!), en tredje kompis hadde aldri prøvd før, så han tok tre. Det viste seg at disse var svært så potente.
Jeg var ikke forberedt på det som skulle skje. Det hele minnet svært om en LSD-tripp. Men for mitt vedkommende ble det enda verre. Min underbevissthet, som selvfølgelig ble vekket til live, tok tak i alle mine erfaringer og impulser, stokket dem sammen i et mønster, og "opplyste" meg om min uunngåelige skjebne i livet: selvmord. Jeg vet det høres sprøtt ut, og jeg hadde aldri tenkt denne tanken før. Men det var nå det som skjedde. Jeg så på mine to kompiser med et spørrende blikk. Selvfølgelig var jeg av den oppfatningen at vi kommuniserte telepatisk, og de bare nikket bekreftende at "beklager, men sånn er det. Bare hengi deg til opplevelsene." Jeg freaket ut. Uansett hvordan jeg vred og vendte på ting, gikk mitt indre fraktale mønster i samme retning. Utfallet ble det samme, og det drev meg til vanvidd!
Etter jeg kom ned, fikk jeg opplevelsen på avstand. Jeg pratet med kompisene mine om erfaringen dagen etter, og de kunne (selvfølgelig) avkrefte at de hadde skjønt hva som gikk igjennom hodet mitt. Men det hadde føltes så virkelig, at jeg brukte noen dager på å bare avfeie opplevelsen som en kjip tripp.
Men, for noen dager siden, dukket samme feelingen opp på nytt. Det var etter å ha sett et par episoder av LOST (tro det eller ei), at det samme budskapet dukket opp i hodet mitt. Og en gang til, dagen etterpå. Normalt sett er jeg en fyr som er fornøyd med livet og som aldri ville drømme om å gjøre noe sånt. Men i det siste har jeg tenkt mer og mer på om jeg begynner å bli sinnsforvirret. Følelsen har blitt mer ekte for hver gang.
Hvis jeg hadde brukt en kompis som nykter "overvåker" under trippen, ville det da blitt noe annerledes? I følge Erowid er ikke overvåkerens jobb å snakke en ut av sinnstilstanden, men snarere å be vedkommende bare gi seg hen. Som mine to steine kompiser uansett gjorde. Men hva hvis de i stedet hadde avkreftet at denne følelsen bare var en merkelig sinnstilstand, at formålet med en tripp er å reflektere over tilværelsen, og ikke prøve å finne ut av en "skjebne"? Det burde vel ha hjulpet.
Kan løsningen være å trippe på nytt, for å få bekreftet at hver tripp er annerledes, og at det tilfellet som skjedde i Amsterdam ikke vil skje hver gang? For akkurat nå er det den trippen jeg husker, og den som stadig vender tilbake til meg og gir meg et godt snev av panikk hver gang. Vet ikke om en psykolog vil hjelpe, da må vedkommende i så fall ha kunnskaper om psykedeliske stoffer, noe jeg tviler på om de fleste har...
Noen som har tips eller erfaringer? Mottas med takk.
Sist jeg prøvde flein var i Amsterdam for et halvt år siden. Tror det var av type "Cuban". Denne skulle ikke være så sterk, så jeg og en kompis tok fem hver (de er store!), en tredje kompis hadde aldri prøvd før, så han tok tre. Det viste seg at disse var svært så potente.
Jeg var ikke forberedt på det som skulle skje. Det hele minnet svært om en LSD-tripp. Men for mitt vedkommende ble det enda verre. Min underbevissthet, som selvfølgelig ble vekket til live, tok tak i alle mine erfaringer og impulser, stokket dem sammen i et mønster, og "opplyste" meg om min uunngåelige skjebne i livet: selvmord. Jeg vet det høres sprøtt ut, og jeg hadde aldri tenkt denne tanken før. Men det var nå det som skjedde. Jeg så på mine to kompiser med et spørrende blikk. Selvfølgelig var jeg av den oppfatningen at vi kommuniserte telepatisk, og de bare nikket bekreftende at "beklager, men sånn er det. Bare hengi deg til opplevelsene." Jeg freaket ut. Uansett hvordan jeg vred og vendte på ting, gikk mitt indre fraktale mønster i samme retning. Utfallet ble det samme, og det drev meg til vanvidd!
Etter jeg kom ned, fikk jeg opplevelsen på avstand. Jeg pratet med kompisene mine om erfaringen dagen etter, og de kunne (selvfølgelig) avkrefte at de hadde skjønt hva som gikk igjennom hodet mitt. Men det hadde føltes så virkelig, at jeg brukte noen dager på å bare avfeie opplevelsen som en kjip tripp.
Men, for noen dager siden, dukket samme feelingen opp på nytt. Det var etter å ha sett et par episoder av LOST (tro det eller ei), at det samme budskapet dukket opp i hodet mitt. Og en gang til, dagen etterpå. Normalt sett er jeg en fyr som er fornøyd med livet og som aldri ville drømme om å gjøre noe sånt. Men i det siste har jeg tenkt mer og mer på om jeg begynner å bli sinnsforvirret. Følelsen har blitt mer ekte for hver gang.
Hvis jeg hadde brukt en kompis som nykter "overvåker" under trippen, ville det da blitt noe annerledes? I følge Erowid er ikke overvåkerens jobb å snakke en ut av sinnstilstanden, men snarere å be vedkommende bare gi seg hen. Som mine to steine kompiser uansett gjorde. Men hva hvis de i stedet hadde avkreftet at denne følelsen bare var en merkelig sinnstilstand, at formålet med en tripp er å reflektere over tilværelsen, og ikke prøve å finne ut av en "skjebne"? Det burde vel ha hjulpet.
Kan løsningen være å trippe på nytt, for å få bekreftet at hver tripp er annerledes, og at det tilfellet som skjedde i Amsterdam ikke vil skje hver gang? For akkurat nå er det den trippen jeg husker, og den som stadig vender tilbake til meg og gir meg et godt snev av panikk hver gang. Vet ikke om en psykolog vil hjelpe, da må vedkommende i så fall ha kunnskaper om psykedeliske stoffer, noe jeg tviler på om de fleste har...
Noen som har tips eller erfaringer? Mottas med takk.