Hei.
Har merket meg at det finnes endel der ute som er nysgjerrig på spørsmål ang heroin.
Derfor skal jeg dele litt av min erfaring med dette stoffet.
Heroin (diacetylmorfin, diamorfin) er et opiat med avhengighetsskapende egenskaper. Stoffet gir sterk eufori, og er derfor sterkt avhengighetsskapende. Heroin blir framstilt av saft fra opiumsvalmuen. Ved fremstilling blir ca ti kilo opium til en kilo heroin.Heroin finnes i brunaktige nyanser, som er den vanligste varianten vi finner i Norge. Brunt heroin kan inntas ved å injiseres eller røykes. Såkalt Thai-heroin, som oftest er hvitt, inntas bare gjennom injeksjon.
I Norge er det forbudt å produsere, besitte, omsette og bruke heroin, men i enkelte land brukes diamorfin i substitusjonsbehandling av opiatavhengige. Heroin brukes ellers i all hovedsak som illegalt rusmiddel.
^sakset fra wikipedia^
Heroin er et ganske "myteomspunnet" stoff. Det er liksom siste holdeplassen på veien. Det er i mine, og de fleste adre sine også et negativt ladet ord.
Til tross for all informasjon, alle advarsler. Mennesker som har vært avhengige av det sier, "ALDRI", prøv dette stoffet. Førstehånds advarsler.
Allikevel valgte jeg å bryte denne barrieren.
Jeg er en i aller høyeste grad oppegående mann. Jeg har en streit fasade og er i en rusfri vennegjeng. Men jeg har røykt endel hasj tidligere.
Det begynte med meg og min tidligere, "rus kollega". Dette var en kar jeg tilfeldig vis ble kjent med . Vi delte vår passion for rusmiddler. Vi begynte å ta speed sammen. Hasj forbruket tiltok deretter. Jeg var læregutt og han var læremester.
Amfetamin bruken vår begynte i mai, og pågikk mer eller mindre til august. På det tidspunktet var jeg rimelig sleten. Vi røykte hasj og spiste piller for å håndtere nedturen. Etterhvert ble vi ganske glad i å spise piler på jevn basis også. Deilig å få litt ro i hodet og kroppen.
Jeg var på dette tidspunktet så sliten som jeg aldri har vært før. Da "kompisen" min hadde med seg en subtex hjem til meg, var jeg såpass sløv at jeg tok meg en strek som han la opp.
Dette var en skremmende deilig rus!
Vi la speeden på hyllen og begynte å sniffe subutex jevnlig.
Jeg brøt grensen min uten å tenke over det engang. Jeg har alltid vært bestemt på at grensen går ved opiate stoffer. Nå brøt jeg den grensen.
Selvsagt måtte det skje. Da "kompisen" min stakk innom en dag hadde han ikke med seg subutex. Istedet hadde han en liten kule. Tett surret lagvis i plast. Han fjernet plasten og papiret den var pakket inn i. Gulaktig lyst, delvis klumpete pulver. Dette var første gang jeg i det hele tatt hadde sett heroin på ordentlig. Lukten synes jeg var vanskelig å beskrive. Ikke god men ikke vond heller.
"kompis" rigget til folie og rør. Pulver på folien og svak flamme på lighteren. De første gangene måtte han varme det opp mens jeg innhalerte. Jeg dro inn røyken og pustet rolig ut. Skuffende synes jeg. På tredje trekket fant jeg ut av det. Jeg holdt røyken inne lenge før jeg blåste ut igjen. Da kjente jeg varmen komme sigende, beina og kroppen ble tung og jeg var i himmelen.
I dagene etterpå tenkte jeg mye på det at jeg nå hadde prøvd heroin. Dette stoffet som troner øverst på pallen når det gjelder avhengighet.
Vi fortsatte å røyke sammen men var påpasselig med å la det gå fjorten dager mellom hver gang. Dette virket utmerket til og begyne med. Hver fjortende dag rigget vi oss til med folie, dop og hasj.
Da "kompis" dro på ferie snakket han med kontakten sin og gav meg nummeret hans. Helgen etter ringte jeg for å treffe kontakten. Vi hilste på hverandre, byttet penger i dop, og så skiltes vi. Jeg hadde nå et helt gram for meg selv den kvelden. Jeg klarte ikke røyke halvparten en gang. Dagen etter røykte jeg halvparten av det som var igjen. Resten røykte jeg mandag. Tre dager på rad uten å engang tenke over det.
Det var etter dette det begynte å ta av. Det at jeg fikk nummeret til kontakten vår er noe jeg fortsatt angrer på. Jeg begynte å ringe han oftere og oftere. Jeg hadde mye penger og en ny hobby. Meget dårlig kombinasjon.
Tiden videre røykte jeg nesten hver dag. Jeg tenkte at "jeg røyker jo det bare). Kjente ingen tendenser til abstinens heller. jeg skjønte ikke at det var på grunn av at kroppen jevnlig fikk det den trengte.
Så, seint en høstdag dro jeg på hytten sammen med
familien. Jeg hadde ikke med meg noen stoffer i det hele tatt på
Turen. Første dagen spiste vi god mat, slappet av og nøt roen. Dag nr. to våknet jeg tidlig og følte meg ikke bra. Utover dagen ble det bare værre og værre. Familien min mente at jeg hadde influensa og jeg forble sengeliggende. Jeg forstod hva som holdt på og skje.
Den uken jeg lå der i sengen min er desidert den værste uken jeg noensinne har hatt. Kaldsvette, diaré, hodekjør og søvnløshet. Jeg hadde med andre ord skikkelige abstinenser. Det er en skremmende og jævlig tilstand. Spesielt skremmende siden jeg mente å ha full kontroll i tilleg til at jeg "bare" hadde røykt det.
Det hadde skjedd det som aldri skulle skje.
Det at jeg var på hytten sammen med familien og langt vekke fra byen gav meg ingen annen mulighet en å holde ut. Det er en tilstand som er vanskelig å sette ord på. Man kan si at alt som kan gjøre vondt gjør det, pluss litt til. I slutten av uken klarte jeg å komme meg opp av sengen. Kroppen og hodet føltes fortsatt helt jævlig og det var et mas å ha folk rundt seg.
Da vi kom hjem fra hytten var jeg fortsatt ganske kjørt. Det første jeg foretok meg når jeg kom hjem var å ringe legen min for å be om sykmelding. Deretter gikk jeg og kjøpte tyve rivotril. Jeg isolerte meg i leiligheten for å få fred.
Jeg hadde bestemt meg for å ta seks tabletter første dagen, fem andre dagen og så fire, tre, to. Dette hjalp faktisk vanvittig bra for meg. Jeg tok tablettene anenhver dag.
Etter ca. ti dager var jeg vel det man kan kalle fysisk frisk ihvertfall. Suget etter dop var (og er) der hele tiden.
I litt over fem måneder holdt jeg meg helt borte fra all rus. Ting kom inn i ting ting begynte å komme i gjenge igjen og jeg slapp unna med skrekken.
Allikevel, og til tross for min grusomme kjennskap til abstinens og avhengighet valgte jeg å la meg koserøyke litt. Denne gangen tok jeg til vett og ga meg før det skeiet helt ut.
Det jeg ønsker med denne tråden er vel egentlig bare å dele min erfaring. Hvis det er andre som er eller har vært i en slik situasjon hadde det vært spennende å høre fra dere.
ColdPack
Har merket meg at det finnes endel der ute som er nysgjerrig på spørsmål ang heroin.
Derfor skal jeg dele litt av min erfaring med dette stoffet.
Heroin (diacetylmorfin, diamorfin) er et opiat med avhengighetsskapende egenskaper. Stoffet gir sterk eufori, og er derfor sterkt avhengighetsskapende. Heroin blir framstilt av saft fra opiumsvalmuen. Ved fremstilling blir ca ti kilo opium til en kilo heroin.Heroin finnes i brunaktige nyanser, som er den vanligste varianten vi finner i Norge. Brunt heroin kan inntas ved å injiseres eller røykes. Såkalt Thai-heroin, som oftest er hvitt, inntas bare gjennom injeksjon.
I Norge er det forbudt å produsere, besitte, omsette og bruke heroin, men i enkelte land brukes diamorfin i substitusjonsbehandling av opiatavhengige. Heroin brukes ellers i all hovedsak som illegalt rusmiddel.
^sakset fra wikipedia^
Heroin er et ganske "myteomspunnet" stoff. Det er liksom siste holdeplassen på veien. Det er i mine, og de fleste adre sine også et negativt ladet ord.
Til tross for all informasjon, alle advarsler. Mennesker som har vært avhengige av det sier, "ALDRI", prøv dette stoffet. Førstehånds advarsler.
Allikevel valgte jeg å bryte denne barrieren.
Jeg er en i aller høyeste grad oppegående mann. Jeg har en streit fasade og er i en rusfri vennegjeng. Men jeg har røykt endel hasj tidligere.
Det begynte med meg og min tidligere, "rus kollega". Dette var en kar jeg tilfeldig vis ble kjent med . Vi delte vår passion for rusmiddler. Vi begynte å ta speed sammen. Hasj forbruket tiltok deretter. Jeg var læregutt og han var læremester.
Amfetamin bruken vår begynte i mai, og pågikk mer eller mindre til august. På det tidspunktet var jeg rimelig sleten. Vi røykte hasj og spiste piller for å håndtere nedturen. Etterhvert ble vi ganske glad i å spise piler på jevn basis også. Deilig å få litt ro i hodet og kroppen.
Jeg var på dette tidspunktet så sliten som jeg aldri har vært før. Da "kompisen" min hadde med seg en subtex hjem til meg, var jeg såpass sløv at jeg tok meg en strek som han la opp.
Dette var en skremmende deilig rus!
Vi la speeden på hyllen og begynte å sniffe subutex jevnlig.
Jeg brøt grensen min uten å tenke over det engang. Jeg har alltid vært bestemt på at grensen går ved opiate stoffer. Nå brøt jeg den grensen.
Selvsagt måtte det skje. Da "kompisen" min stakk innom en dag hadde han ikke med seg subutex. Istedet hadde han en liten kule. Tett surret lagvis i plast. Han fjernet plasten og papiret den var pakket inn i. Gulaktig lyst, delvis klumpete pulver. Dette var første gang jeg i det hele tatt hadde sett heroin på ordentlig. Lukten synes jeg var vanskelig å beskrive. Ikke god men ikke vond heller.
"kompis" rigget til folie og rør. Pulver på folien og svak flamme på lighteren. De første gangene måtte han varme det opp mens jeg innhalerte. Jeg dro inn røyken og pustet rolig ut. Skuffende synes jeg. På tredje trekket fant jeg ut av det. Jeg holdt røyken inne lenge før jeg blåste ut igjen. Da kjente jeg varmen komme sigende, beina og kroppen ble tung og jeg var i himmelen.
I dagene etterpå tenkte jeg mye på det at jeg nå hadde prøvd heroin. Dette stoffet som troner øverst på pallen når det gjelder avhengighet.
Vi fortsatte å røyke sammen men var påpasselig med å la det gå fjorten dager mellom hver gang. Dette virket utmerket til og begyne med. Hver fjortende dag rigget vi oss til med folie, dop og hasj.
Da "kompis" dro på ferie snakket han med kontakten sin og gav meg nummeret hans. Helgen etter ringte jeg for å treffe kontakten. Vi hilste på hverandre, byttet penger i dop, og så skiltes vi. Jeg hadde nå et helt gram for meg selv den kvelden. Jeg klarte ikke røyke halvparten en gang. Dagen etter røykte jeg halvparten av det som var igjen. Resten røykte jeg mandag. Tre dager på rad uten å engang tenke over det.
Det var etter dette det begynte å ta av. Det at jeg fikk nummeret til kontakten vår er noe jeg fortsatt angrer på. Jeg begynte å ringe han oftere og oftere. Jeg hadde mye penger og en ny hobby. Meget dårlig kombinasjon.
Tiden videre røykte jeg nesten hver dag. Jeg tenkte at "jeg røyker jo det bare). Kjente ingen tendenser til abstinens heller. jeg skjønte ikke at det var på grunn av at kroppen jevnlig fikk det den trengte.
Så, seint en høstdag dro jeg på hytten sammen med
familien. Jeg hadde ikke med meg noen stoffer i det hele tatt på
Turen. Første dagen spiste vi god mat, slappet av og nøt roen. Dag nr. to våknet jeg tidlig og følte meg ikke bra. Utover dagen ble det bare værre og værre. Familien min mente at jeg hadde influensa og jeg forble sengeliggende. Jeg forstod hva som holdt på og skje.
Den uken jeg lå der i sengen min er desidert den værste uken jeg noensinne har hatt. Kaldsvette, diaré, hodekjør og søvnløshet. Jeg hadde med andre ord skikkelige abstinenser. Det er en skremmende og jævlig tilstand. Spesielt skremmende siden jeg mente å ha full kontroll i tilleg til at jeg "bare" hadde røykt det.
Det hadde skjedd det som aldri skulle skje.
Det at jeg var på hytten sammen med familien og langt vekke fra byen gav meg ingen annen mulighet en å holde ut. Det er en tilstand som er vanskelig å sette ord på. Man kan si at alt som kan gjøre vondt gjør det, pluss litt til. I slutten av uken klarte jeg å komme meg opp av sengen. Kroppen og hodet føltes fortsatt helt jævlig og det var et mas å ha folk rundt seg.
Da vi kom hjem fra hytten var jeg fortsatt ganske kjørt. Det første jeg foretok meg når jeg kom hjem var å ringe legen min for å be om sykmelding. Deretter gikk jeg og kjøpte tyve rivotril. Jeg isolerte meg i leiligheten for å få fred.
Jeg hadde bestemt meg for å ta seks tabletter første dagen, fem andre dagen og så fire, tre, to. Dette hjalp faktisk vanvittig bra for meg. Jeg tok tablettene anenhver dag.
Etter ca. ti dager var jeg vel det man kan kalle fysisk frisk ihvertfall. Suget etter dop var (og er) der hele tiden.
I litt over fem måneder holdt jeg meg helt borte fra all rus. Ting kom inn i ting ting begynte å komme i gjenge igjen og jeg slapp unna med skrekken.
Allikevel, og til tross for min grusomme kjennskap til abstinens og avhengighet valgte jeg å la meg koserøyke litt. Denne gangen tok jeg til vett og ga meg før det skeiet helt ut.
Det jeg ønsker med denne tråden er vel egentlig bare å dele min erfaring. Hvis det er andre som er eller har vært i en slik situasjon hadde det vært spennende å høre fra dere.
ColdPack