Blir bare mer og mer imponert av at mennesker har så forskjellig oppfattning av hva som er sant og ikke sant.
Jeg satt på jobben og diskuterte spøkelser og om andre overnaturlig ting fantes, med resten av folket på jobben. Var vel fra lunsj til vi skulle gå hjem den dagen. Det var en fredag og jeg jobbet på det tidspunktet i Stavanger og skulle ta toget hjem.
Toget til kristiansand var stappfullt den dagen og jeg satt ved siden av en dame fra Stavanger til Kristiansand. Det ble egentlig en ganske merkelig opplevelse, men jeg hadde røyket en liten joint og satt og drakk øl under turen. Hu (32-38) begynte å snakke litt og etter hvert åpnet hun seg veldig for meg, samtidig som hun sa selv at det var helt merkelig fordi hun hadde vanskeligheter med å snakke om de samme tingene til venner og familie. Hun snakket også sjeldent med fremmede sa hun. (hun drakk ikke alkohol) Hun snakket om familien sin, et par familie-trageder og at hun nylig hadde blitt skilt (flere familiære ting jeg selv hadde opplevd). Jeg lyttet til det hun sa og kom med et par innspill her og der. Når vi nærmet oss Kristiansand så var hun overbevist om at hun hadde møtt meg i et tidligere liv^^ Jaha tenkte jeg og spurte så om hun kunne gjette navnet mitt. Noe hun så svarte var umulig.
Jeg sa det var et ganske vanlig navn og at hun skulle prøve.
Hun sa først at hun følte det var noe guddommelig med det, og tippet så 1/2 riktig(hun hadde også første bokstav i det 2. navnet riktig). Hun sa også at hun trodde vi kom til å møtes igjen senere når hun gikk av toget...
Jeg tenkte "selvfølgelig" at det ikke kunne være en tilfeldighet der og da, og vispet sammen hele dagen slik at det passet sammen som en bra fortelling inne i hodet mitt på at det "måtte" være noe mer mellom himmel og jord.
(begynnte å bli litt småbrisen samtidig som jeg hadde røyket en joint tidligere)
Yeah right om jeg noen gang kommer til å møte hu igjen
og hvis jeg gjør det, er det en tilfeldighet.
Alt som også skjedde den dagen var tilfeldigheter og det var bare meg selv som satt alt sammen til noe som kunne virke helt fjærnt.
Det ble en merkelig dag, men hadde det ikke vært for hun, så hadde det vært en helt normal dag.
Menneskelig erfaring er et vrengt bilde av virkeligheten. Har man sett jesus, så er det noe i den hjernen som ikke er helt som det skal :P Samme med folk som innbiller seg at de kan snakke med alver, gnomer, hester, steiner og hva faen.
Mange menneskelige erfaringer er kun innbilninger som de tror(vet) har skjedd.