Har kun lest ditt første innlegg kimmag, men syns allikervel jeg kunne svare (mulig mye av dette allerede er sagt da, mtp at tråden er blitt hele 6 sider lang).

Hvis tilfelle er er at du ruser deg en del (enten det være alkohol, hasj, amf eller hva som helst) kan du gjøre lurt i å slutte eller ha et (meget) disiplinert forhold til det/de eventuelle rusmiddelet/ne. Så skal du se du begynner å få en mer "behagelig" hverdag (enn til vanlig hvertfall).
hermetegnene i behagelig er der kun av den grunn at jeg ikke finner et mer nøyaktig ord for øyeblikket.

Om du er rusfri må du prøve å "lete" etter eller gå inn for å få til ting som gir deg en positiv innvirkning, enten det er en nydelig jente, at ting går glatt eller hva som enn er din definasjon på lykke. Er kanskje vanskeligere gjort enn sagt. Men har full tro på at du skal klare å finne lykke (om ikke for alltid, kommer den nok igjen) om du virkelig går inn for å få deg utav ditt personlige helvete eller ditt mentale fengsel om du vil.
Nå baserer jeg litt på meg selv, så er ikke nødvendigvis allt jeg har skrevet og vil skrive angår deg. Men har forsatt full tro på at du vil føle lykke/din definisjon av lykke før eller siden.

Kort fortalt om meg:
Selv var jeg tidligere deprimert som jeg vil tro kom av min angst for andre mennesker som igjen gjorde at isolerte meg mye med kjipe tanker stortsett hele tiden. Så ikke andre muligheter der og da, men gikk heller ikke stort inn for forandring. Var (som jeg også fikk intrykk av at du er) lei det meste og klarte heller ikke å se lyst på stortsett noen ting som helst, med mindre jeg skulle fikse noe å røyke på eller eventuelt dra på party og dra streker eller finne på noe annet tull. Som igjen fører til at rus (les missbruk eller overdreven bruk) bare forverrer en slik tilstand.
Selv røyker jeg litt idag, i et meget moderat forbruk/mye strengere forbruk enn tidligere men jeg føler forsatt ting begynner å gå min vei. Og merker jeg begynner å kjenne smaken av naturlig lykke (er forsåvidt en smule fjern nå. Så vi skjylder på det om innlegget mitt var tungt å lese ).
Det er en nydelig følelse når du merker verden smiler til deg selv når du er edru!
Verden vil forsatt få øynene på deg og smile til deg også om du ikke ruser deg, men er deprimert kun av andre årsaker.

Igjen vil jeg nevne forandring kun av den grunn at dem sier forandring fryder.
For det er/kan være veldig sant! Du sitter gjerne med en tanke eller to hva det måtte være? Om det skulle ha seg slik at personligheten er en av de tingene tror jeg neppe det vil være lurt. Da går jeg utifra at du bare vil stresse deg eller få en dårlig utvikling av personligheten din.
Men å forandre på holdningen derrimot kan gjøre mirakler.

Føler jeg har glemt et par av de store poengene mine. Men det får heller være, siden jeg er forbi liggetid.

Før jeg sier godt natt vil jeg beklage for alle parantesene og hermetegnene mine som sikkert gjorde den allerede litt tunge teksten min ennå tyngre å lese

Håper hvertfall noe av det jeg skriver og det andre skriver går inn på deg (selvom jeg bare regner med at det er kommet litt dritt).
Og ønsker deg lykke til med å finne lykken! Vil igjen si jeg har full tro på at du vil få dette til!

God natt

Problemet er, sånn jeg ser det, at mange forventer å ha et problemfritt liv kun fullstappet av pur lykke. Men er man i stand til å gjenkjenne lykke om man ikke har noen vanskeligheter som kan nyansere bildet litt? Mange blir skuffet over at de må få motgang, og takler det dårlig av flere grunner. Jeg hadde en venninne som mente hun "ikke fortjente det", men hey... livet har vel aldri vært rettferdig?

For min del, så ser jeg ikke hva bra det fører med seg å tenke negativt. Jeg har tross alt et valg, og ettersom jeg har bestemt meg for at jeg skal leve, så ser jeg ikke poenget med å gjøre det kjipt å vanskelig for meg selv ved å fokusere overdrevent på det som ikke er så kult. Om jeg har en bra dag, så er det bare å lese en kreftblogg eller åpne avisen, så ser man at det ikke er så himla farlig om sjefen var litt sur i dag. Mulig det må oppleves en tragedie eller to før man setter mer pris på ting.

Greit å se litt lenger enn sin egen sfære og ikke gå å kjenne på absolutt alt tror jeg.

Jeg skjønner ikke problemet! De sitatene trådstarter nevner er jo enkle ord ment fra en person til en annen, kun for å få motparten til å føle seg bedre. Vil du ikke at folk skal gi deg et klapp på skulderen når ting er kjipt, så ja, for du leve i din dystre boble alene. Tror ikke problemet er at folk ikke vet hvor mye jævlig som skjer rundt oss, for jo, tro det eller ei, så er ikke du den eneste som har sett på dagsrevyen, gått i skippergata og har vært borti miljøer man helst skal holde seg unna.. Hvertfall ser jeg ikke jævelskapen i at det er folk der ute som faktisk tar seg tid til å si til en: "Vær glad for at du lever" - (for å ta ditt eksempel) etter en laaang dag, og nyheter om sult i afrika whateverzimbabwe... En ting til: "Klarer ikke folk innse at verden ikke er så perfekt som man har blitt lært til å tro?" - Jeg lurer på hvem som har lært deg at verden er perfekt?