En ting jeg begynte å tenke på da lærerne mente at jeg mobba en kar, som jeg uheldigvis også gjorde da. Det var at kanskje mobbing er et gammelt instinkt, en måte å overleve. Man må heve seg over noen for å komme seg opp, og da velger man noen svake som antagelig vis ikke kan eller tørr ta igjen eller ”slå” deg. Man gjør det for å vokse sosialt, og for å bli mer likt, men det kan også slå negativt ut for mobberen. Man raker ned på noen slik at man selv skal komme høyere opp.

Tanken min er at det er noe som vi mennesker alltid har hatt i oss. Fra starten av for å komme oss opp i grupper, og de som er helt på toppen kjemper for sin posisjon for å forbli der. Man rakker ned på noen svake i gruppa slik at man skal virke større enn man er mye mindre risiko å ”ta” noen som er svake enn noen på ens egen størrelse eller større. Hvis mobbingen slår feil så kan det være positivt for det opprinnelige offeret, hvis kan også hende at de heller hjelper til med å mobbe. Han eller hun skulle klare å slå tilbake på en bra måte. Da kan mobberens venner miste en god del av respekten for mobberen, men det kan også hende at de hjelper til med mobbingen, og da er man fucked!

Det er nok relativt få som tørr å si fra om at de blir mobbet. Det er fordi at det er alt for ydmykende. Mobbeofrene er vel vanligvis nerdene, og det er ikke de som har de sterkeste vennene, vanligvis. Nerdene menges vanligvis med andre nerder, og de er kanskje redde for å bli mobbet selv så de ignorerer kanskje problemet som vennen har. Dette har jeg opplevd selv for en god stund siden. Det var jævlig når ”vennen” min bare ignorerte det og gikk, uten å gjøre noe mens mobberen gjorde sitt. Dette var for øvrig samme karen som jeg skal ha mobba , kanskje en slags hevn i underbevisstheten min? jeg er ikke helt sikker på om det var mobbing, men jeg og vennene mine lo av han nå og da når han gjorde ditt og datt. Ja det kvalifiserer kanskje til mobbing .

Jeg sier ikke dette er en god unnskyldning for å mobbe noen. sex er jo også et instinkt, men man kan jo ikke bare voldta hvem man vil .

Hva har dere å si til dette, og hva mener dere mobbing kommer av?

Lzzm. Mobbing er en måte å hevde seg på, en måte å håndtere usikkerhet og frykt. En del blir mobbet rett og slett fordi de fremstår svake, en del blir mobbet for det stikk motsatte.

Mennesker liker å være best, og har ofte vanskelig for å innse at de suger - om enn hvor åpenbart det måtte virke. En del mobbere får trang til å vise seg som best/sterkest rett og slett fordi de føler seg utfordret og truet av mindre fysiske, men smartere elever. Hvorfor i huleste blir folk mobbet eller får spydigheter/morsomheter slengt etter seg om de gjør det bra på skolen? Det er jo positivt, det er kjempeflott! Desverre er det ikke alle som liker å se at andre gjør det bra, så da kan det falle seg naturlig å forsøke å hevde seg/vise seg sterkere overfor denne hypotetiske eleven.

Lalala osv osv osv.

eg tror mobbingen kommer av at personen mangler selvtillit, og prøver å skaffe seg "venner" ved hjelp av å mobbe andre. dette er en dårlig ting og gjøre.. men "vennene" som står og ser på når mobbingen skjer, er for svake til å si ifra, så derfor fortsetter mobbingen.. eg tror den vil fortsette til folk klarer å stå for egne saker, og si ifra at mobberen må gi seg!

tha_man: kjenner flere som også er blitt mobbet, ingen av dem har "tatt igjen" mot tilfeldige, heller trent seg sterkere og gått på de som faktisk gjorde dem noe. Syns det er bare tåpelig og svakt gjort å ta igjen mot tilfeldig, da er man overhodet ikke bedre enn mobberne, tvert imot verre vil jeg si. Man føler seg liten osv når man blir mobbet, og liker ikke følelsen, men likevel plager man andre som også kommer til å føle det samme? Man gjør mot andre det man ikke liker noen gjør mot seg selv.

Da er det faktisk mye bedre å heller vente litt, trene seg opp og ta igjen mot de som gjorde deg noe, gi dem følelsen av å være små og svake TILBAKE igjen, heller enn å gi den videre til andre folk.

At mobbing er instinkt er kanskje en forklaring, men min personlige erfaring er at de som skiller seg ut med å være bedre på skolen/flinkere i et spesielt fag/kan synge osv blir mer utsatt for mobbing enn de som er litt svakere enn gjennomsnitter. Sier ikke at de som har lærevansker ikke har fått høre sitt, men skoleelever flest gir litt faen i skolen og får resultater deretter (syns jeg da) og de som da faktisk får bedre enn "de burde ha fått" skal holdes nede med mobbing...

kanskje et instinkt det også, "jeg skal være best han må ned!", men vi er ikke steinaldermenn med klubber mer, vi kan faktisk tenke idag. vi burde virkelig klare å snu dette og bli til de tenkende menneskene vi faktisk er. hvorfor skal noen finne seg i å bli dårlig behandlet av oss når vi ikke liker dårlig behandling selv? vi må klare å se at andre er like oss selv og fortjener det samme!

det å trene, og banke personen hjelper ikke mye.. vet ikke om du har blitt mobbet lille my, men det kan eg si deg, du er gabnske psykisk nede da, og å slå ned personen er ikke løsningen. da blir du mer mobbet av flere, fordi du var så forbanna dum og slo ned personen "uten grunn".. vold er ikke svaret!.. det er en _veldig_ psykisk påkjenning å bli mobber hvær bidige dag, det kan eg si med handen på hjertet!

jo jeg har vært der... angrer som faen idag, ser jeg noen av folka på gata så tar jeg dem.. eneste måten at sånne "steinalderfolk" lærer, er å vise dem hvordan det føles... noe annet går rett og slett ikke inn. Og dette med at alle andre kommer etter meg igjen... feil i de fleste tilfeller.

Når den kule fantastiske lederen av gjengen får bank av taperen meg, hvem tror du resten av gjengen ler av? Mange som har fått seg en trøkk av "tapere" og blitt ledd ut av gjengen slik.. sier ikk at "taperen" blir den nye lederen, men hvem gidder å ha en leder som tar imot bank av "tapere"?

Bror min gjorde det, han begynte på kampsport tidlig, men tørte ikke å ta igjen før han etter en del år. Tok heller ikke igjen før en dag han virkelig fikk nok. Resten av klassen holdt fullstending kjeft etter det, og behandlet ham faktisk fint/normalt. De skjønte at folk har en grense, og den bør ikke krysses av noen.

Han trener ennå, og slåss... men bare mot de som har dratt ham så langt over grensa at det ikke går mer... f eks rørt noen han bryr seg om eller kommer med dritt rett oppi trynet hans.. Saken er at han er ganske tynn så man venter ikke å bli slengt i bakken av ham.. Mange "svære" tøffe karer som har fått godt med bank av ham, pga de har stått foran ham og slett dritt til "lille, pinglete"ham. Tror ikke de har så mye tro på seg selv igjen når den lille pingla tok igjen...

Nesten alle ting vi gjør kommer av instinkter. Dette syns jeg er en dårlig unskyldning hvis man gjør noe dumt, da kan man også si at drap er et instinkt. Vi mennesker er de mest intellegente vesnene på jorda, og vi *burde* greie å beherske oss. Mobbing fører ingen steder, og jeg ser absolutt ikke med respekt på den personen som mobber. Selv om jeg kanskje gjør det selv, uten at jeg mener det.

Mobbing = Plaging/Hersing/Utfrysning x Tid?
Og alle de handlingene er vel på en måte sosiale handlinger styrt av et slags alfa-hann-instinkt? Fryse ut de svake individene som bare lever på gruppen. Latterliggjøre enkelte egenskaper ved noen, for å skjule andre gode egenskaper. Istedet for å heve deg selv og din selvtillit senker du andre(s). Sånn sett er det egentlig stor sosial gevinst ved å mobbe.

Dette er veldig deskriptivt dog. Å bruke slike argumenter normativt vil aldri fungere.
Noen sier kanskje at 'mobbing er naturlig'. Men da må man huske at naturen verken er moralsk eller umoralsk. Den er amoralsk.

Tror nok at mobbing kom med i "gen pakken" meneskene tok med seg fra apene. Siden om man ser på aper så er det jo ofte slik at de svake individene i en flokk blir utsatt for vold av de som er større og sterkere.

Har blitt mobbet mye i ynge alder selv, var ganske pinglete for å si det slik..
endret seg vell med tiden.. begynnte og å trene. hjalp en del. ikke så mange som tørr å prøve seg.

Mobbere, slik jeg har oppfatta de, er en gjeng drittunger som ikke eier respekt.
I tillegg er de ofte dumme som brød, og det er sannsynligvis en av grunnen til at de på død og liv skal mobbe og rakke ned på folk, i frykt for at de selv skal bli kalt dumme og bli mobba for det.

Mobbing er forsåvidt noe som stort sett skjer på skoler og blant ungdom, jeg har til nå ikke vært på en arbeidsplass der jeg har vært borti mobbing, i motsetning til skolen, hvor man ser det hver bidige dag.

Folk har prøvd å mobbe meg, men jeg ser meg selv som en psykisk sterk person, så jeg slår igjen med samme mynt, noe som har vist seg å funke svært bra.
For eksempel om noen skulle prøve seg med en velkjent "aaaah! Se på homo'n a!"
så går det glatt å svare med "Sorry, mann, men du må nok finne deg noen andre!".
Da blir de fleste flaue som faen og tør ikke si mer i frykt for at vennene deres vende seg mot de

Jeg er vel også psykisk sterk. Hver gang jeg prøvde å ta igjen med samme mynt kom lærerene, og jeg ble beskylt, selv om jeg prøvde å si alt at det ikke var jeg som startet ting.

Merkelig det der med mobbing og popularitet... Jeg ble mobbet. Ikke noe jeg kunne gjøre med det; hele klassen kunne stå å se på at en fyr tvang meg ned på kne. Men gjorde jeg suksessfult motstand, begynte å slå å sparke, så kastet 7-8 stykker seg over meg... "For å roe meg ned". Etterpå kunne hele gjengen (2-3 klasser sånn ca...) vitne på at jeg "bare plutselig hadde gått helt klikk". Hvorfor?
Ikke at de noengang gjorde noe fysisk skade på meg. Jeg ble aldri slått til blods, knapt til blåmerker. Var bare "brytekamp" på deres side, og der har ikke jeg en sjans til å gjøre motstand. Gikk noen brillepar før jeg fant ut at de kun varte maks to uker (ops, tråkka på dem. Jeg mente det ikke. Ops igjen. Oj nye briller. Ops.. Jeg mente det ikke...).
Resultat: Jeg eier ikke sosial sans. Jeg er redd for folkemasser. Hater sosial omgang. Og klarer ikke aktivt å holde på flere enn 3 venner omgangen. Drittsekker.

Men hvorfor gjør de det?

De som mobber har ofte dårlig selvbilde, og får å få seg selv til å føle seg bedre rakker de ned på andre.

Jeg ser at konklusjonen til de fleste er at folk som mobber har et dårlig selvbilde, og vil bygge det opp ved å trykke andre ned. Min oppfatning er at det ikke er det vanligste. Det er egentlig bare å se på hvordan dette foregår på barneskolenivå. Her fryses enkeltelever ut av store mengder. Gjerne er det noen bøller som fyrer oppunder. Men selve utrfysningen og baksnakkingen holder de fleste barna på med.
De finner alltid noen barn med skavanker: alt fra små ting som briller, overvektighet, hårfarge osv.
På barneskolen der jeg bor er det et meget stort problem. Stort sett alle som faller inn under kategorien "mobbeoffer" får høre det hver dag.

Mitt spørsmål er: Hvordan løser man dette? Hva kan f.eks en lærer gjøre, eller foreldrene til en som blir mobbet?

Det er mange foreldre og lærere som tror at hvis man snakker med mobberne så vil alt bli bra, men tingen er at da blir mobberne litt småsur på mobbeofferet og tar ut aggeresjon på dem, ofte "helt uskyldig" med "uhell".

Jeg syns det er for lite fokus på psykiske problem, man burde lære barn om i en alder det er riktig for dem.(jeg har null peiling på barns utvikling men en alder hvor de aller fleste forstår alvoret, likevel så tidlig at det forhindrer mye..) At alle er like gode mennesker uansett om de har briller, er litt overvektige, er veldig tynne, høye lave whatever!

Og fortelle sannheten, man blir syk av å høre hver dag at man ikke er god nok, for alle er gode nok! Og snu på det, spør om noen ville likt å hørt kommentarer hver eneste dag fordi de har brunt hår... og forklare at det ikke er noen forskjell på å ha brunt hår eller å ha briller, ingen er like.. Dette vil kanskje gi en vekker til de som mobber "bare for morro skyld", at det faktisk er slemt gjort uansett hvor mye de bare tuller, de ville ikke likt å bli tullet med selv hele tida..

Jo eldre barna blir, jo hardere fakta, antall selvmord/antall pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser (som ofte kommer av mobbing) hvert år, og spørre rett ut til klassen: "er det verdt å ha noen å le av om denne personene blir funnet dø en dag?" Skolen skal jo skremme barn vekk fra narko og alkohol hele tida, hvorfor ikke være like "hard" mot mobbing?

Og et eget fag på lærerhøyskolen burde hete psykiske problem, jeg mener at mange lærere/rektorer har innstillingen "på denne skolen blir ingen mobbet vi har ingen problem!" mens halve skolen mobber den andre halvparten, men blir oversett.. tro meg slike skoler finnes.. Og lære dem å se og gi oppmerksomhet til de som faller litt utenfor, få dem til å få tro på seg selv, og være åpen med at det å ha f eks dysleksi ikke er helt normalt, men det betyr ikke at du er mindre verdt som menneske!

Mange lærere har jo sagt til folk med lærevansker (altså et problem de er født med, ikke sånne som gir en lang faen i skolen) at de ikke er gode nok.. dette ødelegger barn!

Og få tak i mobberne så fort de blir oppdaget (jeg sier ikke at en tullete kommentar er mobbing, men de som kommer med tullete kommentarer hver eneste dag til samme folka, at det er tydelig mobbing med vilje), og ha møte med dem og foreldrene, og spør om de vet hva de driver med.. og be foreldrene ha en prat med dem, ev bare prate med foreldrene alene.

Ofte er mobberne barn som ikke får nok oppmerksomhet/feil oppmerksomhet hjemme, og da hjelper det lite at lærerne tar tak i dem når de ikke får "lært deg av seg" hjemme. at de får oppmerksomhet uten å måtte gjøre noe galt, at mor/far tilbringer tid med dem og lytter på hva det er som plager dem.

Min gamle far lærte meg en setning som forøvrig passer til mange andre situasjoner (kvinnebankere osv.). "Det eneste som hjelper er å sette mobberen i offerets posisjon".

Uten å være Mr.barneoppdragelse-anno-1880, så vil jeg påstå det er noe i det.

All mobbing har forskjellige grunner (sett fra barneskole->ung.skole).

Noen mobbere *kan* ha store personlige problemer som:
- Moren\faren er død
- Dårlig forhold i familien (misbrukt\sett ned på, kommunikasjonsproblemer, fattig)
- Har ingen venner eller familie, lever i fosterhjem, adoptert

De som blir mobbet har svært ofte også noe galt. Tror det er fåtall som blir mobbet uten en spesefikk grunn. Noen ganger *like* problemer som mobberen selv har, noen ganger ikke.
- Veier litt mer
- Bruker briller
- Stammer \ Konsentrasjonsvansker

Egentlig tror jeg mobbing er naturlig. Det er *alltid* noen som vil bli mobbet, eller noen som mobber (ubevisst?). Å bli mobbet regelmessig i flere år vil jo fremheve noen resultater, alt av hvor *hard* mobbingen er.

Selv synes jeg mobbing er en fy-ting, har selv blidd mobbet og har mobbet selv gjennom barneskole og ung.skole. På VGS (her hvor jeg bor) ser jeg ikke mobbing ofte slik at noen kan ta skade av det, men det forekommer uheldigvis iblandt.

Jeg er ganske uenig. Mye av "mobbingen" som foregår har med verdier å gjøre. Folk som har sterke ressuser mobbes aldri, men det er min erfaring.

Mobberne blir selv taperne i det lange løp. Det er kun i umoden alder det gir status å mobbe. De fleste som er vitner til mobbing føler forakt for mobberne men tør ikke å si ifra, så den statusen mbberne føler er falsk.

I voksen alder er det rett og slett nedrig å mobbe. Hvis jeg er vitne til mobbing nøler jeg ikke 5 sekunder med å konfontrere mobberen.

Hvorfor ble jeg mobba som var en sterk person og best på skolen i mange fag da? Det er ikke skryt, jeg lå langt foran mange andre i de fleste ting, alltid hatt lett for å lære.. tror jeg ble hakket pga jeg ikke var "like dårlig" som alle andre.. jeg gikk heller aldri rundt og skrøt av at jeg var god, de fikk det bare med seg pga jeg ofte hjalp venner og forklarte dem det jeg skjønte men ikke de..

jeg tror mobbing er et gammelt innstinkt som kan ha vært nytting en gang i tiden. det finnes jo mye mobbing i dyreriket og vi er jo også dyr. mobbing skal stake ut alle svake og annerledes individer slik at gruppen blir sterkere.

du var sikkert et lett bytte. Mobbing kan sikkert spores fra darwinismens teorier. Den sterkestes rett. Alle mennesker har en eller annen trang for markering osv. kanskje vi ikke er så langt ifra apene enda, alikevel ?

Jeg tror man mobber for at en selv egentlig har dårlig selvfølelse/liten selvtillit. Man rakker ned på andre for å opphøye seg selv.

Man prøver å komme oppover i livet. Men greier ikke. Man vil være hevet over alle andre, men klarer ikke å heve SEG SELV; derfor må man nøye seg med å dra andre ned under seg.

Denne historien er fin fordi den appelerer til rettferdighetsinstiktet i oss. Akkurat som på amerikansk film tar det stakkars offeret plutselig en dag en blodig hevn på overgriperne. Dessverre er ikke dette gode eksempler fra virkeligheten.

Volden kommer alltid ut et annet sted enn den gikk inn. En person som er mobbet av lærern tar ikke igjen overfor lærern, men overfor vikaren på 20 år, eller lillesøster, eller han lille i klassen under.

Det er riktig at folk har en grense, men det som skjer når den blir krysset er at de lar det gå utover de som er svakere. Vi er ikke noe anderledes en flokken med høner. Det starter med hanen på toppen og går nedover.

Når man mobber tror jeg det er fordi man har en eller annen form for dårlig selvtillit selv, på ingen måte forsvarer jeg mobbing, men jeg tror det er sinnets måte og skyve bort problemet, akkuratt som kroppen prøver og skyve bort en sykdom så prøver sinnet og fylle en svakhet med en slags form for falsk selvtillit, den fyller "tomrommet" med noe annet. Det tror jeg mobbing kommer av, og selvfølgelig vi mnsker er egoistiske skapninger, vi er selvopptatte og egoistiske. Bare tenk over det, f.eks om du skal holde en tale, du er redd for å drite deg ut men sannheten er at OM du driter deg ut så vil det være glemt etter en time av gjestene uansett. Vi liker oppmerksomhet, vi liker å føle oss bedre enn andre, vi liker status, alle vil være populær.

mener du å kødde med kompiser? det gjør vell alle og det er jo greit så lenge det har grenser.

ja ok nå tror jeg definisjonen på mobbing detter litt ut her men når man kødder med venner så er man jo ikke direkte vennlig men heller ubehgelig.

(Det er kjent fra husdyrlæren at mobbing er et instingt som sitter i de fleste dyr. De som noen gang har vært i et fjøs har sikkert sett at griser også peker seg ut mobbeoffere, akkurat som mennesker. Jeg tror Kjel Magne Bondevik hadde en del odds mot seg fra naturens side når han skulle få slutt på all mobbing innen 2006 )

kult det med dyrene da, jeg vet at ulver kan bli utvist av flokken, men griser haha!
kanskje mobbing er umulig å stoppe så lenge det ikke blir dødstraff for det.

Absolutt alle pattedyr har "mobbegenet". Hunder, katter, griser, løver etcetc. Hvorfor skal vi mennesker liksom være annerledes? Vi er jo den mest psykopatiske rasen av dem alle!

Jeg ble selv mobbet av litt eldre folk (3-4 år eldre) en tid (2-3 år). Gikk mest ut på at når de kjedet seg så begynte de å plage. Kanskje fordi jeg fort ble sint og grinete...aner ikke. Var aldri noe fysisk heldigvis, bare småtrusler og sånt. Uansett. Vet at det gikk utover min egen psyke i lang tid i oppveksten min. Var MEGET usikker og redd for autoriteter, samt nervøs i de fleste sosiale situasjoner. Men jeg vil påstå at jeg har fått MYE bra ut av akkurat det. Det fikk meg til å tenke på ting istedenfor å la alt gå forbi meg. Ble flink til å analysere folk og se andre svakheter og styrker lett og lignende. Skal ikke påstå at mobbing er bare bra her, men det kan være en slags "prøvelse" for at vi skal greie å lage denne samfunnstrukturen vi har i samfunnet (pyramiden).

Eddie Izzard sa det bra. En komiker. Han gikk mye i dameklær en stund og fikk en HAUG med pes da. Det han fant ut var det mest effektive når folk sa : "HEI! Mann i DAMEKLÆR! HAHAHA!", var bare så enkelt : "Jepp..stemmer det!" ... da sluttet det kjapt. Har man god selvtillit vil det meste av mobbing ikke oppstå tror jeg.

Ja det er lett å få mobbing til å opphøre dersom man har god selvtilit, men nå er det jo som regel de med dårlig selvtilit som blir mobbet. Tidlig på barneskolen hadde jeg en erkerival. En svak jente som løy og slengte dritt til meg hele tiden. Hun var mobbeofferet, men la opp til det selv. Hun var fra en fattig familie som stjelte fra freteks konteinere og levde på sosialen. Alle i familien ble mobbet. Dette pågikk noen år. Jeg tok igjen når jeg fikk drit, men hun hadde lærerene på sin side, og jeg ble sett på som en dritt. Først på slutten av barneskolen så jeg hva som egentlig skjedde, og etter å ha analyser saken snudde jeg det andre kinn til og prøvde mitt beste for å HJELPE mobbeofferet. Dette resulterte i stor respekt fra alle andre "småfrikene", og noe mindre respekt fra de eldre mobberene.

Jeg fikk meg en ny erkerival som var 3 år eldre en meg og likte å plage meg på de mest absurde måter (sitte på trynet mitt og fise, trykke trefigurer på anus kringla mi, osv). Vi hadde felles venner, så jeg tenkte til meg selv at jeg bare får holde ut. Det var et slit, men etter som årene gikk og jeg ble større og sterkere klarte jeg å holde han unna. Og jeg må si, det var vanvittig deilig de første gangene det var noen andre en meg som fikk gjennomgå, men etter en stund kom skyldfølelsen og den dårlige samvittigheten. Jeg valgte å ta avstand fra det hele. Etter som vi alle ble eldre, gikk mobbingen over i småplaging oss i mellom, og er det er vel en del av det som har gjort oss til så gode venner som vi er. Selv om vi ikke treffes i hverdagene, har vi gjennomgått såpass mye ilag at når vi treffes er alt som i gamle dager.

Nå går jeg på V.G.S og har det samme problemet som før, jeg viser mobbeofferene respekt. Dette resulterer i at de "plager" meg konstant siden jeg er blandt de "kule" og vil henge ilag med meg. Jeg blir tulen av folka, men viser dem like mye respekt som alle andre. Jeg har ingen fiender, og går godt overens med alle. Ser ingen hensikt i å være uvenner med folk du egentlig kan være venner med. Folk er forskjellig, og noen er tildels rar, men de er like mye en del av menneskeheten som vi. De har like mye rett til å leve og ha et bra liv som det vi andre har, så jeg ser ingen grunn til å rakke ned på andre bare fordi de er mindre heldige en meg. Jeg ser på menneskeheten som en helhet, og det å gjøre det verre for enkeltpersoner gjør det bare verre for hele menneskeheten. Vi skaper bare større problemer for de som har det vanskelig.

Jeg klarer lett å se på de andre "kule" hvem som har kommet seg dit de er i dag ved å være den de er og hvem som har plaget andre til status. Jeg er meg selv, og den jeg er liker tydeligvis andre. Det vil ikke si at jeg liker meg selv, men det er mitt problem.

Jeg har selvkontroll og liker ikke å sloss. Jeg synest det er bedre å drite ut dem som truer meg en å slå dem ned, samme hvor fristende det er. Et godt eksempel kan være en gang jeg ble holdt kvelertak på på byen. Han som holdt meg skulle ha navnet på en kompis av meg som hadde skalla til en ven av han. Jeg såg meg rundt og så på de 10 andre som sto og venta på at jeg skulle slå han så de kunne hoppe på han. Han hadde bare en med seg. Han sto helt åpen og jeg vurderte å slå han, men jeg må si at det var mye bedre å drite han ut å si: Se d rundt, e du så tjukk i haude at du trua me? Han så seg rundt, slapp meg og gikk med halen mellom bena. Vold avler vold, og slår du noen er dere uvenner for livet.

Det eneste jeg kan si til de som blir mobbet er at det blir bedre med tiden. Drit i rævhøla som plager deg, de er bare idioter som trenger noe å le av, og for en eller annen grunn har det blitt deg. Dersom du har venner, tvihold på dem. Dersom du ikke har noen å være ilag med, vent. Tiden leger alle sår. Finn deg et eller annet som hjelper deg gjennom dagen. Trening er en fin ting. Det er ganske lett å se at flesteparten av de som blir plaget er mindre fysisk annlagt en de andre. Det hjelper deg også å komme deg gjennom dagen, gir deg bedre selvtillit, mer energi og du får ut aggresjon.

Det ble vel litt for langt til at folk gidder å lese det, men det er i hvertfall mitt syn på mobbing.

Jeg gadd å lese det selv om det er ganske langt patkomplet. Du er ikke dum. Høres nesten for godt til å være sant. Jeg er i hvert fall 100 % enig med deg i alt du sier. Holder man seg med du svake markere man seg også og viser alle andre hvilke standpunkt du tar. At du går fra en side til en annen gjør også inntrykk på de som mobber. Og da jevner du ut og flere som en gang var som deg vil bli mer som du er nå. Alle dere som lever av å værre kul bør lese dette.