Det er ikke politiet som er kriminelle, det er det at de behandler et vitne som den kriminelle ved å gå til full ransakelse av huset hennes. Denne saken inneholder flere, etter mitt skjønn, grove feil fra politiets side, og nå som jeg først er i gang kan jeg jo fortelle hele greiene.
Voldsepisoden her skjedde på skoleplassen på en videregående skole, i et friminutt sent på dagen, så min klasse var på vei hjem. Da jeg gikk over plassen plukket jeg opp noe litt rart som skjedde i den ene enden av skolegården, like ved røykeskuret der det stod 10-15 personer. Det var 3 personer som ville ha med seg en fjerde rundt et hjørne, noe han tydeligvis ikke ville. Plutselig tar de tak i han og en av dem gir han et kne i tryne mens en annen holder hode hans nedover. (noe som resulterer i at han mister flere tenner).
Neste dag går rektor fra klasserom til klasserom for å forhøre seg om noen så det som skjedde. Hun oppfordret de som hadde sett noe til å si fra, for så å kunne ta en samtale med rektor og ungdomsansvarlig i politidistriktet jeg tilhører. Selv hadde jeg ikke sett stort, var ca. 100 meter unna da det skjedde, men jeg meldte meg i håp om at noen som stod nærmere og dermed så bedre ville gjøre det samme da de hørte at andre hadde meldt seg. Det var da 3 andre i min klasse som gjorde det samme, 2 av dem hadde ikke sett mer enn meg, den tredje var tidlgere omtalte klassevenninne. Vi snakket først da med rektor, og oppga telefonnummerene våre så vi kunne bli kontaktet senere på kvelden. På ettermiddagen fikk vi en telefon fra en på politikammeret som lurte på om vi kunne komme ned og ta en prat. Det var ikke noe problem, ettersom jeg var av den oppfatning at det var helt uoffisielt, og kun for å hjelpe politiet kartlegge situasjonen. Jeg og en kamerat som også så det drar ned sammen, og blir fort satt i hvert vårt rom. Så begynner de å ta fullt vitneavhør. Ettersom jeg aldri hadde vært i avhør før, skjønnte jeg ikke dette før etterpå. Heldigvis for meg kunne jeg ikke identifisere noen av voldsmennene, og slapp derfor også å bli kalt inn til rettsak.
Min klassevenninne var ikke så heldig. Hun kunne identifisere dem, og ble derfor kalt inn som vitne i rettsaken. Dette hadde hun ikke særlig lyst til, spesielt ettersom det gikk rykter om at de tiltalte i saken tidligere hadde slått til en jente med jernstang. Hun bad derfor om å få vitne anonymt, over telefon. Hun snakket med en politimann, som sa at dette nok kom til å gå greit. Hun dro derfor på hyttetur den dagen rettsaken var på (grunnen til dette vet jeg ikke). Hun ble vekket av en telefon fra foreldrene om at politiet ransaket huset deres for å lete etter henne. Hun ble deretter tvunget til å komme seg til rettsalen, som viste seg å være et konferanserom på størrelse med et lite klasserom, der hun måtte sitte og forklare seg 2 meter unna de tiltalte.
Derfor kommer jeg aldri til å vitne i en slik sak, med mindre offeret er en av mine venner. Når politiet ikke kan garantere for min sikkerhet, så er ikke det en risiko jeg er villig til å ta, og kan ikke oppfordre trådstarter til å gjøre det heller.
Bare si at du ikke husker, hvis de drar opp du sa det og det i avhør sier du bare "Det er mulig det, men nå er jeg ikke helt sikker, jeg husker ikke", etc. (Politiet sier jo selv at når du er vitne til noe, og inne til avhør, at du bør skrive ned det du husker, så du ikke skal glemme det.)
