Hei.
Må lufte litt frustrasjon i disse dager.
Jeg er en kar i 30årene som har familie, sikker jobb, og hele standardsulamitten. Jeg har siden ungdomsårene ikke vært ukjent ovenfor cannabis, men et relativt magert forbrukt på mellom 1 og 5 gram i året. Problemet som kanskje noen kjenner seg igjen i er tilgjengelighet for oss som ikke er i noe spesielt "miljø" - eller har kontakter som sådan. Og i tillegg er maks forsiktig med tanke på represalier fra myndighetene.
Jeg har en tendens til å helle mot alkohol for min avkobling, og dette er egentlig ikke noe jeg trives med. En del glass vin eller x antall øl, og dagen derpå er plutselig ikke like kul. Kunne heller tenkt meg å ta meg en blås til kveldskos, men samfunn og stigma setter en stopper for det.
Jeg har en person jeg kan spørre i ny og ne om kan fikse noe til meg, selvsagt alltid av uvvisst kvalitet, men jeg slipper i hvertfall gå på gaten eller bli kjent med ymse personer. Det er selvsagt en person som er en hel arbeidsdag unna i kjøreavstand, og med familie og det hele er det ikke alltid "bare bare" - Har i "disse tider" ikke hatt THC i blodbanene siste halve året, men kjenner at det typiske vinglasset på kvelden alle snakker om ikke er helt det samme.
Jeg følger debatten om legalisering med argusøyne, men har ikke noen store forhåpninger på den fronten på MANGE år for å si det slik.
Dette blir stort sett en rant, men formålet med posten er vel i grunn å høre om andre i tilsvarende situasjon. Altså - samfunnet fordømmer (og styrer for mitt vedkommende) hvordan jeg skal nyte min "helgerus" - Hvordan løser folk denne problemstillingen? Inntrykket jeg sitter med er at jeg ikke er alene i denne situasjonen. Normal hverdag/jobb - kun et magert ønske om å nyte cannabis fremfor alkohol som kos.
Må lufte litt frustrasjon i disse dager.
Jeg er en kar i 30årene som har familie, sikker jobb, og hele standardsulamitten. Jeg har siden ungdomsårene ikke vært ukjent ovenfor cannabis, men et relativt magert forbrukt på mellom 1 og 5 gram i året. Problemet som kanskje noen kjenner seg igjen i er tilgjengelighet for oss som ikke er i noe spesielt "miljø" - eller har kontakter som sådan. Og i tillegg er maks forsiktig med tanke på represalier fra myndighetene.
Jeg har en tendens til å helle mot alkohol for min avkobling, og dette er egentlig ikke noe jeg trives med. En del glass vin eller x antall øl, og dagen derpå er plutselig ikke like kul. Kunne heller tenkt meg å ta meg en blås til kveldskos, men samfunn og stigma setter en stopper for det.
Jeg har en person jeg kan spørre i ny og ne om kan fikse noe til meg, selvsagt alltid av uvvisst kvalitet, men jeg slipper i hvertfall gå på gaten eller bli kjent med ymse personer. Det er selvsagt en person som er en hel arbeidsdag unna i kjøreavstand, og med familie og det hele er det ikke alltid "bare bare" - Har i "disse tider" ikke hatt THC i blodbanene siste halve året, men kjenner at det typiske vinglasset på kvelden alle snakker om ikke er helt det samme.
Jeg følger debatten om legalisering med argusøyne, men har ikke noen store forhåpninger på den fronten på MANGE år for å si det slik.
Dette blir stort sett en rant, men formålet med posten er vel i grunn å høre om andre i tilsvarende situasjon. Altså - samfunnet fordømmer (og styrer for mitt vedkommende) hvordan jeg skal nyte min "helgerus" - Hvordan løser folk denne problemstillingen? Inntrykket jeg sitter med er at jeg ikke er alene i denne situasjonen. Normal hverdag/jobb - kun et magert ønske om å nyte cannabis fremfor alkohol som kos.