Hvis du virkelig vil lære deg kvantefysikk må du belage deg på å lære vanvittige mengder matematikk først. Uten avansert kalkulus har du ikke muligheten til å forstå kvantefysikk.
Universets opprinnelse og utvikling lærer man om i kosmologien, men man støter også på litt kvantefysikk.

The Road To Reality av Roger Penrose skal visstnok være bra. De 18 første kapitlene (IIRC) omhandler matematikk som er nødvendig for å forstå resten av boka.

The Rebel: Generell relativitetsteori og kvantefysikk er to veldig forskjellige ting. Et av de største problemene innen fysikken i dag er å forene generell relativitet og kvantefysikk, noe fysikere ikke har lyktes å gjøre ennå.

Du kan bestille fysikkbøker som brukes på videregående, feks? Selv om de dekker mer enn kvantefysikk, så står det ganske så greit i de bøkene.

Ettertanke: Nuvel, kvantefysikk er ikke en del av Fysikk1, men er en del av det i Fysikk 2. (Jeg har ikke hatt fysikk2, så kan ikke si noe mer)
http://www.ark.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2954211

Når det gjelder universet, bør du nok kanskje begynne med astrofysikk. Skal du gå dypere, må du lære om partikler og hvordan disse kan fusjonere/fisjonere, og hvilke reaksjoner dette gir (fusjoner i sola sender ut fotoner, som gir lys).
I kvatefysikken handler det mye om kvarker, nøitriner og andre partikler (som betyr du må lese om partikler først).

Jeg har bare hatt fysikk1, men har en utrolig flink lærer som elsker å bruke digitale hjelpemidler. skal se etter om han har noen presentasjoner om kvantefysikk liggende.

Edit: Om det bor en pirat i deg, kan du søke etter ulike BBC-dokumentarer. Jeg har sett flere om Eistein, universet og kvatemekanikk som er veldig bra.

Edit2: interessant lesing om emnet kan være kvarker, LHC/CERN, Higgs-partikkelen/Higgs-feltet

akkurat den som trigget min latente interesse

Kvantefysikk blir veldig fort veldig matematisk. Dokumentarer kan være en grei måte for å få den helt groveste oversikten, men det blir ofte fremstilt på en måte som nesten grenser til feil. I kvantefysikkens verden er reglene helt annerledes enn i vår makroskopiske verden, så å forklare ting på en kvalitativ måte med analogier fra hverdagen er ofte umulig.

Men, hvis du vil lære kvantefysikk, så er det en stor fordel å kunne matematikk som angår trippelintegraler, operatoralgebra, differensiallikninger, komplekse tall og grunnleggende sannsynlighetsregning. Hvis det stemmer at kvantefysikk er en del av Fysikk 2 på videregående, så ta en titt på de bøkene, ettersom de i så fall inneholde den enkleste kvantefysikken som man ikke trenger så avansert matematikk for å få til.

Du kan også ta en titt her, selv om jeg ikke har lest artikkelen selv og dermed ikke kan gå god for at den er lettfattelig:
http://en.wikipedia.org/wiki/Introdu...ntum_mechanics

Om du er ute etter en brukbar dokumentarserie som tar for seg diverse kosmologi-temaer og nærliggende fysikk vil jeg anbefale "Through the wormhole".

http://science.discovery.com/tv/through-the-wormhole/

Om du sjekker "bukta" finner du en fin HD-versjon.

http://www.google.com/search?hl=no&t...=&oq=&gs_rfai=

Ett semesters leksjoner i fysikk fra Berkley University i California. Utrolig dyktig foreleser (Richard A. Muller).

Har selv sett nesten alle leksjonene(varer ca 1 time hver) og synes han er dyktig til å bruke praktiske eksempler og forklare hvordan interessante ting fungerer, uten at man må kunne mye matte. Jeg føler at jeg skjønner en del utifra logikk og resonnement. (du trenger ikke være dreven på 2. og 3. gradslikninger for å ha en sterk forståelse av basics innen fysikk(?).

Lykke til

Andregradslikninger er vel ungdomsskolepensum om jeg ikke husker feil, så den bør vel sitte.

Ellers har du rett i at man i grunnleggende (klassisk) fysikk ikke trenger så avansert matematikk for å kunne forstå det på et prinsipielt nivå. Kvantefysikken blir litt annerledes, spesielt hvis man skal mer enn å pirke litt ytterst i overflaten, fordi reglene i den verden er så fundamentalt annerledes enn i vår klassiske oppfattelse av verden. Ting har ikke lenger en spesifikk posisjon, utstrekning eller fart, for eksempel. Ting er kort sagt så annerledes at man kun kan "forstå" det ved å følge matematikken. Og jeg setter "forstå" i anførselstegn, fordi ingen kan virkelig si at de forstår kvantefysikken – man bare lar matematikken vise vei og godtar konsekvensene.

Jeg vil absolutt ikke demotivere noen fra å prøve seg på kvantefysikk uten særlig matematisk bakgrunn, men det er greit å vite dette når man plutselig butter mot noe som virker fullstendig tullete – det er da ikke fatteevnen din det er noe feil med, men matematikkunnskapene.

Selvfølgelig gjør den det, er en grunn til at vi tar massen med i likningen:
F = ma

hvor m er massen og a er akselerasjonen (g =~ 9,81 m/s^2).
Akselerasjonen er dog konstant, derav "gravitasjonskonstanten". Men siden massen spiller en rolle, vil to legmer med lik akselerasjon, men ulik masse, ha ulik kraft.

la meg rette meg selv litt:

jeg mente tyngdeakselerasjonen istedenfor "gravitasjonskonstanten". I ditt eksempel trekker du inn månen, og det er en annen sak. Et så stort objekt vil også dra på jorden istedenfor at jorden trekker objektet mot seg, og da blir F = ma litt feil.

Tror du missforstod meg litt her Provo.

Jeg mente ikke hva som skal til for å bli en professor, men hva som skal til for å lære seg det en professer som underviser i kvantefysikk kan.

Vil anbefale at du først prøver å forstå hva det vil si at noe er kvantisert! Hvis jeg sier at energi er kvantisert, hva betyr det? (Snakker nå om kvantekjemi jeg da..)

"Energi kan bare mottas og utsendes i pakker, såkalt kvanter" - Altså, du kan tilføre konstante mengder med energi til et hydrogenatom, men det hydrogenatomet kan bare ta imot energien i pakker. Den kan ikke ta imot en og en "energipartikkel" men det må mottas i pakker. Størrelsen på pakkene øker i ^2 såvidt jeg husker.

En fi nmåte å illustrere dette på er med spektrometri. Altså at man sender energi gjennom et rør med hydrogengass og ser med et spektrometri hvilke lysbølger hydrogenatomet sender ut. Hvis hydrongeatomet sender ut hele lysspekteret så vil det si at hydrogenatomet kan absorbere alle energibølgene uavhengig av bølgelengde (Bølgelengde sier noe om hvilken energi den bølgen har), og sende ut energien kontinuerlig. Altså at hydrogenatomet kan absorbere og reflektere uansett hvor mye energi du tilfører.

Dette er IKKE tilfelle. Hvis man ser på hydrogengass gjennom et spektrometer (http://www.naturfag.no/aim/naturfag/...try=428x510%3E), så ser man at man får noen klare tydelige streker. Disse strekene angir hvor mye energi man må tilføre hydrogenatomet for at det skal sende ut fotoner med den viste bølgelengden. (Energi tilført vil da si bølgelengden på energien som blir tilført)

Dette beviser at Hydrogenatomet bare kan absorbere energi i pakker. Den kan bare sende ut og ta imot energi med riktig bølgelengde.

Hvis du vil lese mer om hvorfor energi bare kan mottas og sendes ut i disse pakkene så kan du lese deg opp på Schrödinger ligningen og partikkel i en boks.

EDIT: Ble kanskje litt overkill dette her? Er kanskje noen andre som har studert kvantekjemi som kan rette opp mine eventuelle feil.

Kan også bare si noe kjapt om heisenbergs usikkerhetsprinsipp.

Elektroner beveger seg ikke i sirkelformede baner rundt kjernen. Schrödinger ligningen med bølgefunksjoner gir deg ikke et svar som sier deg at her er partikkelen, og her skal den. Den sier noe om SANNSYNLIGHETEN for å finne en partikkel (elektron) i det gitte rommet. Jo større sannsynlighet for å finne partikkelen, jo mindre vet du om hvor den har tenkt seg hen. Du kan faktisk aldri vite hvor en partikkel er hen ved en gitt tid.

Hvis vi kjenner eksakt posisjon for et elektron vet vi ingen ting om dets impuls, og følgelig ingen ting om dets fart eller energi. Vi kan også i teorien bestemme impuls eksakt, men da vet vi ingen ting om elektronets posisjon. Heisenbergs usikkerhetsprinsipp, eller uskarphetsprinsippet som det også kalles, er selve kjernen i kvanteteorien.

Denne uskarpheten skyldes ikke måleunøyaktighet, men en faktisk uskarphet i materien. Vår beskrivelse av materie som faste partikler er i utgangspunktet unøyaktig, det riktige er å beskrive den med bølgefunksjoner. Uskarpheten er en konsekvens av at vi prøver å forstå elementærpratiklene med de modeller vi bruker for å forklare klinkekuler og fotballer.