Idag kom den nyheten jeg håpet jeg ikke skulle høre, jeg ble ringt opp idag av en kompis som spurte meg.
"Har du sett nyhetene?". Jeg svarte nei, og lurte på hva som skjer? Fant ut da at de hadde funnet liket av Faiza Ashraf. Jenta som ble kidnappet for 3 uker tilbake.
Kan starte med å si at jeg ikke visste hvem hun var og kjente henne heller ikke. Men helt siden hun ble borte så har jeg vært skikkelig betatt av denne saken, grunnen vet jeg ikke.
Vi er jo vitne til mord og andre grove kriminelle handlinger til daglig. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke har tenker så mye over kriminalitet som ikke rammer meg direkte. Jeg leser det i avisen og glemmer det dagen etter, kanskje jeg sjapt tenker over det før jeg legger meg. Men det er det.
Men det som skiller denne saken spesielt i mine øyne er at hvor lavt et menneske kan synke.
Sist gang jeg ble så sjokkert og trist over en drapssak var når en far drepte sin 4 år gammel datter med en slegge. Da var jeg helt fra meg, var så sur og irritert men hva kan man gjøre? Skal man starte å lynsje vedkommende?
Skal man godta at 12 år fengsel er godt nok for en mann som drepte datteren sin med slegge fordi han er psykisk ustabil?
Drapet på Faiza Ashraf gjør meg kvalm, det var snakk om en blid og livsglad jente som studerte og jobbet på H&M.
Hun var av Pakistansk opprinnelse og hadde en stor familie som var glad i henne. Et sted i livet hennes ble en taxi sjåfør betatt av henne. Og det kostet henne livet.
Hvis hypotesten til Politiet er riktig så betalte en 28 år gammel Norsk-Pakistaner et pengebeløp til en etnisk nordmann for å kidnappe Faiza Ashraf. Et eller annet sted på veien gikk det galt og det endte opp med et kaldblodig drap på Faiza Ashraf. Hun var jo ikke stand til å forsvare seg selv.
Problemet mitt er at jeg klarer å forestille hele drapet i hodet mitt.
- Jeg kan se for meg at hun ligger bak i bagasjen på den bilen og lurer på hva som skjer.
- Jeg kan se for meg at hun prøver frebilsk å prøve å fortelle Politet hvor hun er på vei.
- Jeg kan se at gjerningsmannen åpner bagasjen og skyter henne på kloss hold, hvis det var sånn det skjedde.
Videre så dumper han liket og prøver å glemme alt dette.
Hvordan kan noen bare prøve å glemme at du nettopp har drept ei jente og dumpet liket i snøen? Og vite at folk leter etter henne og familien savner henne!
Livet til Faiza Ashraf endte Onsdag 3.Februar av en drapsmann som mottok et lite pengebeløp for gjerningen!
"Har du sett nyhetene?". Jeg svarte nei, og lurte på hva som skjer? Fant ut da at de hadde funnet liket av Faiza Ashraf. Jenta som ble kidnappet for 3 uker tilbake.
Kan starte med å si at jeg ikke visste hvem hun var og kjente henne heller ikke. Men helt siden hun ble borte så har jeg vært skikkelig betatt av denne saken, grunnen vet jeg ikke.
Vi er jo vitne til mord og andre grove kriminelle handlinger til daglig. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke har tenker så mye over kriminalitet som ikke rammer meg direkte. Jeg leser det i avisen og glemmer det dagen etter, kanskje jeg sjapt tenker over det før jeg legger meg. Men det er det.
Men det som skiller denne saken spesielt i mine øyne er at hvor lavt et menneske kan synke.
Sist gang jeg ble så sjokkert og trist over en drapssak var når en far drepte sin 4 år gammel datter med en slegge. Da var jeg helt fra meg, var så sur og irritert men hva kan man gjøre? Skal man starte å lynsje vedkommende?
Skal man godta at 12 år fengsel er godt nok for en mann som drepte datteren sin med slegge fordi han er psykisk ustabil?
Drapet på Faiza Ashraf gjør meg kvalm, det var snakk om en blid og livsglad jente som studerte og jobbet på H&M.
Hun var av Pakistansk opprinnelse og hadde en stor familie som var glad i henne. Et sted i livet hennes ble en taxi sjåfør betatt av henne. Og det kostet henne livet.
Hvis hypotesten til Politiet er riktig så betalte en 28 år gammel Norsk-Pakistaner et pengebeløp til en etnisk nordmann for å kidnappe Faiza Ashraf. Et eller annet sted på veien gikk det galt og det endte opp med et kaldblodig drap på Faiza Ashraf. Hun var jo ikke stand til å forsvare seg selv.
Problemet mitt er at jeg klarer å forestille hele drapet i hodet mitt.
- Jeg kan se for meg at hun ligger bak i bagasjen på den bilen og lurer på hva som skjer.
- Jeg kan se for meg at hun prøver frebilsk å prøve å fortelle Politet hvor hun er på vei.
- Jeg kan se at gjerningsmannen åpner bagasjen og skyter henne på kloss hold, hvis det var sånn det skjedde.
Videre så dumper han liket og prøver å glemme alt dette.
Hvordan kan noen bare prøve å glemme at du nettopp har drept ei jente og dumpet liket i snøen? Og vite at folk leter etter henne og familien savner henne!
Livet til Faiza Ashraf endte Onsdag 3.Februar av en drapsmann som mottok et lite pengebeløp for gjerningen!