lang historie, men skal prøve å gjøre den kort.
jeg og typen møttes for noen år siden, vi rusa oss på speed begge to.
jeg hadde mer eller mindre slutta, så ble jeg gravid, og fikk en unge.
men nå klarer ikke han å slutte. det er så jævli slitsomt. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. han lyver og bryter avtaler, roter til alt, iallefall økonomien sin.
han ruser seg ikke hele tia da, men et par ganger i mnden kanskje... noen ganger mer, noen ganger mindre. jeg er der for han hele tiden, han får komme til meg (bor hver for oss pga dette) og sove ut rusen og spise osv. han behandler meg som dritt enkelte ganger, men jeg er ikke så veldig nærtagende, så det går bra...jeg vet jo det er pga hans ekstremt korte lunte kombinert med rusmisbruket. han er jo snill ellers og sier alltid unnskyld for at han oppfører seg sånn... men altså poenget her da... bør jeg bare la han holde på sånn, og la han finne ut av det selv, fortsette å være der for han, eller bør jeg stille han et ultimatum?
han vil jo slutte, men han får det liksom ikke helt til pluss at livssituasjonen hans er så håpløs for tiden. men han vil jo ha et normalt liv. men han er absolutt på rett spor føler jeg, humøret er bedre, han er mere positiv enn før og han er ikke så mye ute og ruser seg.
sånn jeg ser det, så hjelper det ikke å stille krav, for det er ikke for min skyld han må slutte, det er for sin egen del, og ungene... så han må få gjøre det på sin måte uten at jeg henger over han og maser...
men jeg lurer på om det er noen som har erfaringer... som kan svare meg på dette.
har jo rusa meg selv og, men for meg var det null problem å slutte (sikkert delvis pga at jeg ble gravid like etterpå da) så jeg har liksom ikke noe grunnlag for å vite hvordan jeg skal forholde meg til problemet hans liksom.
og avrusningsklinikk osv er uaktuellt for han... han er motivert til å slutte, men han kommer aldri til å legge seg inn... han hadde gått bananas etter en dag.

Det er ikke lett å svare "korrekt" på dette, uten å ha satt seg ordentlig inn i situasjonen, men jeg tror det beste ville vært en mellomløsning mellom å la han holde på, og å stille han et ultimatum. Når situasjonen er blitt slik at dere er foreldre, burde han kutte ned (helst ut) speeden for godt.

Hadde jeg vært deg, ville jeg vist min misnøye med situasjonen. Men prøvd å forklare han det rolig og sivilisert. Du kan også hjelpe han å slutte?

selvfølgelig har jeg vist min misnøye. vi snakker jo mye om det, og jeg har mange ganger sagt at jeg ikke orker mer. men jeg kan ikke bare forlate han heller... da tror jeg ikke han orker mer iallefall...

En ting som kunne funket, hvis det var aktuelt, hadde vært å flytte ut på landet/mindre by. Et miljøskifte er veldig sunt i slike situasjoner. Forhåpentligvis blir speeden igjen i Oslo.

I tilegg er det vel et fint sted å fostre opp et barn?

ååhhh... vi har prøvd. bor på landet så det holder, men den speeden får man alltids tak i. men det er vel kanskje nettopp derfor han kun ruser seg i perioder da. mulig det hadde vært mye mer hvis vi hadde bodd i byen... eller, det hadde helt sikkert vært mye mer da. bodde jo i byen da vi begge holdt på...

Du sier at han er på rett spor nå, følg han til perrongen.
Spinner han bare på sporene så må du nesten gi han et valg mellom deg å ungen eller speed... Viktig å si klart i fra!

Som mor, så skjønner du vel at ungen din ikke kan ha en far som ruser seg og hvis ingen ting nytter så ser jeg ingen andre utveier.
Liker å tro at det ikke er så ille, så han velger ungen

så lenge han ikke er motivert kommer han aldri til å slutte uansett, viktig å ikke presse han for mye, men samtidig støtte, motivere og hjelpe han å holde seg vekke.

veit at eg ikke hadde klart å slutte uten motivasjon, eller god grunn( som han etter min mening har)

Jeg har ca samme historien som dukjærenorge.

Etter mine erfaringer så spiller det nesten ingen rolle hvor motivert man KANN være.Motivasjonen fyker opp og ned stadigvekk.En dag kan mann være 100% sikker på att man både vill og att man klarer det, for neste dag sitte med tryne trykt ned i møkka.Jeg hadde samme synet på "hjelp" som typen din,men jeg MÅTTE ta kontakt med ett rusteam vist jeg skulle ha noen som helst tjangs til og beholde dama og ungen som allerede hadde flyttet fra meg.Jeg jikk til timen jeg hadde fått tilldelt og ble positivt overasket.Jeg hadde aldri trodd slikt "psycho dritt" skulle funke på meg,men jeg fant ut grunner til att jeg "trenger" å ruse meg osv.Det hjelper virkelig.Men jeg hadde ALDRI gått til timen vist ikke dama stilte ultimatet.Nå går jeg en gang i uken og har ikke gira eller røyka harsj/drukket på 2 måneder,og motivasjonen virker og bli sterkere og strekere.Jeg har bestemt meg fårr og prøve med kunn treapi i første ommgang,og vist jeg sprekker så legger de meg rett inn.Men nå ble det mye meg hær.....

Mitt tips til deg rhcp83 er og rett og slett stille han ett ultimatum.Og det ultimatume er "prøv hjelp i det minste eller sayonara bye bye".

Jeg kjenner meg gått igjenn med typen din sin oppførsel og vet att det ikke er enkelt og være han heller,men avogtil så er det beste og sette hardt mot hardt.Man skulle kunne gjøre ALT får sin egen unge.I hvertfall prøve hjelp vist hjelpen er til stede.

Hei, jeg er mann/gutt på 29 som var i samme situasjon.J eg rusa meg på eer og amf og pepper siden jeg var 14, fram til 20 års alderen gjorde jeg det fler ganger i uka, og når jeg ble 20 ble det oftere, men så fikk jeg 1 barn. Og da skjønte jeg at jeg måte slutte, så jeg dro på avrusning for alkoholen og dopen. Det var drit vansklig og slutte med Ølen, men dopen slutte seg selv, når jeg først tok meg i nakken og tenkte på dattera mi. Tror ikke du kan gjøre så jævli mye, før han skjønner at hvis han vil at ungen hans skal vokse opp med en friker til far, så er det ett jævli dårlig valg, og som jeg forsto----DET GJØR HAN TIL EN EGOISTISK TULLING, hvis barnet ikke går foran speeden så er han vel ikke så mye og spare på.....Og hvis han attpå til er en drittsekk mot deg, så burde du vel og komme deg videre, ikke bare for deg selv, men også for barnet dit..

Uansett, lykke til, er sikkert ikke lett og ta det skrittet. Men tenk på barnet dit, og hva som er best for det...

det jeg hadde håpet på at han ville få hjelp, men han har utelukket det helt hele tiden. men for et par uker siden begynte han å snakke om det faktisk... men virker som han har slått det ifra seg igjen. har nesten aldri prøvd å nevnt det til han før, for jeg vet hvilken holdning han har til det, men etter han selv nevnte det så har jeg faktisk vurdert tanken å kreve at han prøver det. er så fint å høre historien til noen som har vært i hans situasjon...
han er helt sånn anti-psykolog... og generelt hater han at folk forteller han hva han føler og hvorfor han handler sånn og sånn... men jeg synes han bør gi det en sjans...

Prøv og legg fremm "ultimatet" en "dagen derpå" vist du skjønner.

Da dama viste meg hvor landet ligger var jeg på en syk nedtur,og da er det extremt lett og la seg rive med.I hvertfall for meg.Det skal også sies att jeg grudde meg noe jævlig til første timen og jeg følte att jeg ikke hadde nytte for det.Løsningen da var att jeg tok meg en "tre dagers" før jeg hadde time hos rus terapauten.Mann kjenner bedre hva mann trenger når mann er langt nede.

hvis ikke det er aktuelt for han å inn på en rehabiliteringsklinikk så kan han jo prøve å komme seg inn på ruspoliklinisk behandling da går man til en psykriatisk sykepleier eller en psykolog å snakker det kan hjelpe han til å skjønne litt av hvert. men for at det skal funke så må han gå på timene. det å bare gå en gang i ny å ne funker ikke det ser jeg på mange venner av meg som har prøvd det...

håper du klarer å finne ut av det å hadde jeg vært deg hadde jeg satt en frist på at innen da så må han slutte å ruse seg eler så kan han ikke ha noe med ungen å gjøre for en unge av en rusmisbruker har vi vel alle sett hva som har skjedd med. det funker veldig dårlig for ungen! det vet jeg så altfor godt. har ikke erfart det selv men kjenner en del unger av rusmisbrukere å det funker veldig dårlig...

Hva tenker du på? Drugs og kids går ikke sammen, hva er mest viktig for deg, barnet eller typen?