De fleste har vel fått med seg en artikkel eller flere om den norske skolen og spørsmålet rundt kvaliteten av selve læringen. Enten man skylder på lærerne eller elevene.
Jeg har en litt annet teori om hva som feiler det norske systemet og hvorfor den norske kompetansen gradvis blir dårligere. Man har vel vært inne på samme teori når man diskuterer hvor nødvendig det er å lære nynorsk på skolen blant annet, så jeg er ikke direkte den første med denne teorien.
I begynnelsen av mitt forkurs år på HiST, lærte vi studieteknikk. Da fikk vi se fine grafer over hvor fort man glemmer dersom man ikke repeterer stoffet. Og man glemmer skremmende fort.
Så mitt spørsmål er kanskje om vi lærer for mye? At pensum er alt for bredt? Gjennomsnittet husker vel rundt 10-20% av det de f.eks. lærte på VGS etter noen år om jeg ikke husker helt feil.
Et eksempel er at stort sett alle jeg kjenner som har gått yrkesfag (inkl. meg selv) brukte stort sett ingenting eller meget lite av det de lærte på skolen når de begynte som lærling. Når det gjelder meg selv lærte jeg ikke en gang hva statisk elektrisitet gjorde med elektronikk, når jeg gikk elektronikk. Statisk elektrisitet er noe av det som var mest vektlagt hos meg som lærling.
Så hvor mange av dere har gått yrkesfag på VGS og brukt mye av det dere lærte i ettertid? Kunne det ikke ha holdt med kurs i noen måneder, deretter begynt direkte som lærling?
Nå er ikke jeg ferdig med ingeniørstudiene, men flere jeg kjenner som er ferdig sier at man "ikke" kan noe når man ferdig. At man har lært mye, men har veldig liten rettet kompetanse og man bruker ikke halvparten av det når man begynner å jobbe.
Samme gjelder vel nynorsk i f.eks. 10. klassen. Dette har vært diskutert mye, men burde det kanskje ikke vært et valgfag? Eller med andre ord: Burde ikke de fleste fag være valgfag? Slik at man får spisset kompetansen etter det man ønsker å jobbe med?
Min konklusjon
Jeg mener da at vi lærer for mye som vi til slutt glemmer uansett. Har man også liten interesse for faget og ikke skjønner hvorfor man har det, glemmer man enda fortere. Dermed vil jeg si det er ganske forgjeves å gå så mye/lenge skole, om man vet hva man ønsker å jobbe med i fremtiden. Man kunne heller ha brukt tiden på å lære det man trenger.
Jeg skal utdanne meg innen data. Norsk og engelsk er viktig i en generell jobbsituasjon, så er glad for at jeg har lært det på forkurset. Men kjemi derimot? Samfunnsfag, matematikken og fysikken kunne vel ha blitt kuttet ned en smule.
Selvfølgelig mener også at alle bør lære en viss basis kunnskap, men den bør i alle fall gå bort når man velger frivillige skoler som VGS og Høgskoler.
Skolen - Grunn til bekymring: http://www.adressa.no/meninger/kroni...cle1167170.ece
Kjemper for høstferieuka: http://www.adressa.no/student/article1320599.ece (<-- noen av kommentarene på denne artikkelen sier at vi burde nesten ikke ha ferie)
Jeg har en litt annet teori om hva som feiler det norske systemet og hvorfor den norske kompetansen gradvis blir dårligere. Man har vel vært inne på samme teori når man diskuterer hvor nødvendig det er å lære nynorsk på skolen blant annet, så jeg er ikke direkte den første med denne teorien.
I begynnelsen av mitt forkurs år på HiST, lærte vi studieteknikk. Da fikk vi se fine grafer over hvor fort man glemmer dersom man ikke repeterer stoffet. Og man glemmer skremmende fort.
Så mitt spørsmål er kanskje om vi lærer for mye? At pensum er alt for bredt? Gjennomsnittet husker vel rundt 10-20% av det de f.eks. lærte på VGS etter noen år om jeg ikke husker helt feil.
Et eksempel er at stort sett alle jeg kjenner som har gått yrkesfag (inkl. meg selv) brukte stort sett ingenting eller meget lite av det de lærte på skolen når de begynte som lærling. Når det gjelder meg selv lærte jeg ikke en gang hva statisk elektrisitet gjorde med elektronikk, når jeg gikk elektronikk. Statisk elektrisitet er noe av det som var mest vektlagt hos meg som lærling.
Så hvor mange av dere har gått yrkesfag på VGS og brukt mye av det dere lærte i ettertid? Kunne det ikke ha holdt med kurs i noen måneder, deretter begynt direkte som lærling?
Nå er ikke jeg ferdig med ingeniørstudiene, men flere jeg kjenner som er ferdig sier at man "ikke" kan noe når man ferdig. At man har lært mye, men har veldig liten rettet kompetanse og man bruker ikke halvparten av det når man begynner å jobbe.
Samme gjelder vel nynorsk i f.eks. 10. klassen. Dette har vært diskutert mye, men burde det kanskje ikke vært et valgfag? Eller med andre ord: Burde ikke de fleste fag være valgfag? Slik at man får spisset kompetansen etter det man ønsker å jobbe med?
Min konklusjon
Jeg mener da at vi lærer for mye som vi til slutt glemmer uansett. Har man også liten interesse for faget og ikke skjønner hvorfor man har det, glemmer man enda fortere. Dermed vil jeg si det er ganske forgjeves å gå så mye/lenge skole, om man vet hva man ønsker å jobbe med i fremtiden. Man kunne heller ha brukt tiden på å lære det man trenger.
Jeg skal utdanne meg innen data. Norsk og engelsk er viktig i en generell jobbsituasjon, så er glad for at jeg har lært det på forkurset. Men kjemi derimot? Samfunnsfag, matematikken og fysikken kunne vel ha blitt kuttet ned en smule.
Selvfølgelig mener også at alle bør lære en viss basis kunnskap, men den bør i alle fall gå bort når man velger frivillige skoler som VGS og Høgskoler.
Skolen - Grunn til bekymring: http://www.adressa.no/meninger/kroni...cle1167170.ece
Kjemper for høstferieuka: http://www.adressa.no/student/article1320599.ece (<-- noen av kommentarene på denne artikkelen sier at vi burde nesten ikke ha ferie)