Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 3214
God kveld.

Jeg vil først begynne med å påpeke at jeg er en hyppig bruker av nFF og da spesielt rusmiddelforumet. Jeg har lest en god del om rusmidler både her og på andre sider, og har funnet emnet psykedelika ekstremt interessant. Selv er den eneste erfaringen min innenfor dette kun en god del weed/hasj røyking, samt en veldig mild trip på Hawaiian Baby Woodrose frø.

Etter å ha lest om en god del erfaringer og triprapporter, har jeg merket meg en ting som går igjen. Begrepet utvidet bevissthet.

Det virker som om folk er under den oppfatning, at ved inntak av LSD, psilycobin, Salvia og andre hallusinogener, utvider man bevisstheten til å sanse og oppfatte ting man ikke ville gjort i sin vanlige bevisste tilstand.

Uten å kunne si helt sikkert hva som ligger i begrepet utvidet bevissthet, vil jeg tro at det er dette: Utvidet fargesyn og hørsel, og det at man tenker på en helt annen måte.

Jeg har forstått det slik, at mange mener at de kommer frem til løsninger på mye rart under en trip. At man plutselig forstår ting man aldri har forstått før. Om seg selv, om andre, om livet og sikkert om hva som helst.

Så kommer vi til spørsmålet mitt som kommer til å bli veldig vanskelig å forklare. Hva ligger i begrepet utvidet bevissthet? Hvordan kan man være så sikker på at det er dét det er, og ikke en forvrengt bevissthet.? At det er et utvidet fargesyn, og ikke et forvrengt fargesyn?

Jeg mener, folk virker så 100% sikre på at de løsningene og svarene man kommer frem til under en trip, er ”de riktige” svarene.

Grunnen til at jeg stiller disse spørsmålene, har mye å gjøre med at en veldig god venn av meg er blitt psykotisk og har blitt lagt inn. I den tiden jeg var med han mens han var psykotisk, merka jeg meg en god del likhetstrekk mellom måten han var på, og måten jeg tror man opplever en trip. Han mente han forstod ting som han ikke kunne forklare, kunne liksom lese andre mennesker på en helt annen level enn før. Bare at dette var jo fiksjon fra han sin side. Men for han, mens han var i den tilstanden, var dette helt logisk.

Så, hvordan kan man skille mellom en psykose(forvrengt bevissthet/vrangforestillinger) og en utvidet bevissthet? Hvordan kan du vite at de svarene du kommer fram til, med psykedelika, ikke bare er ”vrangforestillinger”? At hele LSD-rusen ikke bare egentlig er en eneste midlertidig psykose?

Jeg kan nok selv tenke meg til deler av svaret. Om det kommer noe positivt ut av det, kan det jo umulig defineres som en psykose? (en psykisk lidelse defineres som noe som hemmer deg i dagliglivet). Og mange hevder jo å ha fått positive opplevelser. Leste f.eks. om en som hadde slutta å røyke helt av seg selv etter en trip.

Hva er det positive du har fått ut av turinga di?
Tenker da på sånne ting som selvinnsikt og sånn, men hva legger du i det?
Folk som mener LSD er så life-changing. Ble du lykkeligere etterpå? På hvilken måte er det life-changing?

Har også merka meg veldig mange liksom ”wannabe psykonauter” (kanskje bare mitt inntrykk selvfølgelig), som skriver en eller annen triprapport om flein eller noe, og bare sånn på slutten legger til at: ”Etterpå satt jeg med ny innsikt i meg selv. Det var digg” Uten at det egentlig virker som om de vet hva de snakker om i det hele tatt.

Ok det her ble veldig langt og kanskje litt rotete. Det her er vel egentlig bare veldig mange tanker jeg har rundt dette. Håper også ingen tror at jeg kritiserer bruken av psykedelika eller noe, på noen som helst måte.

Ps. Noen av trådene/postene mine har blitt sletta en del ganger uten at jeg har fått noen ordentlig grunn. Hvis en eller annen mod finner det for godt til å slette denne, vil jeg gjerne ha en grunn
Sist endret av Gamgee; 12. desember 2008 kl. 02:06.
En psykedelia tur har mange likhetstrekk, men er allikevel helt unik fra person til person.

Jeg kan ikke si stort annet, en at jeg skjønner hva du mener, men å forklare det kan bli noe vanskelig.

Psykedelia gir deg på en måte muligheten til å se på livet ditt fra noen andres øyne, man ser, hører og føler hvordan man oppfører seg mot andre og seg selv. Dette har gitt meg mye mer selvinnsikt.
Dette er hvertfall min mening, men en psykedelia rus inneholder også mye mer.
Det vanligste å få ut av en slik opplevelse hva positive ting angår er vel hovedsakelig høyere selvinnsikt og en større kontakt med sin egen underbevissthet. Man kan for eksempel plutselig bli langt mer bevisst på hvorfor man oppfører seg som man gjør, hvorfor man handler utifra gitte handlingsmønstere, hvorfor man reagerer som man gjør i visse situasjoner, hvilke slutninger i tankeprosessene som leder til hvilke konklusjoner, bakgrunnen for at de gjør akkurat det, osv.

Kort og godt, større innsikt i egen bevissthet, holdninger og problemer, noe som naturligvis åpner for å kunne forbedre seg og utvikle seg i nye og positive retninger.

I tillegg kan man oppleve å få nye perspektiver på virkeligheten, verden rundt seg og menneskene rundt seg. Du kan plutselig oppdage nye sammenhenger i alt fra fysiske eller biologiske til sosiale systemer, noe som kan være både tilfredsstillende og nyttig for videre intellektuell utvikling. Mange knytter også veldig sterke bånd til de menneske man deler slike opplevelser med, og erfarer at man både under selve opplevelsen og i etterkant kan ha en tilnærmet telepatisk kontakt med hverandre.

At man så i slike tilstander kan gjøre seg opp vrangforestillinger er det absolutt ingen tvil om, og det har nok alle erfarne psykonauter opplevd fra tid til annen. Det gjelder derfor å bruke god tid til å reflektere over opplevelsene sine i etterkant, og gjennomgå de kritiske tankeprosessene som er nødvendige for å kunne gjøre seg opp en mening som er basert på logikk og fornuft. Noen mennesker mangler jo evnen til å kunne gjøre dette, noe som lett kan føre til paranoide vrangforestillinger og andre psykiske problemer. Har hatt et par venner opp gjennom årene som har sklidd ned i det kaninhullet der, og det kommer man seg ikke nødvendigvis så lett ut av igjen..

Alt i alt avhenger resultatet av hva man legger i som innsats. Tar man de rette forhåndsreglene, er sunn og frisk, er i stand til å holde hodet kaldt og opprettholde en sunn kritisk sans så kan man hente mye verdifullt ut av disse opplevelsene.
Sist endret av mentalmelt; 12. desember 2008 kl. 03:00.
Takk mentalmelt, du forklarer godt som vanlig ;

Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Mange knytter også veldig sterke bånd til de menneske man deler slike opplevelser med, og erfarer at man både under selve opplevelsen og i etterkant kan ha en tilnærmet telepatisk kontakt med hverandre..
Vis hele sitatet...
Apropos det. Har du sett dette? To stykker som tripper kraftig på datura stramonium. De pæser en usynlig sigg.. (se fra ca 2:10)

http://www.youtube.com/watch?v=u12SZAyMp54
Jeg har aldri komt frem til noe særlig under selve turen, tankemønstrene blir alt for abstrakte (man tenker "på kryss av konsepter og språk", som jeg liker å si), men når effektene begynner å dabbe av og ting begynner å falle på plass igjen, tenker jeg mye bra. Mitt første soppforsøk fungerte aldri riktig, jeg ble bare litt light-headed den gangen, men når de milde effektene endelig begynte å roe seg, så satt jeg og leste en bok og slengte ut noen løse ord om noen nye sammenhenger jeg klarte å knytte. Kompisen min som skulle passe på meg påpekte at "shit, det var litt av noen innsikter du kom med der".

Mine andre soppturer har på mange måter bare vært en tilknytning til naturen, alt-et, og dette har satt i gang mange tanker, inspirert og stokket om tankene mine for godt, til noe fantastisk mye bedre. Jeg har blitt langt mer oppmerksom på forandringer i meg selv, både store og små, og ser meg selv mye mer distansert enn før, på en bedre måte. Jeg har også blitt "friskere" rent mentalt, etter å lenge ha slitt med mange mange små problemer grunnet en trøblete ungdomstid. Selvinnsikten stiger rett og slett. Men det er viktig å ikke ønske å bli en "knower" av disse stoffene, det er kun inspirasjon, ikke svar, det nærmeste man kommer er en filtrert sannhet (som alltid er tilgjengelig, selv uten sopp). Man vil gjerne også møte på spørsmål som man aldri kan gi svar på. Disse må man ha en evne til å legge fra seg.

Om man følger alle tankemønstre som blir startet på et psykedelika, så ender man garantert opp som spinn hakka galen i løpet av livet. Som mentalmelt sier så gjelder det å ha evnen til å tenke kritisk i alle situasjoner.

Man blir forresten ikke automatisk "smartere", innsiktsrik eller opplyst eller hva man nå enn skal kalle det av psykedelika, dette er et mål man setter seg før turingen, og det krever mye lesing, samtale (helst med andre psykonauter) og innsats. Det er fullt mulig å bruke f.eks LSD som et rave-dop på samme måte som knips og annet ulumsk dritt.

Til slutt så vil jeg si at det er desverre er vanskelig å forklare dette for en person som aldri har prøvd det ut selv før, man ser selv først i etterkant hva "alle de andre" snakket om - til forskjell fra psykotiske personer, som jeg tviler sterkt på at ser det samme, selv med den samme typen psykose.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Jeg ser klart skepsisen din, og det er bra du graver godt i dette emnet før du kaster deg ut i psykedelika.

Jeg vil ta for meg en del av trippingen som flere kjente psykonauter har snakket om.
Hjernen lærer seg i løpet av få år å sortere alle intrykkene man får, Lukter, syn, smak etc blir sortert, tolket og lagret.
Psykedelika, har en måte å åpne disse "sperrene", disse innlærte måtene å tolke sanseintrykkene.
Det er her man kan få god selvinnsikt, man er ikke innlåst i egoet sitt, man har nesten glidd tilbake til barnestadiet, undrende, objektiv og nyskjerrig. Men dette kan også lede til at man tror man har en spirituell kontakt med en bordlampe. Noe som kan virke utrolig intimt og vakkert der og da, det kan også gi deg et mer romantisk syn på bordlamper i ettertid.
Noe som selvfølgelig ikke er viktig den ene eller andre veien, folk har god fantasi uten psykedelisk bruk.

Som rottegift påpeker, man blir ikke automatisk "altvitende", nå som jeg tenker meg godt om så fikk jeg bare en følelse av å ha opplevd noe spesiellt den første gangen jeg trippet. Som om jeg var en del av noe som ikke alle andre rundt meg var, vi var annerledes, kall oss hva du vil, "psykonauter", "syrehoder". Jeg brydde meg ikke, navnet har lite å si, noe av det første du innser på en god tripp er hvor avleggs menneskelig språk er, hvor fantastisk lite kapabelt det er til å reflektere våre følelser og sinnstemninger.

Klart man opplever alt det fantastiske man kan på en tripp i ettertid, men den første gangen er særdeles spesiell, den første turen til et "annet sted". Senere er man på besøk til det samme kjære stedet, som er like koslig, men ikke like spesiellt som den første gangen.

Jeg vil også understreke at afterglow'en er den tiden, når de ville tankemønstrene har lagt seg, at man begynner å få grep om hva man har opplevd under turen. Man har en fot i den virkelige og en annen i den psykedeliske verden.

Jeg føler at det jeg har rablet ned her er totalt usammenhengende, og det får meg igjen til å tenke på hvor dårlig egnet språket vårt er til å forklare denne slags kraftige emosjonelle opplevelser. Som nevnt før: Det er ekstremt vanskelig å forklare for en som ikke har prøvd det, men jeg håper du fikk noe ut av teksten.
Det er muligens den beste redegjørelsen jeg har sett i forhold til skrevne ord, Veldig bra Dodecha! Jeg mener at mennesket har distansert seg såpass fra naturen og vår rolle i økosystemet at psykedelika er mer relevant nå en før. Vi har bygget opp "falske idealer" som f eks materialisme, ekstrem forfengelighet, frykt for andre medlemmer av vår egen rase og godt gammeldags hat. Mennesket nådde en destruktiv fase når atomvåpen ble skapt og et globalt våpenkappløp startet.
Når man ser på samfunn som gjennom historien har benyttet seg av psykedelika, er det små og tradisjonstro samfunn som f eks amerikanske urinnvånere og afrikanske stammesamfunn som dukker opp. Mennesker som har eksistert i pakt med hverandre og naturen. Psykedelika var ofte et konfirmasjonsrituale hos dem, en overgang inn til voksenlivet. Bwiti-stammen i afrika og deres ibogain er et fint eksempel.
Når jeg bruker psykedelika føler jeg at jeg kommer i pakt med naturen og klarer å se gjennom falske konsepter som grådighet, bredere bevissthet rett og slett. Første gang jeg inntok LSD føltes det som om jeg mistet mange gamle tvangstanker som rasefordommer og ble fylt med en aksept for den jeg og andre er. Albert Hoffman stod på sitt, Psykedelika er en form for sjelelig medisin som kan motvirke distanseringen fra det menneskelige og det er jeg veldig enig i. Tørsten etter ekspansjon, rikdom og troen om at man er guds utvalgte folk, mens hedningnaboen skal brenne har kun etterlatt oss med en sabotert klode og et drøss med blodige konflikter
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Jeg føler at det jeg har rablet ned her er totalt usammenhengende,
Vis hele sitatet...
ikke i det hele tatt faktisk

Sitat av Dodecha Vis innlegg
og det får meg igjen til å tenke på hvor dårlig egnet språket vårt er til å forklare denne slags kraftige emosjonelle opplevelser.
Vis hele sitatet...
Her har du nok veldig rett tho. Prøv for eksempel å forklare en farge, uten å nevne navnet til fargen


Men anyways, vil bare få benytte muligheten til å beskrive noe jeg opplevde etter inntak av THC for en stund tilbake siden. Skal prøve å forklare det så godt jeg kan.

Vi mennesker klarer jo ikke å beregne tid lenger enn det vi selv har levd (eller husker). Hvis noen forteller meg at ditt eller datt kommer til å skje om 50 år, vil ikke jeg ha noe som helst begrep om hvor lenge det er til, da jeg ikke har noe å sammenligne med.

Hvis du forteller meg at noe skal skje om 2 år derimot, vil jeg ha en ganske god peiling på hvor lenge det vil føles ut for meg.

Så var det den gangen at jeg var ganske så kake på noe hasj, da jeg begynte å tenke over dette med tid og sånn, at det plutselig, på en måte, gikk opp for meg hvor lang tid, f.eks. 10 000 år er.

skal prøve å forklare nøyaktig hvordan jeg tenkte.

Hvis du tenker deg at hvert enkelt individ, lever sitt eget liv, og la oss si at de lever i 80 år. Så har de nøyaktig den samme oppfatningen av tid, som det jeg, og alle andre har. Og når 80 år virker så ekstremt lenge. Og når alle de som har levd før meg, har levd i samme tempo som meg, så er 10 000 år ekstremt, ekstremt lenge.

vet ikke om jeg forklarte det så veldig godt, eller om det har så veldig mye med topicen å gjøre. Kan heller ikke si at jeg har fått noe større selvinnsikt eller noe ut i fra det, men jeg synes nå ihvertfall at det var en veldig kul opplevelse. Har hatt andre sånne "moments" før på hasj med andre temaer.

Men dette er jo selvfølgelig bare den egenskapen THC'en har, at den gjør veldig mye, veldig mye mer imponerende enn det det er i nykter tilstand.

Men jeg lurte, er det noe sånn som dette dere tenker på når det gjelder utvidet bevissthet? I større grad da (selvfølgelig)?
Sist endret av Gamgee; 13. desember 2008 kl. 14:46.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Cannabis er klart psykedelisk i riktige doser og kvalitet, og ja, jeg kan kjenne liketstrekk mellom tankespinnet man får på potent sativa pot og f.eks LSD/Sopp.

Dette med tidsundringen din fikk meg til å tenke på kapittelet i pihkal der shulgin røyker noe hasj og får litt panikk når hans tidsoppfattelse endres ganske mye. Han ender opp med å ringe en kollega av seg og får snakke med kona. Han får henne til å ta tiden mens han går ut på kontoret sitt og henter noe papir. Oppfattelsen hans var at det tok opp mot en time å gjøre dette mens i virkeligheten tok det 3-5 minutter.
Jeg har selv nokså mye erfaring med cannabis, og vil føye meg inn i rekken av de
som innser at dette faktisk er et psykedelisk stoff. Mange av mine "turer" på
denne planten har gitt meg opplevelser for livet, både i positiv og negativ forstand.
Som Semjuel sier kan man diskutere om et enkelt sanseinntrykk, eller hele ens
bevissthet, er "utvidet" eller "forvrengt". Hvis man nå skal bruke disee begrepene
vil jeg si at jeg har opplevd både forvrengninger, som når man føler man har en
ekstra arm, eller kjenner brystet "knuses" av vekten fra klærne man har på seg, men
også utvidet bevissthet, som da jeg fikk markant bedret langtidshukommelse i flere
dager etter en cannabisopplevelse. Når dette er sagt, så er ikke en utvidelse av bevisstheten
nødvendigvis "bedre" eller mer verdt en en forvrengning. Dette er jo
bare begreper vi har laget oss, og betyr ingen ting i det store og hele.

Man kan lære av alt, være seg forvrengninger, utvidelser eller andre endringer
i ens bevissthet. Alle opplevelser kan være verdifulle. Dette er imidlertid forutsatt
at man, som tidligere nevnt i tråden, klarer å reflektere over det man har opplevd
og ikke tar alle spontane innskytelser for sannheter. Dette handler om bruk/misbruk.
Ikke overdriv bruken. Ta deg tid til å lande før du letter igjen. Psykedelika, selv cannabis,
er ikke noe man burde bruke daglig. I alle fall ikke om man ønsker å lære noe
underveis.

Jeg har opplevd mye med psykedelika (i hovedsak cannabis) og angrer ikke på noe,
selv om jeg har hatt ubehagelige, direkte negative og tilsynelatende meningsløse
opplevelser. De har formet meg til den jeg er i dag, og det er jeg glad for.
I utrykket "utvidet bevisthet" legger jeg at man oppfatter mer av virkeligheten enn til vanlig. Som i at vi i utgangspunktet kun får med oss en minimal del av informasjonen som "flyr forbi i tiden".

For å bruke et eksempel fra en litt tvilsom film om emnet: Det du er bevisst på er som lyset fra en lommelykt som treffer en enorm mørk flate som representerer hele virkeligheten. Klarer du å øke radiusen på lyssirkelen på flaten utvider du bevisstheten. Flytter du lyssirkelen endrer du bevisstheten. Denne filmen opererte med tall som at vi fikk med oss ca 200 000bits av 4 mrd mulige bits. Hvor de har fått disse tallene fra kommer ikke frem så hvem veit, men skal man tro på utvidet/endret bevissthet så må det jo være noe man ikke får med seg til vanlig.

Akkurat hva psykedelika gjør med denne lyssirkelen har ikke jeg svaret på, men noe er det, og subjektivt kjennes det for meg stort sett som en blanding av endret og utvidet. Virker som jeg "griper om mer" men det er jo visse ting man mister totalt grepet om under en tur også.

Det er jo også en mulighet at vi oppfatter alt, og at psykedelika kun forvrenger virkeligheten, og det er egentlig umulig å bevise noe 100% den ene eller andre veien såvidt meg bekjent. Men det er vanskelig for meg å tro at det ikke er noe mer en det som er foran øya mine, sett i lys av mine erfaringer med psykedelika.
Sist endret av DeMenT; 17. desember 2008 kl. 19:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Må si jeg kjenner meg igjen i flere av beskrivelsene, til tross har jeg bare benyttet cannabis og ikke brukt det på en stund. Likevel føler jeg at jeg har en mye bredere bevisthet enn de jeg omgås med til daglig. Jeg tenker mye på eksistans og min egen virkelighet.

Er ikke dette bare en annen måte å forklare filosofering på?
Men jeg startet ikke å filosofere så heavy før litt etter jeg nå tok en pause fra cannabis (snart et år). Også hatt sånne "åpenbaringer" under bruk av cannabis.
Dette har også ført til perioder med depresjon, men pga "utvidet bevisthet" har jeg kommet meg lett ut av depresjonen.
▼ ... over et år senere ... ▼
Interessant å lese postene deres. Må si meg enig i med mye av det som har blitt skrevet. Selv har jeg lært å ta livet litt mer med ro etter av jeg trippet. Jeg har endelig virkelig forstått hvor ufattelig kort livet er, og at det ikke er noen som helst grunn til å henge seg opp i de "små problemer" man støter på underveis. For når alt kommer til alt har det ingenting å si.

Som Semjuel skrev, så har menneskene en veldig kort levetid, det virker bare så langt fordid vi ikke kan sammenlikne det med noe. Jeg selv tenkt dette utallige ganger når jeg er høy, og jeg synes det er veldig fasinerende. Jeg pleier å se for meg en tidslinje fra jordas opprinnelse for ca 6 mrd pr siden og kanskje 1-2 mrd år fremover fra nå, og tenke over at livet mitt bare er en mikroskopisk prikk på den linjen. Og det får meg som regel til å forstå hvor viktig det er å ha det gøy så lenge man lever, og ikke la noe være uprøvd dersom man er nysjerrig.

Jeg føler også at jeg har fått det lettere med å akseptere alle typer mennesker etter at jeg trippet.