Ikke nødvendigvis. Det som er fellesbetegnelsen for en god løgn er at når den blir fortalt, så blir den fortalt så bra at du ville trodd det selv om du ikke visste bedre.

Poenget er at du skal føle at det er sannheten du forteller, ikke løgnen. Da vil det med en gang bli lettere å unngå fellene. Du forestiller deg selv at det faktisk har skjedd.

Føler det blir feil av deg å kalle noe for idioti, når samtlige psykologer som blir spurt om det faktisk er enig i at du skal prøve å overbevise underbevisstheten om at løgnen faktisk er noe som er sant.

Btw, kp for forslaget ditt uansett.