lsf har ganske rett.

En MEG bygger på et egentlig veldig kjent konsept, som han sier.
Devicer som gir mer energi enn en puttet inn blir kalt COP>1.0 devices. Et vannkraftverk gjør akkurat det samme; når en først har investert litt energi, altså arbeidet med å sette opp en dynamo med vannhjul, får en kontinuerlig tilbake energi fra omgivelsene, gratis. MEG'en utvinner sin energi fra vakuum, altså det en ofte ser framstilt som tomrommet mellom atomkjernen og elektronene som svirrer rundt. Dette er ikke egentlig tomrom, per kvantemekanikken, men i stedet en enormt komprimert form for energi som framtrer som "tomrom" fordi den "eksisterer i en annen dimensjon", for å si det enkelt. Utifra samme teori som ligger bak denne devicen finner en og at alle energiformer har sitt utgangspunkt i vakuum, men vi tenker som oftest ikke over det og bruker annenhånds energi som allerede har blitt omformet til en energiform vi kjenner og er vant med. Så den er hverken en evighetsmaskin eller får energien fra ingensteds. Energien utvinnes egentlig fra en permanentmagnet, men det er konfigurert slik at magneten igjen får potensialet sitt automatisk gjenopprettet fra vakuumet.

Hva prisen angår produksjonsmessig så bør den faktisk ikke være spesielt høy, om en kikker på patenten og ser hvilke deler en MEG krever. Jeg vet faktisk ikke hvor mye det nanokrystallinske materialet som brukes som ramme koster per meter, men det står og nevnt der at en pent sammensatt spole kan gjøre samme nytten. I så tilfelle er det høyst usannsynlig at det koster mer enn det er verdt, da resten av delene stort sett er styringskretsen og permanentmagneten.

Og ja. Jeg nevnte det tidligere; determinismen er ukomplett.
Den fungerer kun hvis den settes sammen med andre systemer, og determinisme og forutsigbare systemer er bare en ende av et spekter hvis andre ende er totalt kaos. Det er ganske ufrakommelig. I tillegg er det flere beviser for fri vilje enn mot den før noen kan kartlegge hele det menneskelige sinn som en mekanisk og fullstendig deterministisk funksjon, beskrive det fra begynnelse til slutt matematisk. Og det er vitenskapen i dag ikke en halv kvartedel på vei til å gjøre en gang, ikke blir det heller lettere av at menneskesinnet fortsatt er uobserverbart; en kan kun måle effektene av det så langt.
Og nei... det å finne ut at det utløses kjemikalier i hjernen når noen er sint eller forelsket er langt ifra et bevis på at følelser er kjemiske reaksjoner. Dessuten er den typen teorier også fullstendig utilfredstillende som kartleggingssystemer av menneskesinnet.

GreyWanker: fatt beskjeden implisert i ironien, sier jeg bare.