View Single Post
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Jeg ser klart skepsisen din, og det er bra du graver godt i dette emnet før du kaster deg ut i psykedelika.

Jeg vil ta for meg en del av trippingen som flere kjente psykonauter har snakket om.
Hjernen lærer seg i løpet av få år å sortere alle intrykkene man får, Lukter, syn, smak etc blir sortert, tolket og lagret.
Psykedelika, har en måte å åpne disse "sperrene", disse innlærte måtene å tolke sanseintrykkene.
Det er her man kan få god selvinnsikt, man er ikke innlåst i egoet sitt, man har nesten glidd tilbake til barnestadiet, undrende, objektiv og nyskjerrig. Men dette kan også lede til at man tror man har en spirituell kontakt med en bordlampe. Noe som kan virke utrolig intimt og vakkert der og da, det kan også gi deg et mer romantisk syn på bordlamper i ettertid.
Noe som selvfølgelig ikke er viktig den ene eller andre veien, folk har god fantasi uten psykedelisk bruk.

Som rottegift påpeker, man blir ikke automatisk "altvitende", nå som jeg tenker meg godt om så fikk jeg bare en følelse av å ha opplevd noe spesiellt den første gangen jeg trippet. Som om jeg var en del av noe som ikke alle andre rundt meg var, vi var annerledes, kall oss hva du vil, "psykonauter", "syrehoder". Jeg brydde meg ikke, navnet har lite å si, noe av det første du innser på en god tripp er hvor avleggs menneskelig språk er, hvor fantastisk lite kapabelt det er til å reflektere våre følelser og sinnstemninger.

Klart man opplever alt det fantastiske man kan på en tripp i ettertid, men den første gangen er særdeles spesiell, den første turen til et "annet sted". Senere er man på besøk til det samme kjære stedet, som er like koslig, men ikke like spesiellt som den første gangen.

Jeg vil også understreke at afterglow'en er den tiden, når de ville tankemønstrene har lagt seg, at man begynner å få grep om hva man har opplevd under turen. Man har en fot i den virkelige og en annen i den psykedeliske verden.

Jeg føler at det jeg har rablet ned her er totalt usammenhengende, og det får meg igjen til å tenke på hvor dårlig egnet språket vårt er til å forklare denne slags kraftige emosjonelle opplevelser. Som nevnt før: Det er ekstremt vanskelig å forklare for en som ikke har prøvd det, men jeg håper du fikk noe ut av teksten.