spelley: En atombombe blir til å begynne med utløst vha en konvensjonell sprengladning, men den må være ganske nøye kontrollert.

Det første du må forstå (og som også selvsagt gjelder i dag) er hvordan en kjernefysisk kjedereaksjon skjer:
Et uranatom spaltes, og gir fra seg tre nøytroner, sammen med energi i form av varme. Hvis nok av disse nøytronene treffer andre spaltbare atomer, spaltes disse på tilsvarende måte, og dermed er reaksjonen i gang. Mengden spaltbart materiale som skal til for å oppnå dette, kalles kritisk masse (K). Hvis det er for langt til andre spaltbare atomkjerner er det for få av dem som treffer noe til å holde reaksjonen i gang - man er "under kritisk masse".

Det kan godt hende at denne delen er litt utdatert, men dette var ca metoden den første ble utløst på: Det var en hul "ball" av spaltbart materiale (f.ex. uran), som var omgitt av vanlige sprengladninger. Når ballen var i sin opprinnelige form, så var det for stor avstand mellom uranet til at det oppnådde K. Derimot - når sprengladningene ble detonert NØYAKTIG samtidig, så ble uranet klemt sammen til en mye mindre ball, og kjedereaksjonen var i gang. Når dette skjer, så skjer det utrolig raskt, og du får en kjernefysisk eksplosjon.

Derimot - hvis sprengladningene blir utløst bare bittelitt feil, så blir ikke materialet presset sammen som planlagt, og dermed skjer aldri kjedereaksjonen.

Dette er ihvertfall grovt sett hvordan det fungerer, eller ihvertfall fungerte, det står mye bedre og litt mer dyptgående/korrekt forklart på den siden jeg linket til.

Du kan selvsagt også føre sammen materialet på andre måter enn en ball, men fremdeles gjelder det at det MÅ skje på "riktig" måte, ellers blir materialet revet fra hverandre før det når K. Grunnen til at man bruker sprengstoff til dette, er at det må skje utrolig fort, for at "nok" spaltbart materiale skal rekke å komme innen "rekkevidde" - hvis det er for lite av det som har rukket å komme sammen vil veldig lite av det spaltes, og det som er for langt unna (dvs noen decimeter unna) vil bare brenne opp istedet for å spaltes.

Ang. detonasjon av en atombombe "høyt oppe". Tja, det kommer an på hvor høyt. En atombombe detoneres gjerne i en "optimal" høyde, som gir maksimal effekt. Detoneres den lavere, blir det et mindre område som tar opp effekten. Derimot - detoneres den veldig høyt (over atmosfæren), så er det ikke nok materie (luft) til at det blir noen trykkbølge (som tross alt er det mest destruktive), og det blir bare stråling, som samtidig er såpass langt unna at det ikke er på langt nær like farlig. På bakkeplan vil effekten stort sett merkes som en EMP, altså en elektromagnetisk puls, som i bunn og grunn funker akkurat som du har sett i f.ex. the Matrix - den griller alt av elektronikk som ikke er skjermet bra nok, altså vil det f.ex. slå ut stort sett alt av kommunikasjon. Litt stråling som ikke er direkte sunt for mennesker blir det nok også, men ikke på langt nær noe i samme klasse som en atombombe som detoneres på bakkeplan eller i "optimal" høyde.

Blir ladningen utløst bare litt for høyt, så blir effekten også raskt mindre på bakkeplan.

Ah, der stod det ja - den andre metoden (istedet for ballen som imploderer/presses sammen), står det om her - http://science.howstuffworks.com/nuclear-bomb3.htm - "Gun-triggered". Her er det vel teoretisk mulig at en annen eksplosjon KAN utløse sprengladningen "riktig" hvis den andre eksplosjonen skjer i nøyaktig riktig retning, men det skal litt til for å si det sånn...

Her har du faktisk også en oversikt over ca hva som skjer innenfor forskjellige radiuser fra noen forskjellige detonasjoner... http://www.pbs.org/wgbh/amex/bomb/sf.../blastmap.html

Ikke akkurat hyggelig lesestoff.