Jeg støtter så absolutt disse synspunkter. Jeg har i grunnen vanskelig for å se på psykadelika som et rusmiddel, de utfordringene du møter skiller seg i ekstrem grad fra alle avhengighetsdannende kjemikalier. Jeg mener psykadelika skal brukes i perioder i livet der man befinner seg i harmoni med seg selv, i tider med ro og balanse, fortrinnsvis som (i hvert fall i utgangspunktet en "one time" opplevelse). Mine erfaringer er i stor grad knyttet til psilocybin som tilhører den mere snille gruppen av psykadeliske stoffer. Opplevelsene har likevel vært ekstremt grensesprengende, noen ganger har jeg blitt psykotisk (og jeg er psykisk sterk), jeg har opplevd himmelen og jeg har opplevd helvetet. Aller mest vil jeg si at pykadelika ikke er noe leketøy, du må være mentalt innstilt. Og som uttalt ovenfor, det er lurt å ha en god person du stoler på og som vil deg vel sammen med deg.

Du tar ikke psykadeliske stoffer for å ruse deg. Du tar dem for å forstå deg selv, forstå tilværelsen og livet på en måte som bøker ikke kan lære deg.