Vet ikke jeg. Jeg sitter inne med noen av de samme tankene selv.

Er i militæret, og har vært unna alt av stoffer (unntatt én joint på fylla, og én blåvalium (som jeg utrolig nok fikk på rullebladet)) i et år nå. Før jeg gikk inn røyket jeg jonas daglig, og tok meg en stripe innimellom. Men etter å ha vært "nyktern" i et år, nærmer jeg meg nå dimmisjon. Og jeg VET at jeg kommer til å ta en skikkelig kule fra og med den dagen jeg dimmer. Men er det virkelig verdt det? Jeg mener, jeg har sett frem til den dagen i ett helt forbanna år. Den dagen jeg kan sitte med bongen min igjen. Den dagen jeg kan ta meg en liten stripe. Den dagen jeg være tilbake til "the good old days".

Men er det verdt det? Før eller siden får jeg familie med kids og hele pakken, og da tror jeg nok jeg vil kutte ut alt, med unntak av alkohol selvfølgelig (burde ikke vært en selvfølge, men vi bor jo tross alt i Norge). Det jeg har lært er at så lenge man har en motivasjon til å la være, så klarer man det hvis man vil. Men den dagen den motivasjonen forsvinner, så skal det lite til før man er tilbake til gamle takter. But thats the life we choose to live!