Skrev sammen med en kamerat særoppgave om nasjonalisme for en stund siden, her er innledningen vår:

---

Introduksjon

”En nasjonalist er en forkjemper for nasjonal selvstendighetspolitikk. En person som legger stor vekt på de nasjonale interesser og den hjemlige kultur, tilhenger av sterkt selvhevdende nasjonal politikk, særlig av en kraftig utenrikspolitikk”. Fra Gyldendals fremmedordbok. Slik blir en nasjonalist beskrevet. Kan vi, Nordmenn kjenne oss igjen i en slik karakteristikk? Og i så fall, på hvilke måter og hvor i hverdagen dukker dette opp?

I denne oppgaven kommer vi til å fokusere litt på det negative aspektet ved nasjonalismen. Det er jo nettopp det folk tenker på når de hører ordet ”nasjonalisme”. Når man hører utsagn som ”Norge for Nordmenn”, som er et nasjonalistisk utsagn, trekker de fleste linjer til nazismen. Nasjonen har blitt definert som et forestilt, politisk fellesskap. Dvs. at selv om de fleste f. eks nordmenn aldri har møtt hverandre, har de et forestilt fellesskap mellom seg fordi de føler at de har en felles historie. Dette merker vi spesielt ved idrettsarrangementer hvor det er det kollektive norske ”vi” som vinner. Nasjonalister kan tolke dette slik at ingen andre en de som deler felles kultur og historie med nordmenn bør slippe inn i staten Norge. Dette kan være skummelt og fort lede til hat over de med en annen kulturell bakgrunn, nasjonalismens grunnbegreper kan lett mistolkes.

Nasjonalisme er et begrep som de siste årene blitt mye brukt. I den norske EU-debatten ble det forsøkt å skille mellom a) positiv og b) negativ nasjonalisme, og der "positiv nasjonalisme" var kjærlighet til sitt eget land uten å hate andre. Nasjonalisme ble sett på noe som positivt når landene i Øst-Europa ville bli selvstendige, men det er stor skepsis mot høyreekstremisters bruk av nasjonalisme i deres argumentasjon for å gjøre sine egne land etnisk rene. Den negative nasjonalismen vil si at ens eget land, folk og kultur er bedre enn andre og derved rettferdiggjør forskjellsbehandling.

Forståelsen av nasjonalismen i vår tid er avhengig av fortolkninger. Opplysning gjennom media og opplysning gjennom forskning gir forskjellige konklusjoner. Jeg tror at vi her finner grunnlaget for mye av det som i våre dager må kalles misbruk i tolkningene av nasjonalismens forutsetninger og følger. Massemediene kan bruke ”nasjonalist” for å karakterisere de som støtter opp om et udemokratisk militærdiktatur, eller om geriljagrupper som vil styrte et sittende styre med vold. Norske EU-motstandere, som mener Norge er best tjent med løsere politiske forbindelser til Brussel, har vært kalt nasjonalister. Sportsentusiaster som heier på Norge under vinter-OL er nasjonalister. Skeptikerne til en liberal innvandringspolitikk er nasjonalister. Tilhengere av en mer bevisst norsk kulturpolitikk er nasjonalister. Det samme er ”Skin Heads” som slåss med blitzere i Oslos gater. Vil ikke akkurat si at dette er å treffe spikeren på hodet når det gjelder karakteriseringen av den opprinnelige nasjonalist, men gode karakteristikker av dagens nasjonalist.

Nasjonalisme, nasjonalist o.l. har blitt utsvevende begreper som går lenger og lenger vekk fra opprinnelsen. Når man skal diskutere slike begreper må ta for seg et bredt spekter av tilfeller, fra dagliglivet, historien osv. Dette er grunnlaget for de neste tekstene.


Fasadenasjonalisten

En fasadenasjonalist er en person som er nasjonalist kun utvendig, på fasaden. Nesten alle nordmenn er fasadenasjonalister. Denne gruppen er ikke nasjonalister til daglig, men glimter til med en voldsom pro - Norge propaganda, minst én gang i året. Denne ene gangen i året er 17. mai. Hele Norges befolkning ikler seg nasjonaldrakt, stryker flagget og går ut for å feire innføringen av norsk grunnlov – symbolet på norsk selvstendighet som stat. Det går jo ikke an å bli mer nasjonalistisk spør du meg. Bortsett fra den andre gangen i året hvor Ola Nordmann glimter til; Han har fått besøk fra USA og benytter anledningen til å vise frem det ypperste av norsk kultur, de tingene som er med på å gjøre Norge til en nasjon. Jeg kan nevne i fleng; Holmenkollen, som symboliserer nordmannen – født med ski på beina, Frognerseteren, som symboliserer vikingen, det norskeste av det norske mener mange, selv om det vel så mye er et skandinavisk fenomen. Kanskje han tar turen til Bygdøy, der en rekke eksempler på Norsk suverenitet er utstilt. Han vender hjem til sitt laftede trehus med gress på taket hvor han stolt viser frem bindersen, el – bilen som står og lader i garasjen, sprayboksen og runder det hele av med å skjære en tynn skive brunost som han legger på et stykke kneip brød og serverer dent målløse amerikaneren mens han samtidig ønsker han god tur hjem.

Fasadenasjonalisten liker å glimte til som nasjonalist innimellom, frykter å bli omtalt som en og avstår ellers fra alt som heter nasjonalisme.

---

Vet ikke hvor spennende det var å lese det, men poenget vårt var vel mer eller mindre at det finnes ulike former for nasjonalisme. Syns ikke du burde være redd for å like "landet ditt", og syns heller ikke det er noe galt i å skrive det, så fremt du ikke rangerer Norge over andre land du trolig ikke har noen kunnskap om.

Har du teksten til sangen?

Edit: Slike temaer hører vel strengt talt hjemme i "samfunn og politikk"?