Må bare si at det kan være en form for selvforsvar også. Hvis man har blitt gaslighta tilstrekkelig i mange år av en utro og manipulerende partner som ikke svarer ærlig selv om man spør rett ut, på en en helt rolig måte, kan man knekke bra selv til slutt, det er også en form for vold å utsette noen for det. I den situasjonen kan man få traumer og begynne å tvile på seg selv til man ikke vet forskjell på opp og ned. Det er lett å si at man bare skal gå hvis man er så i tvil, men denne typen person er også ekstremt gode på å overbevise deg om de vil ha deg og bare deg og at man bare er forvirra. Når jeg havna i den situasjonen forsto jeg plutselig de damene jeg har kjent som ikke gikk fra voldelige typer, de blei antagelig utsatt for det samme psykiske også. Da jeg begynte å ane at jeg opplevde det for andre gang i livet var jeg noe sikrere men samtidig redd jeg var blitt paranoid av det forrige forholdet, og da var jeg like langt. Men jeg klarte ikke tanken på å leve igjennom det en gang til og da gjorde jeg det jeg aldri trodde jeg skulle og så i gjennom telefonen og pcn. Og det viste seg at jeg hadde rett, og kom meg ut av forholdet med en gang. Jeg stoppa med en gang jeg fant det jeg frykta var der, men det skal sies at det føltes skikkelig dritt å gjøre det, både da og nå, og jeg vil ikke anbefale noen å gå den veien. Jeg lærte rett og slett at overvåkning er en skikkelig negativ greie og jeg husker mens jeg lette både skyldfølelsen og en slags besettelse samtidig. Jeg holdt meg unna alt som åpenbart ikke var det jeg så etter, men det hjelper ikke mye. Det var like galt for det. Samtidig er det vanskelig å angre på det, for jeg vet at jeg sparte år av livet mitt fra et forhold som hadde gjort meg syk, men jeg ville heller aldri gjort det igjen fordi det er i mot alt jeg står for og det er bare galt og en følelse jeg aldri vil ha igjen. Jeg skjønner at det er lett å falle for fristelsen når alt er overvåka hele tiden uansett av myndigheter og bedrifter, men jeg tror ikke det er noe bedre at de driver med det, det kommer ikke til å ende et bra sted. Nå skjønner jeg at det er så enkelt som at hvis man ikke føler seg trygg i forholdet og er usikker så er det bedre å bare gå, for da er det ikke riktig forhold uansett. Og å begynne å gå igjennom andres ting er egentlig bare å utsette seg for enda mer smerte og gjøre seg selv til bad guy der det før bare var motparten som hadde gjort noe galt. Sier ikke det for å moralisere, bare et velment råd fra en som har vært der.