1. Alkohol, (som også gjør at jeg gir faen og tar alt mulig annet og. Men fyfaen som jeg elsker å drikke. Tror det er mye genetikk, så jeg må være veldig forsiktig med alkohol, og starter jeg og drikke skal jeg ha mer om jeg så må spørre alle jeg kjenner om å låne penger.
2. Diazer, hvite ufoer, det var og forsåvidt fortsatt er min største kjærlighet. Så benzo, utenom rivo pga jeg drikker, og har havna for mye på legevakta, rivo fucker meg opp på en helt latterlig sterkere måte enn et par diazer.
3. Anti depressiva, jeg klarer legit ikke slutte, fordi jeg vil bare dø, ingen motivasjon, føler ingenting samtidig som jeg overtenker alt, tør rett og slett ikke slutte.
4. Hasj, røyket nå fast i 13 år tipper jeg, skjønner fortsatt ikke at jeg er avhengig, men selvfølgelig er jeg det. Blir pissed/skikkelig hol på en abstinent måte når jeg prøver å gå en uke uten. Handler alltid og har alltid hasj.
5. amfetamin. Mye personlig og heftig depresjon etter et brudd, samtidig som vi tok mye drugs fra før og var vant med ting, endte med å være så drita at jeg skøyt, og jeg sitter i dette øyeblikk på en 0.6 justering, 4 år senere. Har egt hatt helt avsky fra det og ikke tatt på årevis, men da jeg tok en sniff merket jeg ingenting så da gikk det på sprøyta da. Heldigvis er dette svært sjeldent. Så at the moment er det amfetamin og diaz for å sove det går i. Har nå sagt de siste 3 gangene jeg har skutt at dette faen meg er siste gangen, men speed er bare et helt annet stoff når man justerer, og det er helt ødelagt for meg å ta det på noen annen måte. Så fuckings aldri gjør det om du har tenkt tanken. Har legit tatt mange gram i stumpen, sniffa og droppa og jeg er bare våken og bablete, føler null eufori og blir alltid skuffa, så speed er bare ødelagt for meg.

Alltid vært livredd heroin og opiater, fordi jeg har prøvd det og det er himmelsk, så jeg lot meg selv unngå å ta dette mer, føler heller ikke det er "Mitt type stoff". Jeg har angst og "hater" meg selv så alkohol, piller og speed er liksom favorittene, vil føle meg komfortabel og normal jeg. Så tar jeg drugs hele tiden og, som alltid går for langt.

Fin tråd, ønsker alle dere her lykke til med hva enn det må være. Det føles kanskje ikke sånn men det er faktisk du som bestemmer! Og man kan faktisk få til det aller meste om man virkelig vil Det suger, og jeg vil ikke slutte å ta ting, da kan jeg velge akk hvilket humør jeg vil være i til enhver tid.