På en måte ja. Men i så fall er også vanedannende stoffer som nikotin det, som de fleste prøver før cannabis. Det samme gjelder alkohol. Alle vanedannende stoffer, spesielt i ungdomstiden (før hjernen er “fullt utviklet”) har obskure effekter på fenomener som planleggingsevne, konsekvenstenkning, impulskontroll o.l. - samt selvfølgelig tilbøyelighet til vanedannelse. Hvor mottagelig man er for den slags påvirkninger har med gener og miljø å gjøre.

Hertil kommer et juridisk aspekt, hvorved cannabis, pr. nå i Norge, som “gateway” nødvendigvis er det til en sfære av andre ulovlig omsatte stoffer.

Og så kommer en side man kunne kalle “moralsk” - en del forveksler det med det juridiske aspektet ovenfor, eller endog de nevrokjemiske problemstillingene i første avsnitt. Vi innpodes en følelse av en “aura” ved mange fenomener, også kjent som ureflektert gruppementalitet - f.eks. er kommunisme bad, det gir en guffen følelse.

En nærmere undersøkelse ville ha avslørt den som en rasjonell politisk filosofi, lovens bokstav som i bunn og grunn arbitrær, er den enn tilknyttet et betydelig koersivt maskineri, og heroin og THC som to molekylære strukturer som deres vekselvirkning med vår biologiske struktur er betinget av.

Men det betyr ikke at et studium i farmakologi er en “gateway” til stoffbruk. Selv om det er det. Noe som kjennetegner den umodne hjernen er at den ikke er rede til å fylle tomrommet etter moralen, skulle den fordufte, med fornuft (planleggingsevne, konsekvenstenkning, impulskontroll o.l.).